Jonthonota er en slekt biller som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae).
Middelsstore (8-9 millimeter), brede, halvblanke, brunrøde skjoldbiller med svarte prikker, kan overflatisk minne om marihøner. Antennene er trådformede og middels lange. Kroppen er egentlig ganske normalt proporsjonert, med pronotum og dekkvingene er noe utvidet mot sidene slik at de helt dekker oversiden, både hodet og beina er dekket av dette skjoldet, men det er gjennomsiktig foran slik at man likevel kan se hodet ovenfra. Med utvidelsen blir kroppsformen bredt oval, bredest noe bak dekkvingenes rot. Pronotum er rundet, dekkvingenes "skuldre" lite framskytende. Kantene av pronotum og dekkvingene danner en kontinuerlig kurve. Oversiden er fint punktert, med regelemessige punktrader på dekkvingene midtre del.
Både larvene og de voksne (imago) billene lever av å spise blad på næringsplanten. De voksne (imago) sitter tett inntil planten og det store flate halsskjoldet og dekkvingene gjør at billen kan være svært vanskelig å oppdage, og det er vanskelig for rovdyr å nå den sårbare undersiden. Larvene gjemmer seg gjerne under et tak av gammel avføring og planterester som er festet til den fremoverbøyde bakkroppsspissen. I alle fall en av artene lever på planter i vindelfamilien.
Slekten er utbredt fra Canada i nord til Costa Rica i sør.
Den systematiske plasseringen av gruppen skjoldbiller er uavklart, den har tradisjonelt vært regnet som en underfamilie av bladbiller, slik som i denne oversikten. Mens enkelte plasserer den inn som en stamme (tribe) i delgruppe Hispinae, som tradisjonelt har vært regnet som søstergruppe til skjoldbillene, eller motsatt blir Hispinae plassert som en undergruppe (da kalt Hispini) av skjoldbillene.
Jonthonota er en slekt biller som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae).
