Bladfotkreps (Branchiopoda) er ein klasse primitive krepsdyr som hovudsakleg lever i ferskvatn. Det finst om lag 900 beskrivne artar over heile verda, og dei fleste liknar reker. Til gruppa høyrer slektene Daphnia og Artemia, som både er karakteristiske planktondyr og viktige som levandefôr for akvariefisk.
Den eldste kjende arten bladfotkreps har fått namnet Rehbachiella kinnekullensis og levde for 500 millionar år sidan. Han liknar Artemia, noko som har ført til at ein meiner artemidane er dei mest primitive medlemmane i klassa.
Bladfotkreps generelt sett er utstyrt med ei matgrop på buksida, som dei nyttar til å filtrera plankton or vatnet med. Ei samling uspesialiserte bein skapar ei vasstraum som går gjennom denne gropa, og som dyret tek ut mat og oksygen frå. Forskarar trur dette er den eldste livsforma til krepsdyra.
Ein reknar med at bladfotkrepsen oppstod i havet, men at berre dei som vandra opp i ferskvatn overlevde. At mange av dei er så godt tilpassa midlertidige vassamlingar og ekstreme tilhøve (t.d. saltsjøer) kan tyda på at dei har vorte utkonkurrerte av meir avanserte dyr i dei opphavlege leveområda sine. Dette har ført til liten kroppsstorleik og korte generasjonstider. Dei tre ordenane Anostraca, Notostraca og Conchostraca (sistnemnde er parafyletisk) inneheldt dei største bladfotkrepsane og reknast som dei mest primitive krepsdyra - dei fleste av dei er for treige og sårbare til å kunne overleva i vatn med fisk eller andre avanserte predatorar.
Små bladfotkreps, som vasslopper, klarar seg derimot særs godt i område med til dels særs høgt predasjonstrykk. Dei opptrer som dyreplankton i store tal av di dei er svært små, er særs fruktbare og har kort generasjonstid.
Bladfotkreps (Branchiopoda) er ein klasse primitive krepsdyr som hovudsakleg lever i ferskvatn. Det finst om lag 900 beskrivne artar over heile verda, og dei fleste liknar reker. Til gruppa høyrer slektene Daphnia og Artemia, som både er karakteristiske planktondyr og viktige som levandefôr for akvariefisk.
Den eldste kjende arten bladfotkreps har fått namnet Rehbachiella kinnekullensis og levde for 500 millionar år sidan. Han liknar Artemia, noko som har ført til at ein meiner artemidane er dei mest primitive medlemmane i klassa.
Bladfotkreps generelt sett er utstyrt med ei matgrop på buksida, som dei nyttar til å filtrera plankton or vatnet med. Ei samling uspesialiserte bein skapar ei vasstraum som går gjennom denne gropa, og som dyret tek ut mat og oksygen frå. Forskarar trur dette er den eldste livsforma til krepsdyra.
Bladfotkreps eller bladfotinger (Branchiopoda) er en stor gruppe (ofte fremstilt som egen klasse) av rekeliknende krepsdyr som hovedsakelig lever i ferskvann eller brakkvann - noen få arter lever i saltvann, og utgjør der en viktig bestanddel av dyreplanktonet, for eksempel flere slekter av vannloppene. Kroppslengden er vanligvis 1 - 10 cm. Bladfotkrepsene er delt inn i hovedgruppene «bladfotinger» og «tusenbeinkreps», og det finnes over 900 beskrevne arter.
Mange bladfotkreps lever i midlertidige vann og pytter, hvor eggene kan overleve lange tørkeperioder. De har evnen til å formere seg gjennom parthenogenese, dvs vekst fra ikke-befruktede egg. Eggene kan klekkes i vann og larvene brukes da ofte som mat i akvarium.[1] Bladfotkreps spiser ved å enten virvle opp materiale i vannet, eller skrape biologisk materiale av steiner eller havbunn. Noen av artene fanger andre levende organismer, blant annet de muslingrekene som lever i havet.
De vanligste tusenbeinkrepsene (Anostraca) er Artemia , og hele gruppen har langstrakt kropp uten hodepanser og svømmer på ryggen. Arten Lepidocaris rhyniensis er fossil, og ble første gang funnet i lag fra Devon i Skottland.[2] Gruppen av skjoldkreps (Notostraca) er sjeldnere, de har bredt hodepanser, og kan gjøre stor skade på rismarker. Gruppen av vannlopper (Cladocera) har uleddet panser på bryst og hale men ikke på hodet, og ben bare på bakdelen. De dominerer planktonmengden i ferskvann, er ofte bare 1-3 mm lange og maksimalt 18 mm, og de artene som kan svømme gjør det ved å bevege antennene. Noen få arter lever i saltvann. Den vanligste slekten av Cladocera er Daphnia. Gruppen av muslingreker (Conchostraca) har leddet panser som dekker hele kroppen, og har ben langs hele bryst- og bakkroppen. De lever bare i ferskvann.[3]
Av gruppen er det observert fem arter i ferskvann i Skandinavia av Sarsostraca, og noen mulige arter i Østersjøen av Cladocera. Sistnevnte omfatter en Haplopoda-art av slekten Leptodora, nemlig Leptodora kindti som lever i både Norge, Danmark, Sverige og Finland. En rekke arter av Eucladocera finnes i Skandinavia, men denne undergruppen regnes ikke lengre til bladfotkrepsene.[4]
Bladfotkrepsene kjennetegnes blant annet ved at bakpartiet (abdomen) er delvis eller helt sammenvokst med brystet (thorax). Antallet ben er varierende men ofte er de svært tynne og tallrike. Benene kan i visse tilfeller brukes til gassutveksling som en slags primitive gjeller. De viktigste kjennetegn er:[5]
Taksonomien til krepsdyrene er komplisert og under regelmessig revisjon ettersom ny innsikt vinnes. Det er generelt omstridt å fin-inndele organismer taksonomisk. Bladfotkrepsene ble før ca 2013 inndelt i fire grupper: «tusenbeinkreps» (Anostraca), «skjoldkreps» (Notostraca), «vannlopper» (Cladocera), og «muslingreker» (Conchostraca). Den forrige inndelingen fulgte av Martin og Davis[6], og Catalogue of Life.[7].
Etter en omfattende revisjon er bladfotkrepsene (2016) delt inn i to underklasser: «bladfotinger» (Phyllopoda) med undergruppene «skjoldkreps» (Notostraca) og «muslingreker» (Doplostraca), og videre underklasse tusenbeinkreps (Sarsostraca) med undergruppe Anostraca. Biologene bak WoRMS-databasen har systematisert de to nye underklassene, og dette vises nedenfor for å illustrere deres systematikk.[8] Siden Conchostraca ikke var monofyletisk er den i den nyeste systematikken (2016) fjernet som gruppe, og undergruppene er stort sett inkludert innenfor Diplostraca.[9] WoRMS-systematikken er brukt nedenfor for å illustrere både ny og gammel systematikk (utdødde grupper merket med †):
Nedenfor gjengis eldre taksonomi fra før 2013, med angivelse for enkelte grupper hvordan de ble behandlet etter den nye systematiseringen.
http://www.dinopets.no - FAQ info om bladfotkreps også kalt Triops.
Bladfotkreps eller bladfotinger (Branchiopoda) er en stor gruppe (ofte fremstilt som egen klasse) av rekeliknende krepsdyr som hovedsakelig lever i ferskvann eller brakkvann - noen få arter lever i saltvann, og utgjør der en viktig bestanddel av dyreplanktonet, for eksempel flere slekter av vannloppene. Kroppslengden er vanligvis 1 - 10 cm. Bladfotkrepsene er delt inn i hovedgruppene «bladfotinger» og «tusenbeinkreps», og det finnes over 900 beskrevne arter.
Mange bladfotkreps lever i midlertidige vann og pytter, hvor eggene kan overleve lange tørkeperioder. De har evnen til å formere seg gjennom parthenogenese, dvs vekst fra ikke-befruktede egg. Eggene kan klekkes i vann og larvene brukes da ofte som mat i akvarium. Bladfotkreps spiser ved å enten virvle opp materiale i vannet, eller skrape biologisk materiale av steiner eller havbunn. Noen av artene fanger andre levende organismer, blant annet de muslingrekene som lever i havet.
De vanligste tusenbeinkrepsene (Anostraca) er Artemia , og hele gruppen har langstrakt kropp uten hodepanser og svømmer på ryggen. Arten Lepidocaris rhyniensis er fossil, og ble første gang funnet i lag fra Devon i Skottland. Gruppen av skjoldkreps (Notostraca) er sjeldnere, de har bredt hodepanser, og kan gjøre stor skade på rismarker. Gruppen av vannlopper (Cladocera) har uleddet panser på bryst og hale men ikke på hodet, og ben bare på bakdelen. De dominerer planktonmengden i ferskvann, er ofte bare 1-3 mm lange og maksimalt 18 mm, og de artene som kan svømme gjør det ved å bevege antennene. Noen få arter lever i saltvann. Den vanligste slekten av Cladocera er Daphnia. Gruppen av muslingreker (Conchostraca) har leddet panser som dekker hele kroppen, og har ben langs hele bryst- og bakkroppen. De lever bare i ferskvann.
Av gruppen er det observert fem arter i ferskvann i Skandinavia av Sarsostraca, og noen mulige arter i Østersjøen av Cladocera. Sistnevnte omfatter en Haplopoda-art av slekten Leptodora, nemlig Leptodora kindti som lever i både Norge, Danmark, Sverige og Finland. En rekke arter av Eucladocera finnes i Skandinavia, men denne undergruppen regnes ikke lengre til bladfotkrepsene.
