Draketreslekta (Dracaena) er en planteslekt. I APG IV-systemet tilhører den underfamilien Nolinoideae i aspargesfamilien, men den har tidligere vært regnet til agavefamilien eller en egen draketrefamilie. I eldre systematikk tilhørte slekta den store liljefamilien.
Slekta omfatter ca. 110 arter, men hvis den nært beslektede Sansevieria inkluderes blir artsantallet omtrent 170. De er trær, busker eller halvbusker med enkel eller forgrenet stamme. Bladene er som regel avlange, og blomsterstanden er endestilt. Frukten er et bær med ett–tre frø.
De fleste artene vokser i tropiske strøk i Afrika og Asia. To arter finnes på Kanariøyene og Marokko, én i Mellom-Amerika og én på Cuba. Slekta kan deles i to grupper; en omfatter store trær som vokser i halvtørt klima, mens den andre omfatter busker som vokser som undervegetasjon i tropisk regnskog.
Dracaena draco og Dracaena cinnabari ble brukt til å produsere drageblod, en blodrød gummiharpiks som ble brukt til lakk og ferniss. Mange arter dyrkes som potteplanter.
Draketreslekta (Dracaena) er en planteslekt. I APG IV-systemet tilhører den underfamilien Nolinoideae i aspargesfamilien, men den har tidligere vært regnet til agavefamilien eller en egen draketrefamilie. I eldre systematikk tilhørte slekta den store liljefamilien.
Slekta omfatter ca. 110 arter, men hvis den nært beslektede Sansevieria inkluderes blir artsantallet omtrent 170. De er trær, busker eller halvbusker med enkel eller forgrenet stamme. Bladene er som regel avlange, og blomsterstanden er endestilt. Frukten er et bær med ett–tre frø.
De fleste artene vokser i tropiske strøk i Afrika og Asia. To arter finnes på Kanariøyene og Marokko, én i Mellom-Amerika og én på Cuba. Slekta kan deles i to grupper; en omfatter store trær som vokser i halvtørt klima, mens den andre omfatter busker som vokser som undervegetasjon i tropisk regnskog.
Dracaena draco og Dracaena cinnabari ble brukt til å produsere drageblod, en blodrød gummiharpiks som ble brukt til lakk og ferniss. Mange arter dyrkes som potteplanter.