Ballblom (Trollius europaeus) er en flerårig plante i soleiefamilien som vokser i fuktige og næringsrike enger og fjellier over det meste av Norden, i fjellområder i Europa for øvrig og i det vestlige Asia.
Ballblomen er fylkesblomst i Troms.
Ballblomen har en rak, opptil 70 cm høy stengel, ofte med sidegrener. Den blomstrer i juni og juli med 3 cm brede og kuleformede blomster, med 12-15 sterkt gulfargede begerblad som dekker hverandre som bladene i et kålhode. Innenfor begerbladene ligger noen uanselige, egentlige kronblad.
Blomsteren er svakt velluktende og trekker til seg insekter, men kan bare bli pollinert av blomsterfluer av slekten chiastocheta («ballblomfluer»), og kan ikke formere seg uten disse fluene. Disse fluene er små og greier å krype mellom alle lagene av blomsterblad i ballblomen. Det er fire kjente chiastocheta-arter i Norden. Ballblomfluene er på si side helt avhengig av at larvene får spise blomsterfrø fra ballblomen. Denne typen gjensidig avhengighet er kalt obligat mutualisme[1] .
På samme måte som bekkeblom inneholder ballblom giftstoffet anemonol, så ballblomen får stå i fred for beitedyr.
Ballblomen hører til høystaudevegetasjonen i fjellbjørkeskogen. Under barskoggrensa kan den samme vegetasjonstypen bli dominert av storvokst, men glissen granskog.
Ballblom trenger frodig eng eller skogsmark, og siden slik mark mange steder er oppdyrket, finnes ballblomen i dag helst i fjellområde og nordover i Norden. Den mangler lengst sør og vest i Norge, øst i Sverige og i indre Finland. Arten forekommer ellers i Europa, sørover helst i fjellstrøkene, og i det vestlige Asia.
Ballblom (Trollius europaeus) er en flerårig plante i soleiefamilien som vokser i fuktige og næringsrike enger og fjellier over det meste av Norden, i fjellområder i Europa for øvrig og i det vestlige Asia.
Ballblomen er fylkesblomst i Troms.
