Pels- og fjærlus (Phthiraptera) er fjær, pels eller hudparasitter som lever på pattedyr og fugler, noen arter også på mennesker. De får næring ved å suge blod, eller gnag på pels og fjær. De er ektoparasitter som vil si at de lever på (og av) sin vert, uten å drepe den. Det norske betegnelsen «pels- og fjærlus» for Phthiraptera er noe tvetydig ettersom det tidligere har blitt brukt om undergruppen Mallophaga. Kanskje burde gruppen heller kalles «parasittiske lus» eller bare «lus».[1]
Pedikulosis er den medisinske benevnelsen når et menneske har lus.
Lus er vingeløse, relativt flattrykte og ganske små. Beina er generelt korte og tykke. De har alle en form for gripeklo på beina. Noen har en eller en dobbel, tydelig klo, andre har en klolignende utvekst.
De ulike arten er knyttet til noen få, eller ofte til et bestemte vertsdyr. Noen arter finnes bare på bestemte deler av et vertsdyrs kropp.
Egg limes fast på verten. Limet er vannfast. Hunnen kan legge mellom 50 og 100 egg.
Lus har ufullstendig forvandling, det vil si at utviklingen fra egg til voksen skjer gradvis. De mangler et puppestadium (metamorfose).
Det er totalt 25 familier (i verden) med over 6 000 arter.
Alt er ikke avklart helt, når det gjelder inndelingen av de ulike gruppene av lus. Phthiraptera regnes (tidligere ?) av enkelte som to ordener:
Systematikken følger Ottesen, 1993, (se kilde).
Pels- og fjærlus (Phthiraptera) er fjær, pels eller hudparasitter som lever på pattedyr og fugler, noen arter også på mennesker. De får næring ved å suge blod, eller gnag på pels og fjær. De er ektoparasitter som vil si at de lever på (og av) sin vert, uten å drepe den. Det norske betegnelsen «pels- og fjærlus» for Phthiraptera er noe tvetydig ettersom det tidligere har blitt brukt om undergruppen Mallophaga. Kanskje burde gruppen heller kalles «parasittiske lus» eller bare «lus».
Pedikulosis er den medisinske benevnelsen når et menneske har lus.