Europeisk malle er en stor malle som lever i ferskvann i Øst- og Sentral-Europa. I Norge finnes den ikke, men Sverige har en liten bestand som er sterkt truet av utrydding.
Den europeiske mallen kan bli opp til 5 meter lang og veie 300 kg, men vanligvis er de ikke større enn 1,5 meter med ei vekt på 100 kg. Den største mallen som er tatt i Skandinavia ble tatt i Båven i Sverige, og var 3,6 m lang og veide 180 kg.[1] Den største fanget på sportsfiskeutstyr veide 148 kg.
Europeisk malle mangler skjell og er ofte flekkete på overflaten. Ryggfinnen er liten og inneholder bare fire eller fem finnestråler. I motsetning til de fleste andre maller har den ikke fettfinne. Hodet er bredt og flatt med bred munn og mange små tenner. På haken har den to lange og fire korte skjeggtråder som blir brukt som lukteorgan under søk etter føde.
Europeisk malle lever alene i stillestående vann på 0–30 m dybde. Den trives best på mudderbotn i grumsete, næringsrike sjøer, og er nattaktiv. Om dagen holder den seg i skyggen nede på botnen eller i skyggen av overgrodde elvebredder. Mallen er territorial og hevder revir.
På jaktturene sine fanger voksne maller stort sett fisk, men de kan også ta fugler og svømmende pattedyr. I tillegg er krepsdyr og frosk vanlige innslag i kosten deres. Dersom de får sjansen, spiser de dessuten gjerne åtsel.
Parringstida er fra mai til juli. Hannen bruker snuten til å grave ei grop som hunnen legger de 100 000–370 000 eggene sine i. Hannen befrukter dem og passer på dem i 2–4 dager før yngelen klekker ut. Disse må likevel greie seg selv helt fra starten.
Europeisk malle er en stor malle som lever i ferskvann i Øst- og Sentral-Europa. I Norge finnes den ikke, men Sverige har en liten bestand som er sterkt truet av utrydding.
