Brisling (Sprattus sprattus) er en fisk i sildefamilien. Den kan bli 10-16 cm lang, og fanges i store mengder langs Europas vestkyst, fra Norge til Portugal. En del av brislingen brukes som sardiner eller ansjos, alt avhengig av størrelsen. En betydelig del går også til fiskemelproduksjon.
Brislingfisket foregår i mai – juni og varer helt til høsten. Ryfylke-fjordene har mesteparten av fisket.
Fra begynnelsen av 1900-tallet var hermetikkindustrien i sterk vekst, og man trengte mere råvarer. Brislingen ble først fanget med «landnot». Rundt 1910 ble snurpenota tatt i bruk. Stavanger ble etterhvert kjent som Norges «hermetikkhovedstad», og denne «gullalderen» for byen varte frem til 1960-tallet da nedgangen satte inn for fullt. I dag foregår brislingfisket hovedsakelig fra slutten av august til midten av desember, mens det tidligere var et mer sommerfiske. Industrien har spesifikke krav til fiskens kvalitet, blant annet størrelse og fettinnhold. Dette blir hvert år sjekket forut for åpning av fisket, under det såkalte «prøvefiske». En fjord eller fjordavsnitt blir ikke åpnet for brislingfiske dersom fisken ikke holder mål med hensyn til kvalitet.
Fisket etter brisling på Vestlandet har vært dårlig de siste årene. Sildesalgslaget rapporterte i august 2008 at det er tatt opp vel 800 tonn brisling. I 2007 var fangsten bare 161 tonn.
Rieber & Søn-konsernet kjøper brislingen og selger den som King Oscar sardiner. Fiskerne får 5,50 kroner per kilo brisling som King Oscar henter med brønnbåt. Levert i Bergen får fiskerne 6,90 kroner per kilo.
Norsk juleansjos produseres av brisling som er litt større enn den som brukes til sardin-produksjon.
Brisling (Sprattus sprattus) er en fisk i sildefamilien. Den kan bli 10-16 cm lang, og fanges i store mengder langs Europas vestkyst, fra Norge til Portugal. En del av brislingen brukes som sardiner eller ansjos, alt avhengig av størrelsen. En betydelig del går også til fiskemelproduksjon.