Middelhavsmunkesel (Monachus monachus) er en av to nålevende arter i slekten munkeseler (Monachus), som hører hjemme i selfamilien (Phocidae). Arten er ifølge IUCNs rødliste kritisk truet av utryddelse.[1] Totalbestanden teller trolig færre enn 600 dyr. Den finnes i Middelhavet og i nære strøk av Atlanterhavet utenfor Gibraltarstredet, sør til Krepsens vendekrets.
Middelhavsmunkesel blir omkring 2,4 m lang og veier typisk omkring 300kg (hunner) til 315kg (hanner) i snitt. Hannene har mørk brun til sort pels, mens hunnene er mer grålige i fargen. Undersiden er blek, nærmest hvit hos hannene. Pelsen er svært korthåret. Arten har kort, bred snute og relativt korte luffer med smale klør.
Middelhavsmunkeselen eter fisk (herunder ålefisker), mollusker og blekkspruter med mer. Det daglige inntaket utgjør ca. 3 kg med føde.
ringsel (Pusa hispida)
bajkalsel (Pusa sibirica)
kaspisel (Pusa caspica)
flekksel (Phoca largha)
steinkobbe (Phoca vitulina)
havert (Halichoerus grypus)
harlekinsel (Histriophoca fasciata)
grønlandssel (Pagophilus groenlandicus)
klappmyss (Cystophora cristata)
storkobbe (Erignathus barbatus)
weddellsel (Leptonychotes weddellii)
leopardsel (Hydrurga leptonyx)
krabbeetersel (Lobodon carcinophagus)
ross-sel (Ommatophoca rossii)
sydlig sjøelefant (Mirounga leonina)
nordlig sjøelefant (Mirounga angustirostris)
middelhavsmunkesel (Monachus monachus)
hawaiimunkesel (Monachus schauinslandi)
Kladogrammet over viser slektskapet mellom de eksisterende artene i selfamilien.[2]
Middelhavsmunkesel (Monachus monachus) er en av to nålevende arter i slekten munkeseler (Monachus), som hører hjemme i selfamilien (Phocidae). Arten er ifølge IUCNs rødliste kritisk truet av utryddelse. Totalbestanden teller trolig færre enn 600 dyr. Den finnes i Middelhavet og i nære strøk av Atlanterhavet utenfor Gibraltarstredet, sør til Krepsens vendekrets.
