Nebbmunner (Hemiptera) er en orden av insekter. De suger ut næringen fra planter eller kroppsvæske fra dyr. Noen få arter suger blod fra pattedyr. Enkelte arter er skadedyr i jord- og skogbruk.
Det er i Norge funnet 1 209 arter, som fordeler seg med 758 arter av plantesugere og 451 arter av teger.[1]
Nebbmunner har det til felles at munndelene er sugende, og består av en flerleddet sugesnabel (rostrum).
De lever av plantesaft fra planter og trær, men også som rovdyr, der de suger ut kroppsvæske fra andre dyr.
De finnes på mange ulike leveområder (habitat). De fleste artene finnes i varmere strøk. Bare et fåtall finnes i Norge.
Nebbmunner har ufullstendig forvandling, overgang fra nyklekt larve til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere nymfestadier.
Et latinsk familienavn ender med ...idae, og et navn på en overfamilie på ...oidea.
Tradisjonelt var (er) gruppen nebbmunner delt i to underordener: plantesugere (Homoptera) og teger (Heteroptera).
underorden Plantesugere (Homoptera) underorden Teger (Heteroptera)
Nyere forskning og studier viser at denne måten å systematisk dele nebbmunnene opp i, er en parafyletisk inndeling. I nyere systematikk deles nebbmunner vanligvis i fire delgrupper. Den tidligere underordenen plantesugere (Homoptera) utgjør tre av delgruppene og tegene utgjør den fjerde delgruppen.
gruppe Plantelus (Sternorrhyncha) gruppe Sikader (Auchenorrhyncha) gruppe Coleorrhyncha gruppe Teger (Heteroptera)
Men det er uenigheter om inndelingen av nebbmunner. I 1995 lanserte Sorensen et al. (se kilde), en inndeling med bare tre grupper: plantelus, sikader og gruppen Prosorrhyncha, en egen delgruppe, med de to søstergruppene: teger og Coleorrhyncha.
Nebbmunner (Hemiptera) er en orden av insekter. De suger ut næringen fra planter eller kroppsvæske fra dyr. Noen få arter suger blod fra pattedyr. Enkelte arter er skadedyr i jord- og skogbruk.
Det er i Norge funnet 1 209 arter, som fordeler seg med 758 arter av plantesugere og 451 arter av teger.
