Syrphus is a genus of hoverflies.[1] It can be distinguished from other genera of the tribe Syrphini because it is the only genus that has long hairs on the upper surface of the lower lobe of the calypter (as well as hairs on the rear margin of the calypter as in most Syrphini).[1]
Syrphus is a genus of hoverflies. It can be distinguished from other genera of the tribe Syrphini because it is the only genus that has long hairs on the upper surface of the lower lobe of the calypter (as well as hairs on the rear margin of the calypter as in most Syrphini).
Syrphus es un género de la familia de los sírfidos.[1] Se puede distinguir de otros géneros de la tribu Syrphini en que es el único género con largos pelos en la cara superior del lóbulo inferior del calíptero. También tiene pelos en los laterales del calíptero como en la mayoría de los Syrphini[1]
Se alimentan de pulgones (áfidos) y otros pequeños insectos. Son valiosos para el control de plagas.
Syrphus es un género de la familia de los sírfidos. Se puede distinguir de otros géneros de la tribu Syrphini en que es el único género con largos pelos en la cara superior del lóbulo inferior del calíptero. También tiene pelos en los laterales del calíptero como en la mayoría de los Syrphini
Se alimentan de pulgones (áfidos) y otros pequeños insectos. Son valiosos para el control de plagas.
Syrphus est un genre d'insectes diptères du sous-ordre des Brachycera (les Brachycera sont des mouches muscoïdes aux antennes courtes), de la famille des Syrphidae.
Syrphus est un genre d'insectes diptères du sous-ordre des Brachycera (les Brachycera sont des mouches muscoïdes aux antennes courtes), de la famille des Syrphidae.
Syrphus is een geslacht van zweefvliegen. In Nederland komen vier soorten uit het geslacht Syrphus voor waarvan er drie (zeer) algemeen zijn en een vrij zeldzaam is.[1]
Het geslacht omvat onder andere de volgende soorten:
De bessenbandzweefvlieg, de bosbandzweefvlieg en de kleine bandzweefvlieg komen door heel Nederland algemeen voor terwijl de onderbroken-bandzweefvlieg vrij zeldzaam is maar op enkele plaatsen op de zandgronden van de Veluwe, in Drenthe en in Utrecht algemeen voorkomt.[2][3][4][5]
Bessenbandzweefvlieg (Syrphus ribesii)
Bosbandzweefvlieg (Syrphus torvus)
Kleine bandzweefvlieg (Syrphus vitripennis)
Syrphus is een geslacht van zweefvliegen. In Nederland komen vier soorten uit het geslacht Syrphus voor waarvan er drie (zeer) algemeen zijn en een vrij zeldzaam is.
Hageblomsterfluer (slekten Syrphus) er en gruppe av fluer som tilhører familien blomsterfluer (Syrphidae). Det er kjent ca. 50 arter, seks av dem forekommer i Norge.
Middelsstore til ganske store (8-13 mm), middels kraftige blomsterfluer, gule og svarte. De kan ligne på mange andre blomsterfluer med disse fargene, et sikkert kjennetegn er at det underste av to vingeskjell (sitter i "armhulen" under vingen) har lange hår midt på oversiden. Ansiktet er for det meste gult, men kan ha en svart midtflekk. Antennene er for det meste mørke. Pannen er gul til svart med tydelige støvflekker. Fasettøynene er nakne hos de norske artene bortsett fra Syrphus torvus. Thorax er grønnlig svart, forholdsvis lite glinsende, med stort, gult scutellum. Beina er for det meste gule, føttene og baklårene kan være mer eller mindre svarte. Vingene er glassklare, åren R4+5 er rett, slik skiller de seg fra den ellers ganske like slekten Megasyrphus. Bakkroppens er gul og svart, ofte med mer gul enn svart farge. Den er oval og noe flat. Det andre leddet har et par store, gule, rundede sideflekker. De tredje og fjerde leddene har vanligvis gule tverrbånd, bortsett fra hos Syrphus sexmaculatus som har et par skilte flekker. De bakerste leddene er mest gule.
Blomsterfluene i denne slekten påtreffes nær sagt over alt, og besøker gjerne blomster. Hannene henger ofte stille i luften på svirrende vinger. Larvene lever av bladlus, siden artene i denne slekten er så tallrike er de viktige nyttedyr i hagen. De overvintrer som larver mellom løvstrø på bakken. I alle fall noen av artene kan vandre en del.
Slekten er utbredt i Palearktis og Nord-Amerika, med noen få arter i tillegg i Sør-Amerika og Sørøst-Asia. Av de seks artene som forekommer i Norge er tre meget vidt utbredte, mens tre arter er nordlige arter som forekommer i fjellet.
Tallet på arter i denne slekten er nokså usikkert, ulike kilder regner med mellom 40 og 60 arter.
Hageblomsterfluer (slekten Syrphus) er en gruppe av fluer som tilhører familien blomsterfluer (Syrphidae). Det er kjent ca. 50 arter, seks av dem forekommer i Norge.
Solblomflugor (Syrphus) är ett släkte i familjen blomflugor.
Solblomflugorna är små till medelstora blomflugor med en längd på mellan 8 och 13 millimeter. De har en svart och gul teckning vilket gör dem getinglika (en variant av mimikry). Typiskt för släktet är lång behåring på membranet under vingfästet på mellankroppen. Mellankroppen har gröngrå eller grönsvart färg med ljusgula hår. Det främsta av de tre gula banden har formen av två golfklubbeliknande fläckar. De två följande gula banden kan vara hela eller avbrutna.
Solblomflugor påträffas i skogsgläntor och bryn, trädgårdar, parker och andra kulturmiljöer. Larverna lever på bladlöss på örter, buskar och träd. Larverna är genomskinliga och kan på hösten påträffas under löv på marken. De fullvuxna flugorna besöker många olika blommor.
Släktet har mellan 40 och 60 arter i världen varav cirka 20 har palearktisk utbredning. Det finns 9 arter i Europa och 6 av dessa har påträffats i Norden. Alla dessa 6 arter finns även i Sverige, flera av dem är mycket vanliga.
Tidigare räknades även flera andra släkten till Syrphus, till exempel Dasysyrphus, Epistrophe och Parasyrpus.
Syrphus betyder blomfluga på latin och 'litet djur' på grekiska.
Solblomflugor (Syrphus) är ett släkte i familjen blomflugor.
Syrphus là một chi ruồi trong họ Syrphidae.[1]
Chi này có các loài:
Латинское название Syrphus (Fabricius, 1775) ITIS 140276 NCBI 224255
Сирфы, журчалки[1] (лат. Syrphus, от др.-греч. σύρφος [только у Гесихия] — вероятно, =σέρφος, предполож. комар или москит) — род мух-журчалок из подсемейства Syrphinae.
Голарктика, несколько видов также в Южной Америке и Юго-Восточной Азии.
Длина 8-13 мм. Окраска пестрая: желтые и черные полосы на теле. Грудь зеленоватая, коричневая, черная, сравнительно мало блестящая, с большими желто-бурым щитком. Крылья прозрачные.
Часто встречаются на цветах. Личинки питаются тлями. Зимуют на стадии личинок.
Около 50 видов, в том числе:
Сирфы, журчалки (лат. Syrphus, от др.-греч. σύρφος [только у Гесихия] — вероятно, =σέρφος, предполож. комар или москит) — род мух-журчалок из подсемейства Syrphinae.