Rosefamilien (Rosaceae) er en viktig familie av blomsterplanter som omfatter 2500–3000 arter fordelt på 90–100 slekter. Mange av de mest kjente plantene som vokser i Norge tilhører familien.
De er ett- eller flerårige urter eller trær og busker. Bladene er nesten alltid spredte og kan være hele eller sammensatte; de har som regel akselblad. Blomstene er vanligvis tvekjønnede; de er endestilte og sitter enkeltvis eller i klaser, aks eller topper. Blomstene er som regel femtallige, men har mange pollenbærere. Begerblad, kronblad og pollenbærere er festet i kanten av blomsterbunnen og danner ofte en krukkeformet beholder rundt fruktknuten. Frukten er svært variabel og kan være en belgkapsel, akene, steinfrukt, kjernefrukt eller mer sjeldent en kapsel.[1][2][3]
Rosefamilien er utbredt over hele verden, men de fleste artene finnes i det holarktiske florariket i de tempererte strøkene på den nordlige halvkule. De er ikke vanlige i ørken eller tropisk regnskog, og i tropene forekommer de helst i fjellstrøk. Polylepis tarapacana vokser opptil 5100 moh. i Bolivia og er det treslaget som vokser høyest i verden.[4]
Denne familien omfatter svært mange nytte- og prydvekster som eple, pære, kirsebær, plomme, bringebær, jordbær, nype, multe, rose og spirea.
Den tyske botanikeren Wilhelm Olbers Focke publiserte i 1888 en oppdeling av rosefamilien som ble brukt i over hundre år. Focke mente at oppbygningen av fruktene var et viktig bygningstrekk for å bestemme slektskapsforholdene i gruppen. Familien ble delt i fire underfamilier: Prunoideae, Pyrinae, Spiraeoideae og Rosoideae.
Noen botanikere regnet Fockes fire grupper som egne familier: steinfruktfamilien (Prunaceae eller Amygdalaceae), kjernefruktfamilien eller eplefamilien (Malaceae), spireafamilien (Spiraeaceae) og en mindre rosefamilie. Andre botanikere plasserte ytterligere to grupper, Neuradoideae og Chrysobalanoideae, i rosefamilien.
I APG III-systemet er Neuradoideae regnet som familien Neuradaceae i ordenen Malvales og Chrysobalanoideae som familien Chrysobalanaceae i Malpighiales. Guamatela tuerckheimii er flyttet til en monotypisk familie i ordenen Crossosomatales. Kageneckia, Vauquelinia og Lindleya er flyttet til rosefamilien fra familien Quillajaceae.
Fylogenetiske studier basert på molekylærgenetikk har ført til en helt ny oppfatning av indre slektskap i familien. Den nye systematikken støttes av biokjemi, kromosomtall og hvilke sopper som vokser på bladene til de ulike gruppene. Prunoideae, Pyrinae og Spiraeoideae er nå samlet i én underfamilie, Amygdaloideae. Reinrose og noen beslektede arter er flyttet ut av Rosoideae til en nyopprettet underfamilie, Dryadoideae. En moderne oppfatning av slektskapsforholdene i rosefamilien er vist i kladogrammet nedenfor.[5][6][4]
mjødurtslekta (Filipendula)
bjørnebærslekta (Rubus)
Sanguisorbeae
roseslekta (Rosa)
Potentilleae
Colurieae
Amygdaleae
(tidligere Amygdaloideae sensu stricto, steinfruktfamilien)
Sorbarieae
Spiraeeae
Kerrieae
Exochordeae
Malinae
(tidligere Maloideae (eller Pomoideae) sensu stricto, kjernefruktfamilien)
Botanikerne er nå stort sett enige om hvordan rosefamilien skal avgrenses, men antall slekter er omstridt, for eksempel avgrensningene av mureslekta (Potentilla)[7] og asalslekta (Sorbus).[8] Hybridisering, polyploidi og apomiksis er vanlig og gjør at artsantallene blir usikre.[4] Asalslekta (Sorbus) har 100–200 arter, hagtornslekta (Crataegus) 200–1000 og bjørnebærslekta (Rubus) omfatter hundrevis, eller kanskje tusenvis av arter.
Følgende oversikt viser samtlige slekter og et utvalg av de vanligste artene i Norge. Norske navn følger Artsdatabanken. Systematikken følger Potter et al. (2007), men omfanget av slektene følger Artsdatabanken som splitter flere av Potters slekter.[5][6][9]
Rosefamilien (Rosaceae) er en viktig familie av blomsterplanter som omfatter 2500–3000 arter fordelt på 90–100 slekter. Mange av de mest kjente plantene som vokser i Norge tilhører familien.
De er ett- eller flerårige urter eller trær og busker. Bladene er nesten alltid spredte og kan være hele eller sammensatte; de har som regel akselblad. Blomstene er vanligvis tvekjønnede; de er endestilte og sitter enkeltvis eller i klaser, aks eller topper. Blomstene er som regel femtallige, men har mange pollenbærere. Begerblad, kronblad og pollenbærere er festet i kanten av blomsterbunnen og danner ofte en krukkeformet beholder rundt fruktknuten. Frukten er svært variabel og kan være en belgkapsel, akene, steinfrukt, kjernefrukt eller mer sjeldent en kapsel.
Rosefamilien er utbredt over hele verden, men de fleste artene finnes i det holarktiske florariket i de tempererte strøkene på den nordlige halvkule. De er ikke vanlige i ørken eller tropisk regnskog, og i tropene forekommer de helst i fjellstrøk. Polylepis tarapacana vokser opptil 5100 moh. i Bolivia og er det treslaget som vokser høyest i verden.
Denne familien omfatter svært mange nytte- og prydvekster som eple, pære, kirsebær, plomme, bringebær, jordbær, nype, multe, rose og spirea.
