Bukfurede ormebløtdyr (Solenogastres) er en liten klasse med ørsmå ormelignende marine bløtdyr. Klassen blir ofte slått sammen med ufurede ormebløtdyr (Caudofoveata) til gruppen Aplacophora, men noen har regnet denne gruppen som parafyletisk.[2][3] Imidlertid tyder nå nyere forskning på at den allikevel kan være monofyletisk.[4][5] Ellers regner man med at gruppen med bukfurede ormebløtdyr omhandler av cirka 200 arter,[1] som deles videre inn i to overordener med to ordener i hver.
Ufurede ormebløtdyr mangler både skall og fot, men har i stedet ørsmå aragonittiske skjell med kalkrike små pigger (som kan være massive eller hule) som dyret bruker til å bevege seg med. Artene lever i sendimentene på bunnen og livnærer seg av organisk detritus. Skjellene kan arrangeres vinkelrett i forhold til hverandre på ytterhuden, så de former et slags skjelett. Omkring 80 prosent av artene har radula.
Inndelingen under følger WoRMS og er i henhold til Gofas & Garcia-Alvarez (2016).[6] Norske navn følger i hovedsak Artsdatabanken, men navn i parentes er kun uoffisielle beskrivelser.
Bukfurede ormebløtdyr (Solenogastres) er en liten klasse med ørsmå ormelignende marine bløtdyr. Klassen blir ofte slått sammen med ufurede ormebløtdyr (Caudofoveata) til gruppen Aplacophora, men noen har regnet denne gruppen som parafyletisk. Imidlertid tyder nå nyere forskning på at den allikevel kan være monofyletisk. Ellers regner man med at gruppen med bukfurede ormebløtdyr omhandler av cirka 200 arter, som deles videre inn i to overordener med to ordener i hver.
Ufurede ormebløtdyr mangler både skall og fot, men har i stedet ørsmå aragonittiske skjell med kalkrike små pigger (som kan være massive eller hule) som dyret bruker til å bevege seg med. Artene lever i sendimentene på bunnen og livnærer seg av organisk detritus. Skjellene kan arrangeres vinkelrett i forhold til hverandre på ytterhuden, så de former et slags skjelett. Omkring 80 prosent av artene har radula.