Småflaggermusene (Microchiroptera) utgjør tilsammen gruppen Microchiroptera, under gruppen flaggermus. Beskrivelsen småflaggermus er litt unøyaktig da flere arter er større enn enkelte av Flygehunder. Småflaggermus er den mest tallrike av de to gruppene, både når det gjelder antall familier og antall arter.
Chiroptera (flaggermus, som er ei monofyletisk gruppe) har til nå vært delt inn i to underordener, basert på størrelse; Microchiroptera (småflaggermus) og Megachiroptera (flygehunder). Nye molekylære beviser antyder imidlertid at dette kan være feil. Megachiroptera og fem andre familier, som tidligere ble definert til Microchiroptera (Rhinopomatidae, Rhinolophidae, Hipposideridae, Craseonycteridae, og Megadermatidae), har blitt forslått inkludert i en ny underorden kalt Yinpterochiroptera. Resterende familier i Microchiroptera plasseres i Yangochiroptera.[1]
Generelt er småflaggermus fra 4 til 16 cm lang. Den største arten som lever i Europa er Nyctalus lasiopterus (sårbar[2]), som kan ha et vingespenn på opp mot 46 cm. Arten er kjent for å jakte på spurvefugler, noe som ellers bare er kjent fra asiatiske arter.[3] Arten lever ikke i Norge, men den er en nær slektning av storflaggermus (N. noctula) som finnes her (om enn i begrenset omfang).
Forskjellene mellom småflaggermusene og flygehundene er:
De fleste småflaggermus lever av insekter, frukt eller nektar. Noen av de største artene jakter i tillegg på fugler, firfisler, frosker eller til og med fisk. Vampyrflaggermus er en type småflaggermus som lever av blod fra store pattedyr. Disse lever hovedsakelig i Sør-Amerika.
Utdypende artikkel: Ekkolokalisering
Flaggermus er det mest kjente eksempelet for dyr som driver med ekkolokalisering. Alle småflaggermus driver med ekkolokalisering. Den eneste flygehunden som bruker ekkolokalisering er Rousettus, men på en annen måte enn småflaggermus.
Småflaggermus generer ultralyd via strupehode og sender ut lyden gjennom nesen eller munnen. Småflaggermus bruker frekvenser fra 4 000 til over 100 000 Hz, det menneskelige øret oppfatter til sammenlikning frekvenser mellom 20 og 20 000 Hz. De utsendte lydbølgene bruker til å undersøke omgivelsene, se hovedartikkelen om ekkolokalisering for detaljer.
Noen møll har utviklet beskyttelsesmetoder mot flaggermus. De hører flaggermusens ultralyd og står enten helt i ro, eller flykter. Som svar på denne forsvarsmekanismen kan flaggermus slutte å sende, eller redusere mengden ultralyd.
Det er tretten forskjellige arter flaggermus i Norge, alle småflaggermus.
Småflaggermusene (Microchiroptera) utgjør tilsammen gruppen Microchiroptera, under gruppen flaggermus. Beskrivelsen småflaggermus er litt unøyaktig da flere arter er større enn enkelte av Flygehunder. Småflaggermus er den mest tallrike av de to gruppene, både når det gjelder antall familier og antall arter.
