Mussels

Muslingar er ei klasse blautdyr med todelte, symmetriske skal som er hengsla ved ryggen. Gruppa omfattar over 20 000 artar som finst både i ferskt, brakt og salt vatn. I Noreg kjenner me litt over 220 artar.

Skjel frå ulike muslingar.

Muslingar skil seg frå andre blautdyr mellom anna gjennom at hovudet er sterkt redusert og manglar augo og raspetunge. Dei lever av plankton og detritus dei filtrerer or vatnet med gjellene sine, og fører det til munnen med ein rad flimmerhår. Muslingar som ligg på botnen tek vatnet inn gjennom skalopningane sine, medan gravande muslingar pumpar det gjennom gjellene med to frie eller samanvaksne siphonar («sugesnablar»).

Evolusjonshistoria til muslingane er særs uklar, og har vore gjenstand for debatt i over 50 år. I dag brukar ulike kjelder ulike klassifiseringssystem å dela gruppa inn etter. Nokre brukar fysiske karakterar i skjelet som basis for klassifisering, andre meiner indre organ eller økologi er dei viktigaste trekka ein bør setja opp systematikken etter.

Muslingar er vanlegvis særkjønna, det vil seia at det finst ulike hann- og hoindivid.

Kjelder

• Moen, Frank Emil & Svensen, Erling: Dyreliv i havet - Nordeuropeisk marin fauna Kom forlag 2003
• Brusca & Brusca: Invertebrates Sinauer associates 2003
  Denne biologiartikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia gjennom å utvide han.