Haier og skater (Elasmobranchii) (av gresk: elasmos – «plate» og branchia – «gjelle») utgjør den største delgruppen av bruskfiskene.
Til forskjell fra andre fisker mangler de gjellelokkene, man ser altså de fem gjelleåpningene utenfra (eller seks til sju hos kamtannhaier). Dette skyldes sannsynligvis et sekundært tap av gjellelokkene i stamarten til haier og skater, fordi både helhodefisker og strålefinnede fisker har gjellelokk. Hos mange haier og skater er også sprøytehullet godt synlig som en liten åpning bak øyet. Men sprøytehullet fins også hos noen strålefinnede fisker, er altså ikke noe særtrekk ved haier og skater.
I norske farvann kan man støte på 32 av de totalt ca. 900 artene.
Slektskapsforholdene innen haier og skater er fremdeles noe usikre. I den tradisjonelle systematikken hadde man delt de i haier (Selachimorpha) og skater eller rokker (Rajiformes eller Batoidea). Når man begynte å bruke evolusjonære (fylogenetiske) metoder, fant man en rekke overbevisende tegn på at haier måtte være en ukomplett gruppe, siden saghaier, havengler og håer så ut til å være nærmere beslektet med skater og rokker enn med både hverandre og andre haier. Analyser fra de siste par årene har derimot igjen gitt støtte til at både haier og skater er naturlig gruppe. Det har så langt ikke lyktes å forklare hvorfor slektskapsanalysene har gitt sprikende resultater. Derfor må spørsmålet om den evolusjonære inndelingen inntil videre ses på som ubesvart.
Under er det vist to av de konkurrerende slektskapshypotesene, gjengitt i hierarkisk skrivemåte. Den første er basert på morfologi og forkaster klart haiene som naturlig gruppe:
Den andre oversikten, som er basert på enkelte genanalyser, støtter derimot haier som en naturlig gruppe. Legg merke til at bl.a. gruppene Galeomorphii og Squalomorphii forekommer i begge slektskapshypotesene (selv om sistnevnte gruppe inkluderer skater og rokker i den førstnevnte hypotesen):
Haier og skater (Elasmobranchii) (av gresk: elasmos – «plate» og branchia – «gjelle») utgjør den største delgruppen av bruskfiskene.
Til forskjell fra andre fisker mangler de gjellelokkene, man ser altså de fem gjelleåpningene utenfra (eller seks til sju hos kamtannhaier). Dette skyldes sannsynligvis et sekundært tap av gjellelokkene i stamarten til haier og skater, fordi både helhodefisker og strålefinnede fisker har gjellelokk. Hos mange haier og skater er også sprøytehullet godt synlig som en liten åpning bak øyet. Men sprøytehullet fins også hos noen strålefinnede fisker, er altså ikke noe særtrekk ved haier og skater.
I norske farvann kan man støte på 32 av de totalt ca. 900 artene.
