Arctic tadpole shrimp Lepidurus arcticus[2] is a species of tadpole shrimp which inhabits ephemeral pools, ponds or permanent freshwater lakes of Finland,[3][4][5] Norway, Sweden,[6] Svalbard,[2][7] Greenland, Iceland, Russia and the Kuril Islands.[8][9]
Unlike other species of tadpole shrimp, Lepidurus arcticus is known to coexist with fish, such as Arctic char,[4] brown trout[6] and European whitefish.[5] Furthermore, they exist in water temperatures much colder (4–7 °C or 39–45 °F) than the other species of its order.[9] About 14°C seems to be the upper thermal threshold for where in which waters it can live.[10] It is a common predator of Daphnia pulex.[11]
Arctic tadpole shrimp Lepidurus arcticus is a species of tadpole shrimp which inhabits ephemeral pools, ponds or permanent freshwater lakes of Finland, Norway, Sweden, Svalbard, Greenland, Iceland, Russia and the Kuril Islands.
Unlike other species of tadpole shrimp, Lepidurus arcticus is known to coexist with fish, such as Arctic char, brown trout and European whitefish. Furthermore, they exist in water temperatures much colder (4–7 °C or 39–45 °F) than the other species of its order. About 14°C seems to be the upper thermal threshold for where in which waters it can live. It is a common predator of Daphnia pulex.
Lepidurus arcticus on ainoa kilpikidusjalkainen, joka elää myös Suomessa. Se kasvaa noin parisenttiseksi.
Suomessa lajia on tavattu Lapin perukoilta Inarijärvestä sekä Käsivarresta puuttoman tunturivyöhykkeen lammesta. Muualla Skandinaviassa laji voi elää puroissa ja järvissä ja olla tärkeä taimenen ravintoeläin. Raudun on myös todettu käyttävän kilpikidusjalkaisia ravinnokseen, ajoittain lähes yksinomaisesti[1]. Sitä esiintyy myös Pohjois-Amerikan arktisilla alueilla.[2]
Lepidurus arcticus on ainoa kilpikidusjalkainen, joka elää myös Suomessa. Se kasvaa noin parisenttiseksi.
Suomessa lajia on tavattu Lapin perukoilta Inarijärvestä sekä Käsivarresta puuttoman tunturivyöhykkeen lammesta. Muualla Skandinaviassa laji voi elää puroissa ja järvissä ja olla tärkeä taimenen ravintoeläin. Raudun on myös todettu käyttävän kilpikidusjalkaisia ravinnokseen, ajoittain lähes yksinomaisesti. Sitä esiintyy myös Pohjois-Amerikan arktisilla alueilla.
Lepidurus arcticus est une espèce de Notostraca qui habite les bassins éphémères et les lacs d'eau douce permanents de Norvège, du Groenland, de Finlande, de Suède, de Svalbard, d'Islande, de Russie et des îles Kouriles[2],[3].
Contrairement à d’autres espèces de Notostraca, Lepidurus arcticus est connue pour coexister avec des poissons, tels que l’omble chevalier. De plus, ils existent à des températures de l’eau beaucoup plus froides (4-7 °C) que les autres espèces de son ordre. [3] C'est un prédateur commun de Daphnia pulex[4].
Lepidurus arcticus est une espèce de Notostraca qui habite les bassins éphémères et les lacs d'eau douce permanents de Norvège, du Groenland, de Finlande, de Suède, de Svalbard, d'Islande, de Russie et des îles Kouriles,.
Contrairement à d’autres espèces de Notostraca, Lepidurus arcticus est connue pour coexister avec des poissons, tels que l’omble chevalier. De plus, ils existent à des températures de l’eau beaucoup plus froides (4-7 °C) que les autres espèces de son ordre. C'est un prédateur commun de Daphnia pulex.
Skjoldkreps (Lepidurus arcticus) er en krepsdyrart som lever i stillestående ferskvann. Den tilhører skjoldkrepsene, som har endret seg lite siden trias for over 200 millioner år siden.
Den har et bredt, flatt ryggskjold som dekker hodet. Den har et par fasettøyne. Kroppen er langstrakt og har mange bein og to haletråder. Lengden målt fra forkant av skjoldet til enden av halen kan bli over 25 mm. Den har en brun farge med skjær av grønt.
Arten er sirkumpolart utbredt i Arktis og finnes på Island, Grønland, Novaja Semlja, Frans Josefs land og i Sibir og Nord-Canada. Det er relikte bestander lenger sør, som på Den skandinaviske halvøy og Kurilene. I Sør-Norge finnes den bare i høyfjellet over 1000 moh, men i Finnmark lever den ned til 400 moh. Den er vanlig på Spitsbergen og Bjørnøya der den finnes i dammer ned til havnivå.
Eggene klekkes om sommeren rett etter isløsningen, altså i juni og juli i norske fjell. Det første stadiet er et naupliusstadium som varer én time. Deretter kommer to planktoniske stadier, før skjoldkrepsen går over til et bunnlevende liv. Den er altetende og tar alger, detritus, bunnlevende smådyr og plankton, som vannlopper og hoppekreps.
I august blir den kjønnsmoden og legger egg. Hunnen oppbevarer eggene en kort tid i vedheng på det 11. beinparet. Eggene legges på grunt vann. Skjoldkrepsen har et kort liv og lever mye kortere enn et år. Som hos mange andre bladfotkreps tåler eggene uttørking, men det er ingen betingelse for at de skal utvikle seg.[1]
Detaljene i forplantningsstrategien hos skjoldkreps er omstridt. Forplantningen kan være partenogenetisk, men det kan også tenkes at individene er tvekjønnede (hermafroditter). Hanner er sjeldne, og det er ikke kjent hvilken rolle de spiller i forplantningen. Lepidurus arcticus har som andre skjoldkreps stor fenotypisk plastisitet; mange trekk ved kroppsbygningen varierer avhengig av forhold i omgivelsene. Den er likevel en klart definert art.[2][3]
Skjoldkreps kan ikke svømme mot strømmen. Den har tre viktige måter for å spre seg til nye områder: Den kan følge med vannstrømmer fra en dam til en annen; hvis dammen tørker ut, kan vinden spre eggene; og eggene kan klebe seg til fugleføtter og dyrepels.[4]
I motsetning til andre skjoldkrepser som kun finnes i fiskeløse smådammer, kan Lepidurus arcticus også leve i dype innsjøer sammen med ørret og røye. Den er, sammen med marflo, det viktigste byttedyret for ørret i mange norske fjellvann.[1] I arktiske strøk er den mest tallrik i dammer som bunnfryser om vinteren og derfor mangler fisk. En studie fra Nordøst-Grønland viser at skjoldkreps der mangler i alle vann med røye.[5]
Hvis vann uten skjoldkreps blir regulert i forbindelse med kraftutbygging, dukker ofte arten raskt opp. Det kan skyldes at den har fordel av at eggene tåler å utsettes for tørke. Andre smådyrarter blir derimot redusert etter regulering, og skjoldkreps er derfor viktig for å opprettholde ørretbestanden.
Ørekyte har i løpet 1900-tallet spredd seg til mange innsjøer i Jotunheimen og på Hardangervidda. Denne fisken eter unge skjoldkreps, og arten forsvinner nesten helt fra vann med ørekyte. Den tåler heller ikke sur nedbør og er av den grunn borte fra noen vann i Setesdalsheiene og vestre del av Hardangervidda.[1]
På Svalbard er skjoldkreps en viktig næringskilde for myrsnipe, fjæreplytt og rødnebbterne.[4]
Skjoldkreps (Lepidurus arcticus) er en krepsdyrart som lever i stillestående ferskvann. Den tilhører skjoldkrepsene, som har endret seg lite siden trias for over 200 millioner år siden.
Den har et bredt, flatt ryggskjold som dekker hodet. Den har et par fasettøyne. Kroppen er langstrakt og har mange bein og to haletråder. Lengden målt fra forkant av skjoldet til enden av halen kan bli over 25 mm. Den har en brun farge med skjær av grønt.
Arten er sirkumpolart utbredt i Arktis og finnes på Island, Grønland, Novaja Semlja, Frans Josefs land og i Sibir og Nord-Canada. Det er relikte bestander lenger sør, som på Den skandinaviske halvøy og Kurilene. I Sør-Norge finnes den bare i høyfjellet over 1000 moh, men i Finnmark lever den ned til 400 moh. Den er vanlig på Spitsbergen og Bjørnøya der den finnes i dammer ned til havnivå.
Eggene klekkes om sommeren rett etter isløsningen, altså i juni og juli i norske fjell. Det første stadiet er et naupliusstadium som varer én time. Deretter kommer to planktoniske stadier, før skjoldkrepsen går over til et bunnlevende liv. Den er altetende og tar alger, detritus, bunnlevende smådyr og plankton, som vannlopper og hoppekreps.
I august blir den kjønnsmoden og legger egg. Hunnen oppbevarer eggene en kort tid i vedheng på det 11. beinparet. Eggene legges på grunt vann. Skjoldkrepsen har et kort liv og lever mye kortere enn et år. Som hos mange andre bladfotkreps tåler eggene uttørking, men det er ingen betingelse for at de skal utvikle seg.
Detaljene i forplantningsstrategien hos skjoldkreps er omstridt. Forplantningen kan være partenogenetisk, men det kan også tenkes at individene er tvekjønnede (hermafroditter). Hanner er sjeldne, og det er ikke kjent hvilken rolle de spiller i forplantningen. Lepidurus arcticus har som andre skjoldkreps stor fenotypisk plastisitet; mange trekk ved kroppsbygningen varierer avhengig av forhold i omgivelsene. Den er likevel en klart definert art.
Skjoldkreps kan ikke svømme mot strømmen. Den har tre viktige måter for å spre seg til nye områder: Den kan følge med vannstrømmer fra en dam til en annen; hvis dammen tørker ut, kan vinden spre eggene; og eggene kan klebe seg til fugleføtter og dyrepels.
I motsetning til andre skjoldkrepser som kun finnes i fiskeløse smådammer, kan Lepidurus arcticus også leve i dype innsjøer sammen med ørret og røye. Den er, sammen med marflo, det viktigste byttedyret for ørret i mange norske fjellvann. I arktiske strøk er den mest tallrik i dammer som bunnfryser om vinteren og derfor mangler fisk. En studie fra Nordøst-Grønland viser at skjoldkreps der mangler i alle vann med røye.
Hvis vann uten skjoldkreps blir regulert i forbindelse med kraftutbygging, dukker ofte arten raskt opp. Det kan skyldes at den har fordel av at eggene tåler å utsettes for tørke. Andre smådyrarter blir derimot redusert etter regulering, og skjoldkreps er derfor viktig for å opprettholde ørretbestanden.
Ørekyte har i løpet 1900-tallet spredd seg til mange innsjøer i Jotunheimen og på Hardangervidda. Denne fisken eter unge skjoldkreps, og arten forsvinner nesten helt fra vann med ørekyte. Den tåler heller ikke sur nedbør og er av den grunn borte fra noen vann i Setesdalsheiene og vestre del av Hardangervidda.
På Svalbard er skjoldkreps en viktig næringskilde for myrsnipe, fjæreplytt og rødnebbterne.
Lepidurus arcticus é uma espécie de crustáceos que habita lagos permanentes de água doce, na Noruega, Groelândia, Finlândia, Suécia, Islândia, Rússia e Ilhas Curilas, além de alguns poucos relatos ao norte do Canadá.[2]
Ao contrário de outros da ordem Notostraca, Lepidurus arcticus é conhecido por conviver com espécies de peixe. Além disso, eles passam toda a vida em águas com temperaturas muito baixas (entre 4°C e 7°C), algo que não é visto em outros de sua ordem. A espécie é uma predadora comum de Daphnia pulex.[3]
Lepidurus arcticus é uma espécie de crustáceos que habita lagos permanentes de água doce, na Noruega, Groelândia, Finlândia, Suécia, Islândia, Rússia e Ilhas Curilas, além de alguns poucos relatos ao norte do Canadá.
Ao contrário de outros da ordem Notostraca, Lepidurus arcticus é conhecido por conviver com espécies de peixe. Além disso, eles passam toda a vida em águas com temperaturas muito baixas (entre 4°C e 7°C), algo que não é visto em outros de sua ordem. A espécie é uma predadora comum de Daphnia pulex.
