Kystvrifuru (latin: Pinus contorta ssp. contorta) er en underart av vrifuru i furuslekten og furufamilien. Kystvrifurua vokser vilt i vestre deler av Nord-Amerika, staten Colorado og nord til grensen mot Alaska. Navnet kystvrifuru henspiller på den vestligste Stillehavs-varianten av bartrær hvor nålene sitter to og to og er vridde.
Treet blir opp til 25 m høyt, og har lang og smal trekrone som har svak kjegleform. Nålene er litt gulgrønne, og lukter litt sitron. Bladene er inntil 5-10 cm lange og greinene sitter lengre nedover stammen enn på vanlig furu. Konglene er litt skjeve. Kystvrifuru og vrifuru har glattere og mer grå bark enn furu, som løsner i små flak.
Kystvrifurua sprer seg i Amerika ved å gjemme frø i lukkede konglekapsler under skogbrann, for så å dominere det utbrente landskapet etter brannen som pionerart. I det tempererte Norden kan den formere seg uten skogbrann og har derfor spredt seg en del på Østlandet
De ulike variantene av vrifuru er:
Denne botanikkrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. Kystvrifuru (latin: Pinus contorta ssp. contorta) er en underart av vrifuru i furuslekten og furufamilien. Kystvrifurua vokser vilt i vestre deler av Nord-Amerika, staten Colorado og nord til grensen mot Alaska. Navnet kystvrifuru henspiller på den vestligste Stillehavs-varianten av bartrær hvor nålene sitter to og to og er vridde.
Treet blir opp til 25 m høyt, og har lang og smal trekrone som har svak kjegleform. Nålene er litt gulgrønne, og lukter litt sitron. Bladene er inntil 5-10 cm lange og greinene sitter lengre nedover stammen enn på vanlig furu. Konglene er litt skjeve. Kystvrifuru og vrifuru har glattere og mer grå bark enn furu, som løsner i små flak.
Kystvrifurua sprer seg i Amerika ved å gjemme frø i lukkede konglekapsler under skogbrann, for så å dominere det utbrente landskapet etter brannen som pionerart. I det tempererte Norden kan den formere seg uten skogbrann og har derfor spredt seg en del på Østlandet
