Havål er ein stor ålefisk i havålfamilien. Han lever utelukkande i saltvatn, og finst frå Island og Trøndelagskysten til Senegal. Det er etter måten lite havål i norske farvatn.
Havålen vert ofte forveksla med store ålar, men er vanlegvis mykje større og har overbitt. Det er funne hoer som er nesten 3 meter lange, hannen vert vanlegvis ikkje meir enn 1 m. Mange hevdar at havålen er opphav til mytar om sjøormar og liknande.
Havålen er mørkegrå på ryggen, stundom med eit skjær av brunt, med gråkvit underside. Han manglar bukfinnar og reist (skjel) og har særs små gjelleopningar. Augo er store og ovale, medan vanleg ål har små og heilt runde augo.
Havål er vanlegast på steinbotn, men finst òg på sand. Dei lever stort sett på relativt grunt vatn (0-500 m), men det er funne eksemplar ned til 4000 m. Yngre individ lever grunnare enn vaksne.
Havålane jaktar om natta, hovudsakleg på fisk. Dei et òg noko blekksprut, krabbar, reker og muslingar.
Som mange andre ålefisk gyt havålen berre ein gong i livet. Alle havålar gjer dette på same stad: ved særs store djup vest i Middelhavet eller mellom Gibraltar og Asorane. Ei ho kan gyta opptil 8 millionar egg. Stort meir veit ein ikkje om korleis havålen formeirar seg.
Havål er ein stor ålefisk i havålfamilien. Han lever utelukkande i saltvatn, og finst frå Island og Trøndelagskysten til Senegal. Det er etter måten lite havål i norske farvatn.
Havål (Conger conger) er en svært stor åleart.
Den kan skilles fra vanlig ål på at den har overbitt. Ryggfinnen begynner over brystfinnene. De aller største eksemplarene blir opptil 3,0 m lange, men som regel er hunnene 1,5–2,0 m. Hannene er aldri over 1 m. Vekta kan bli 110 kg.
Havål finnes fra fjæra ned til 4000 m dyp, men som regel ikke dypere enn 250 m. Den lever på steinbunn og er en rovfisk som jakter på fisker, blekksprut og krepsdyr, for det meste om natta. Utbredelsen strekker seg fra Middelhavet, Svartehavet og Nordvest-Afrika til Midt-Norge og Island.
I 5–15 årsalderen blir havålen kjønnsmoden. Tarmene og andre indre organer forsvinner og kroppshulen fylles av kjønnsprodukter. Gytingen skjer på 3000–4000 m dyp i vestlige del av Middelhavet og i Atlanterhavet mellom Gibraltar og Azorene. Etter gyting dør de voksne fiskene.
Havål blir fisket kommersielt noen steder i Vest-Europa. Den tas med line eller som bifangst i forbindelse med annet fiske. Den er også en spennende sportfisk. Blodet er giftig, men giften forsvinner ved koking og steking.
Havål (Conger conger) er en svært stor åleart.
Den kan skilles fra vanlig ål på at den har overbitt. Ryggfinnen begynner over brystfinnene. De aller største eksemplarene blir opptil 3,0 m lange, men som regel er hunnene 1,5–2,0 m. Hannene er aldri over 1 m. Vekta kan bli 110 kg.
Havål finnes fra fjæra ned til 4000 m dyp, men som regel ikke dypere enn 250 m. Den lever på steinbunn og er en rovfisk som jakter på fisker, blekksprut og krepsdyr, for det meste om natta. Utbredelsen strekker seg fra Middelhavet, Svartehavet og Nordvest-Afrika til Midt-Norge og Island.
I 5–15 årsalderen blir havålen kjønnsmoden. Tarmene og andre indre organer forsvinner og kroppshulen fylles av kjønnsprodukter. Gytingen skjer på 3000–4000 m dyp i vestlige del av Middelhavet og i Atlanterhavet mellom Gibraltar og Azorene. Etter gyting dør de voksne fiskene.
Havål blir fisket kommersielt noen steder i Vest-Europa. Den tas med line eller som bifangst i forbindelse med annet fiske. Den er også en spennende sportfisk. Blodet er giftig, men giften forsvinner ved koking og steking.
