Sølvkre eller sølvfisk (Lepisma saccharina) er eit lite insekt som høyrer til børstehalane. Dei vaksne dyra er mellom 7 og 12 mm lange.
Kroppsforma er noko flattrykt, langstrekt og smalar av bakover. Kroppen er dekt av små, blanke skjel, og bakarst har dyret tre lange haletrådar.
Sølvkreet trivst best på varme stadar med høg luftfuktigheit, og ein finn dei gjerne på badet og på kjøkkenet. Dei er lyssky, og kjem fram om natta for å ete. Med typiske raske, buktande/symjande rørsler rømmer dei frå lyset når ein t.d. kjem inn på badet, difor har dei fått namnet «sølvfisk» på folkemunne. Om dagen gøymer dei seg vekk i sprekkar, under golvfliser og golvbelegg, under kjøkkenbenkar, bak fliser og panel osb. Dyra et alle slags stivelses- og sukkerhaldige stoff som brødsmular, mjøl, såperestar, tapetklister osb. Dei et òg proteinhaldige stoff som t.d. døde insekt. I tarmen har sølvkreet enzym som gjer at dei òg kan fordøye papir. Dette gjer at dei i nokre tilfelle opptrer som skadegjerarar i museum og arkiv ved at dei t.d. gneg seg inn i bøker og frimerkesamlingar.
Sølvkre (Lepisma saccharina) et lite, dråpeformet og litt sølvfarget insekt. Disse små, flate dyrene kan lett gjemme seg i sprekker og lignende. Det er et nattaktivt insekt, det vil si at det er lyssky og aktivt i mørket. Det har tidligere blitt regnet til børstehalene, som senere har vist seg å være en parafyletisk gruppe, og klassifiseres i dag under insektene.
De voksne dyrene er mellom 7 og 12 mm lange. Sølvkre er et vingeløst insekt og kroppsformen er dråpeformet, noe flattrykt, langstrakt og jevnt avsmalnende bakover. Kroppen er dekket av små, blanke skjell, og bakerst har dyret tre lange haletråder.
Sølvkreet trives best på varme steder med høy luftfuktighet, og finnes gjerne på bad eller på kjøkken.
Det er en vanlig misforståelse at sølvkre ikke kan klatre på loddrette flater. Sølvkre har samme evnen til å klatre som eksempelvis skjeggkre. Men sølvkre holder seg aller helst på gulvnivå, da de er mer avhengig av fukt enn hva eksempelvis skjeggkre er. Og tilgangen på fukt er ofte best på gulvet.[1]
De kommer frem i mørket (om natten) for å spise på alle slags stivelses- og sukkerholdige stoffer som brødsmuler, mel, såperester, tapetklister osv. De spiser også proteinholdige stoffer som f.eks. døde insekter. Om dagen gjemmer de seg bort i sprekker, under gulvfliser og gulvbelegg, under kjøkkenbenker, bak fliser og paneler osv. De rømmer fra lyset om man kommer inn på badet og slår på lysbryteren. Flukten er hurtig med typiske raske, buktende / svømmende bevegelser, derfor har de fått navnet «sølvfisk» på folkemunne.
I tarmen har sølvkreet enzymer som gjør at de også kan fordøye papir. Dette gjør at de i noen tilfeller opptrer som skadegjørere i museer og arkiver ved at de gnager seg inn i bøker, frimerkesamlinger m.m.
I Norge forekommer sølvkreet nord til Vadsø og i Finnmark, blant annet i Lakselv og Karasjok, men de er også observert i Oslo, Østfold, Rogaland (Forus, Hillevåg og Mariero) og relativt vanlig på Sørlandet (Kristiansand - Flekkefjord)
Sølvkre (Lepisma saccharina) et lite, dråpeformet og litt sølvfarget insekt. Disse små, flate dyrene kan lett gjemme seg i sprekker og lignende. Det er et nattaktivt insekt, det vil si at det er lyssky og aktivt i mørket. Det har tidligere blitt regnet til børstehalene, som senere har vist seg å være en parafyletisk gruppe, og klassifiseres i dag under insektene.
