Rødalm (Ulmus rubra) er et løvfellende tre i almefamilien som vokser i sentrale og østlige Nord-Amerika.
Det blir 18–35 m høyt med en åpen krone. Barken er dypt furet. Unge kvister er tett hårete, men blir etterhvert glatte. Bladene er eggformede til ovale, asymmetriske ved basis, 8–16 cm lange og 5–7,5 cm brede. Den ytre og midtre delen av bladet er dobbelttannet, men lengst inn er bladranden enkelttannet. De tvekjønnede blomstene sitter 8–20 sammen. Frukten er en samara, som er 12–18 mm i diameter.[1]
Rødalm trives best på fuktig, næringsrik jord langs elver. Den kan vokse i mange skogtyper sammen med treslag som borreeik, kviteik, fargeeik, rødeik og andre eikearter, skihickory, bitterhickory, kvithickory, svinehickory, sukkerlønn, rødlønn, sølvlønn, asklønn, kvitask, kvitalm, sumptre, svartlind, romhegg, svartvalnøtt, amerikanesletre, korstorn, virginiapoppel og amerikaplatan. I undervegetasjonen finnes blant annet arter i bjørnebær- og ripsslektene, kornell, nebbhassel, klatrevillvin, vin, hyll, virginiatrollhassel, giftsumak og Staphylea trifolia.[2]
Artens nordgrense går fra sørvestre Maine gjennom New York, aller sørligste Québec, sørlige Ontario, nordlige Michigan, sentrale Minnesota og østlige Nord-Dakota. Vestgrensa går gjennom østlige Sør-Dakota, sentrale Nebraska, sørvestlige Oklahoma og sentrale Texas, og fra Texas går sørgrensa østover til nordvestlige Florida og Georgia.[2]
Innerbarken er rødbrun og klebrig. Den er blitt brukt til medisinske formål med drogenavnene Ulmi fulvae cortex og Ulmi rubrae cortex.[3]
Bark
Hårete kvist
Blomster
Blad
Frø
Rødalm (Ulmus rubra) er et løvfellende tre i almefamilien som vokser i sentrale og østlige Nord-Amerika.
Det blir 18–35 m høyt med en åpen krone. Barken er dypt furet. Unge kvister er tett hårete, men blir etterhvert glatte. Bladene er eggformede til ovale, asymmetriske ved basis, 8–16 cm lange og 5–7,5 cm brede. Den ytre og midtre delen av bladet er dobbelttannet, men lengst inn er bladranden enkelttannet. De tvekjønnede blomstene sitter 8–20 sammen. Frukten er en samara, som er 12–18 mm i diameter.
Rødalm trives best på fuktig, næringsrik jord langs elver. Den kan vokse i mange skogtyper sammen med treslag som borreeik, kviteik, fargeeik, rødeik og andre eikearter, skihickory, bitterhickory, kvithickory, svinehickory, sukkerlønn, rødlønn, sølvlønn, asklønn, kvitask, kvitalm, sumptre, svartlind, romhegg, svartvalnøtt, amerikanesletre, korstorn, virginiapoppel og amerikaplatan. I undervegetasjonen finnes blant annet arter i bjørnebær- og ripsslektene, kornell, nebbhassel, klatrevillvin, vin, hyll, virginiatrollhassel, giftsumak og Staphylea trifolia.
Artens nordgrense går fra sørvestre Maine gjennom New York, aller sørligste Québec, sørlige Ontario, nordlige Michigan, sentrale Minnesota og østlige Nord-Dakota. Vestgrensa går gjennom østlige Sør-Dakota, sentrale Nebraska, sørvestlige Oklahoma og sentrale Texas, og fra Texas går sørgrensa østover til nordvestlige Florida og Georgia.
Innerbarken er rødbrun og klebrig. Den er blitt brukt til medisinske formål med drogenavnene Ulmi fulvae cortex og Ulmi rubrae cortex.
