Praktærfugl (Somateria spectabilis) er ei stor marin dukkand som hekkar på tundraen langs nordlege arktiske kystar av Nordaust-Europa, Nord-Amerika og Russland. Fuglane lever mesteparten av året i kystnære marine økosystem på høge breiddegradar, og trekkjer til arktisk tundra for å hekke i juni og juli.
Denne arten er mindre enn ærfugl, ca. 55–60 cm lang og veg 1200–2100 gram. Hannen er umiskjenneleg med den svarte kroppen, kvitt bryst, fleirfarga hovud, oransjegul nebbknoll og kraftig raudfarga nebb i praktdrakt. Hannar har eit rop som er ein djup, vibrerande kurring.
Hofuglen er ein brun fugl, men kan likevel lett skiljast frå alle ender på storleik og struktur. Ho liknar mest ærfuglhoa, samanlikna med ærfugl er hovudet noko kortare enn hos ærfugl, og overnebbet er mørkare og svakt er avrunda, ikkje trekanta som hos ærfugl. Praktærfuglhoa er litt meir varmt raudbrun i farga enn ærfuglhoa.
Umodne hannar er mørke med eit kvitt bryst og ein gul flekk på nebbet. Eklipsedrakta liknar, men manglar det kvite brystet, eller har skittentgrått bryst.
Praktærfugl overvintrar i arktiske og subarktiske marine område, særleg i Beringhavet, Barentshavet, vestkysten av Grønland, austlege Canada og Nord-Noreg. På kysten av Noreg finst dei i størst mengd frå yttersida av Lofoten og nordover. Dei kan treffast årleg på kysten av Skottland og Kamtsjatka. Denne arten dukkar djupt, ned til 20 - 40 meter, der han tar botnlevande virvellause dyr som krepsdyr, havbørsteormar og blautdyr, med blåskjel som ein favoritt. Overvintrande fuglar kan danne store flokkar på eigna kystfarvatn, med flokkar på over 100 000 fuglar.
Hekkeområda omfattar tundra i arktisk Russland og Canada til nordkysten av Alaska, i mindre mengd på Svalbard og Grønland. Dei legg 4-7 egg i ei grop på bakken som er fora med gras og dun.
Praktærfugl (Somateria spectabilis) er ei stor marin dukkand som hekkar på tundraen langs nordlege arktiske kystar av Nordaust-Europa, Nord-Amerika og Russland. Fuglane lever mesteparten av året i kystnære marine økosystem på høge breiddegradar, og trekkjer til arktisk tundra for å hekke i juni og juli.
Denne arten er mindre enn ærfugl, ca. 55–60 cm lang og veg 1200–2100 gram. Hannen er umiskjenneleg med den svarte kroppen, kvitt bryst, fleirfarga hovud, oransjegul nebbknoll og kraftig raudfarga nebb i praktdrakt. Hannar har eit rop som er ein djup, vibrerande kurring.
Hofuglen er ein brun fugl, men kan likevel lett skiljast frå alle ender på storleik og struktur. Ho liknar mest ærfuglhoa, samanlikna med ærfugl er hovudet noko kortare enn hos ærfugl, og overnebbet er mørkare og svakt er avrunda, ikkje trekanta som hos ærfugl. Praktærfuglhoa er litt meir varmt raudbrun i farga enn ærfuglhoa.
Umodne hannar er mørke med eit kvitt bryst og ein gul flekk på nebbet. Eklipsedrakta liknar, men manglar det kvite brystet, eller har skittentgrått bryst.
Praktærfugl overvintrar i arktiske og subarktiske marine område, særleg i Beringhavet, Barentshavet, vestkysten av Grønland, austlege Canada og Nord-Noreg. På kysten av Noreg finst dei i størst mengd frå yttersida av Lofoten og nordover. Dei kan treffast årleg på kysten av Skottland og Kamtsjatka. Denne arten dukkar djupt, ned til 20 - 40 meter, der han tar botnlevande virvellause dyr som krepsdyr, havbørsteormar og blautdyr, med blåskjel som ein favoritt. Overvintrande fuglar kan danne store flokkar på eigna kystfarvatn, med flokkar på over 100 000 fuglar.
Hekkeområda omfattar tundra i arktisk Russland og Canada til nordkysten av Alaska, i mindre mengd på Svalbard og Grønland. Dei legg 4-7 egg i ei grop på bakken som er fora med gras og dun.
Praktærfugl (Somateria spectabilis) er en kystbunden dykkende sjøfugl som tilhører andefamilien.
Et voksent individ er ca. 55-63 centimeter fra nebbspiss til stjertspiss i utstrakt tilstand.
Den oransje nebbknølen hos hannen er umiskjennelig. Dessuten er det lyseblåe hode og nakkepartiet lett gjenkjennelig med den rustrøde magen. Det kileformede nebbet har den til felles med andre andefugler. Ryggen er sort og hvit. Hunnen ligner veldig på ærfuglhunner med den brundominerende fjærdrakten. Men mens ærfuglhunnen er gråbrun, har praktærfuglhunnen et noe mer rødbrunt fargeskjær. Den brune fjærdrakten er dessuten sort vinkeltegnet i motsetning til de noe mer diagonalformet stripene i ærfuglhunnens fjærdrakt. Praktærfuglhunnens nebb er betydelig mørkere enn ærfuglhunnens.
Inndelingen følger HBW Alive og er i henhold til Carboneras (2018).[2] Norske navn på arter følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).[3][4] Eventuelle benevnelser i parentes er kun midlertidige beskrivelser, i påvente av et offisielt navn på arten.
De største hekkebestandene finner man i Sibir, men de finnes også på de arktiske øyene. I Norge hekker den på Spitsbergen. Arten overvintrer langs kysten av Nord-Norge helt fra grensen til Russland og sørover til Trondheimsfjorden, samt på østkysten av Island og i Østersjøen og Bottenviken.
Praktærfugl finnes naturlig i: Canada, Danmark, Finland, Grønland, Island, Japan; Norge; Russland, Saint-Pierre og Miquelon, Svalbard og Jan Mayen, Sverige og USA.[1]
Arten er observert som streiffugl i: Belgia, Frankrike, Hviterussland, Irland, Italia, Kasakhstan, Latvia, Litauen, Nederland, Polen, Portugal, Spania, Storbritannia, Tsjekkia, Tyskland og Ungarn.[1]
Praktærfuglen er en utmerket dykker og den lever av å spise bløtdyr, krepsdyr, pigghuder og enkelte små fisk den skulle komme over. Den bygger reir i ei grop i bakken som den forer opp med tang, dun, strå og lyng. Reiret er sotbrunt. Reiret bygges gjerne i beskyttelse av busker, men kan også bygges helt åpent nær sjøkanten. Den legger 4-7 egg og ungene er flygedyktige etter ca. 10 uker. Etter hekking slår individene seg gjerne sammen, og enkeltindivider kan dessuten gå inn i ærfuglflokker. Hybridisering forekommer dessuten mellom de to artene.
Praktærfugl (Somateria spectabilis) er en kystbunden dykkende sjøfugl som tilhører andefamilien.
