Pattedyr (Mammalia) er ein dyreklasse innan zoologien som høyrer til virveldyra. Det finst over 5 000 nolevande artar av pattedyr, mellom anna mennesket, og ein finn representantar for klassa i nær sagt alle økosystem på jorda. På grunn av storleiken til dei fleste pattedyra utgjer dei ein vesentleg del av biomassen i dei fleste lokale faunaer.
Det finst ei rekke felles kjenneteikn hos pattedyr:
Pattedyra stammar frå amniote krypdyr. Strukturar av øvre delar av kraniefunn har gjort det mogleg å identifisere tre hovudgrupper som byrja spalte seg av i karbontida i Paleozoikum:
Synapsidane var kjenneteikna med eitt par opningar i kranietaket for feste av tyggemusklar. Dette var òg den første gruppa av amniotar som spreidde seg til landjorda. Dei første synapsidane utvikla seg vidt ut i herbivore og karnivore former som har fått samlenamnet pecylosauriar.
Frå ei anna tidleg gruppe av karnivore synapsidar kom dei første forløparane til pattedyra, therapsidane. Desse var den einaste gruppa av synapsidar som overlevde Paleozoikum og utvikla seg vidare. Dei fleste var små, men nokre var opp til fire meter. Therapsidane er dei første med ein effektiv gange på meir rette ekstremitetar festa under dyret. Sidan stabiliteten vart redusert når dyret heva seg over bakken, utvikla cerebellum (muskelkoordineringssenteret) i hjernen seg mykje. Kranieform og muskelsystemet i kjeven forandra seg mot auka effektivitet i næringsopptaket.
Therapsidane utvikla seg i talrike herbivore og karnivore former, men dei tidlegaste formene døydde ut i den store utdøyingsperioden i enden av perm. Tidlegare vart pelycosauriar og therapsidar omtala som «pattedyrliknande krypdyr», men dette gjer ein ikkje lenger sidan dei ikkje er ein del av den eigentlege krypdyrlinja.
Ei therapsid gruppe av kjøttetande og pattedyrliknande krypdyr som overlevde inn i mesozoikum var cynodontane (Cynodontia). Desse utvikla fleire nye trekk som ein finn att hos pattedyr av i dag, mellom anna viktige endringar i skjelettet og sekundært ganetak som gjorde det mogleg å puste sjølv om det heldt eit byttedyr i munnen, togg mat eller saug mjølk av mora. Innanfor den mangfaldige cyodontforgreininga var det ei lita gruppe kjøttetarar kalla trithelodontider som likna mest på dei etterfølgjande pattedyra.
Dei første pattedyra som utvikla seg i sein trias var små spissmus-liknande dyr med stort kranium, kjeve med ny form og ein ny type difydont tannsett der tennene berre vart skifta ut ein gong. Til samanlikning hadde dei tidlegare og meir primitive amniotane eit polyfyodont tannsett med kontinuerleg utskifting av tennene gjennom heile livssyklusen. Den forandra kjeveutforminga resulterte i at enkelt knoklar frå kjeveopphenget vart vidare redusert og hamna til slutt i mellomøret som øyreknoklar. Ein reknar med at dei første pattedyra var endoterme, men med lågare kroppstemperatur enn dei moderne placentale pattedyra.
Hår eller pels hadde ein viktig funksjon som isolasjon. Dette tyder på at talg- og sveittekjertlar må ha utvikla seg samstundes for å smørje håra og gi auka varmetap når det var naudsynt.
Ein trur dei tidlegaste pattedyra klekka ut ungane frå egg i lite utvikla form slik at dei var avhengige av morsmjølk, varme og skydd. Denne forma for reproduksjon ser vi i dag berre hos monotrematane nebbdyr og maurpiggsvin.
Allereie midt i trias hadde dei tidlege pattedyra utvikla nesten alle dei nye trekka som ein finn hos moderne pattedyr. Det gjekk likevel nærare 150 millionar år før dei breidde seg ut i stort mangfald. Dette fenomenet trur ein skuldast at pattedyra i byrjinga levde «i skuggen av» dinosaurane. Medan dinosaurane var talrike og i stort artsmangfald, døydde alle grupper av synapside amniotar ut - med unntak av pattedyra sine forløparar. Dei spissmusliknande pattedyrartane som overlevde var sannsynlegvis nattlege arter.
Det var ikkje før i krit, og særleg i den seinare eocentida som byrja for 54 millionar år sidan, at den raske utbreiinga av dei «moderne» gruppene starta. Denne utviklinga i kenozoikum kan delvis forklarast med den store mengda tomme habitat som stod att etter dei utdøydde amniote gruppene mot slutten av krit.
Vilkåra for at desse gruppene av dyr greidde å utvikle seg i stor stil var at dei hadde stor rørsleevne, var endoterme, hadde utvikla ei form for «intelligens», var tilpassingsdyktige, fødde levande ungar som dei tok seg av (yngelpleie) og som ernærte seg av mjølk som hodyra sjølv produserte.
Det var ikkje lenger nok å legge egg i reir og la ungane skaffe seg føde frå det ytre miljøet som einaste reproduktive taktikk.
Klassifiseringa av dyr og planter har gjennomgått mange endringar etter Carl von Linné sin opphavlege taksonomi i Systema naturae frå 1735. For pattedyr nyttar lærebøkene i stor grad klassifiseringa til George Gaylord Simpson frå 1945 og McKenna & Bell sin revisjon av Systema naturae som vart etablert i 1997. Med moderne DNA-analyse har ein òg kunna finne ny informasjon om kva slektskap og opphav dei ulike artane har.
Tradisjonelt har pattedyr vore delt inn i dei følgjande tre underklassene:
Nemninga placentale pattedyr tyder «pattedyr med morkake», frå det latinske ordet for kake, placenta. Pungdyr har faktisk både livmor og morkake og ein har etterkvart kome fram til at skilnaden mellom pungdyr og dei andre pattedyra som føder levande ungar elles er liten. I moderne taksonomi er difor pungdyr og placentale pattedyr er slegne saman i ei felles underklasse Theria.
Ei moderne klassifisering av pattedyr i underklasser med tilhøyrande ordenar ser difor slik ut:,[1]
Wikimedia Commons har multimedia som gjeld: Pattedyr Pattedyr (Mammalia) er ein dyreklasse innan zoologien som høyrer til virveldyra. Det finst over 5 000 nolevande artar av pattedyr, mellom anna mennesket, og ein finn representantar for klassa i nær sagt alle økosystem på jorda. På grunn av storleiken til dei fleste pattedyra utgjer dei ein vesentleg del av biomassen i dei fleste lokale faunaer.
Pattedyr (Mammalia) er en delgruppe av virveldyrene som består av mer enn 5 000 arter, men verdens systematikere er langt i fra enige om hverken et eksakt antall arter eller slektskapet mellom mange grupper og arter som inngår i gruppen med pattedyr. Bedre og mer nøyaktige metoder og nye funn endrer dessuten forståelsen av mange undergrupper fra tid til annen. Man må derfor regne med endringer.
Pattedyr varierer kolossalt i både størrelse og livsform. De minste artene kan veie ned mot 3 gram (blant annet flaggermus) og de største opp mot 160 metriske tonn (blåhval). Noen kan fly, glidefly, svømme, løpe eller klatre, andre hopper rundt eller tilbringer hele eller store deler av livet i vann.
Pattedyrene deler tre særegne fysiologiske karakteristikker, ikke funnet hos andre dyr: Alle pattedyr har tre ben i mellomøret, hårvekst, og melkeproduksjon via omdannede svettekjertler kalt patter.[2][3] Så vidt man vet er blåhvalen det største pattedyret som noen gang har levd på Jorden. Patterdyr lever normalt i 1-70 år, avhengig av arten. Det er kjent at grønlandshval kan bli opp mot 200 år gammel.[4] Som en hovedregel kan man hevde at små arter lever kortere enn store arter, men det finnes også eksempler på annet, for eksempel flaggermus (Chiroptera) som kan bli mer enn 10 år gamle i vill tilstand.
De land i verden som har størst mangfold av pattedyrarter er Indonesia (670 arter), Brasil (648 arter), Kina (551 arter, inkludert Hongkong og Macao), Mexico (523 arter), og Peru (467 arter). Til sammenligning har Norge 75 arter, Sverige 72 arter, Danmark 65 arter, og Finland 62 arter.[1]
Pattedyras atferd varierer mellom de mange ulike artene. Alle pattedyrhunner har en eller annen form for brunst, der egg utvikles og klargjøres for befruktning. En fundamental komponent er dessuten hunnenes utvida omsorg for eget avkom, som følge av den påfølgende dietiden etter nedkomst. Som varmblodige dyr kan man dessuten hevde at pattedyr generelt har et større energibehov enn kalblodige dyr av samme størrelse har, herunder også som regel en betydelig mer energikrevende atferd.
Pattedyr er kjennetegnet av en hel rekke evolusjonære nyvinninger som forekommer som homologier i alle gruppens medlemmer:
Pattedyrenes opprinnelse ligger blant de pattedyrliknende krypdyrene tilbake i jura. Siste felles stamart mellom de nålevende pattedyrene delte seg for ca. 150 millioner år siden opp i to arter. Den ene ga opphav til kloakkdyrene (Monotremata), den andre til de egentlige pattedyrene (Theria). Kloakkdyrene har bevart mange av egenskapene som også pattedyrenes stamart hadde. For eksempel legger kloakkdyrene egg og er utstyrt med en kloakk, som vil si at endetarmen, urinleder og egg- eller sædleder har en felles åpning.
I de egentlige pattedyrenes stamart oppstod flere egenskaper som man vanligvis forbinder med pattedyr generelt, men som altså ikke er til stede hos kloakkdyr:
De egentlige pattedyrene består igjen av to delgrupper, de placentale pattedyrene (med de fleste arter) og pungdyrene (med bl.a. kenguruer, koalaen osv.).
Mammalia 
Den videre inndelingen av både placentale pattedyr og pungdyr er fremdeles usikker. Pattedyrenes radiasjon skjedde såpass fort i slutten av krittperioden, at evolusjonære slektskapsanalyser så langt ikke har klart å besvare alle spørsmål. Den følgende listen, som gjengir slektskapsforholdene i hierarkisk skrivemåte, gir en oversikt over det som er klarlagt per i dag:
I løpet av de siste femhundre årene har minst 82 arter med pattedyr blitt utryddet.[5][6] Ifølge IUCN er dessuten omkring 22 prosent, mer enn 1 200 arter, enten truet av utryddelse i en eller annen grad eller også utryddet på verdensbasis.[1] Årsakene hevdes blant annet å være tap av habitat, gjennom ødeleggelser og fragmentering, introduksjon av fremmede arter og andre menneskeskapte problemer som truer pattedyrenes eksistensgrunnlag.
Pattedyr (Mammalia) er en delgruppe av virveldyrene som består av mer enn 5 000 arter, men verdens systematikere er langt i fra enige om hverken et eksakt antall arter eller slektskapet mellom mange grupper og arter som inngår i gruppen med pattedyr. Bedre og mer nøyaktige metoder og nye funn endrer dessuten forståelsen av mange undergrupper fra tid til annen. Man må derfor regne med endringer.
