Duetre (Davidia involucrata) er et løvfellende tre i sumptrefamilien.
Det blir opptil 20 m høyt. Unge trær har en kjegleformet krone, mens eldre har en kuppelformet krone med kransstilte greiner. Barken er avskallende. Knoppene er eggformede, glinsende røde og 1,5 cm lange. Bladene er bredt ovale, dypt hjerteformede, tilspissede, tannete, 8–15 cm lange og 7–12 cm brede. Bladstilken er 3,6–7 cm lang og grønn, eller mer sjeldent rød.
Blomstringen skjer samtidig med løvsprett. Blomstene sitter i endestilte, gule hoder, som er 2 cm i diameter og har en 7 cm lang stilk. Hodene er omgitt av to hvite støtteblad med ulik størrelse; det ene er 16 cm langt og det andre omtrent halvparten. Hodene blafrer selv i svak vind, og på avstand ser det ut som om treet er dekket av hvite duer, eller lommetørkler. Frukten er en steinfrukt som er pæreformet med ribber, grønn med purpur flekker, 3–4 cm lang og 1,5–2 cm bred. Fruktstilken er 10 cm lang og oppsvulmet nærmest frukten.
Duetreet er endemisk for Kina, der det vokser sør i landet i fjellskoger 1100–2600 moh. Det er to varieteter, som av og til regnes som egne arter:
Treslaget plantes i parker på grunn av den spektakulære blomstringen. Det er ikke særlig hardført, men blomstrer rikt blant annet i Bergen. Et eksemplar er plantet i Dronningparken vest for Slottet i Oslo.
Duetreet er den eneste arten i slekta Davidia. Mange botanikere anerkjenner ikke sumptrefamilien, og i tilfelle hører arten til kornellfamilien. Duetreet er ganske spesielt, og i flere eldre systemer ble det regnet til en egen familie, Davidiaceae. Slektsnavnet hedrer Armand David, en fransk misjonær som samlet inn kinesiske planter og dyr.
En utdødd art, Davidia antiqua, var vanlig i paleocen i Nord-Amerika, og slekta døde ikke ut i denne verdensdelen før tidligst i sen eocen. I Europa er det derimot aldri funnet fossiler av Davidia. Fossiler regnet til ulike Davidia-arter er kjent fra Kamtsjatka og Ussuriland i tidsrommet tidlig paleogen til miocen. På sentrale Honshu i Japan er det funnet frukt og blad fra pliocen som ikke lar seg skille fra den nålevende arten.
Vekstform
Stamme
Knopper
Bladverk
Blomsterstand
Frukt
Duetre (Davidia involucrata) er et løvfellende tre i sumptrefamilien.
Det blir opptil 20 m høyt. Unge trær har en kjegleformet krone, mens eldre har en kuppelformet krone med kransstilte greiner. Barken er avskallende. Knoppene er eggformede, glinsende røde og 1,5 cm lange. Bladene er bredt ovale, dypt hjerteformede, tilspissede, tannete, 8–15 cm lange og 7–12 cm brede. Bladstilken er 3,6–7 cm lang og grønn, eller mer sjeldent rød.
Blomstringen skjer samtidig med løvsprett. Blomstene sitter i endestilte, gule hoder, som er 2 cm i diameter og har en 7 cm lang stilk. Hodene er omgitt av to hvite støtteblad med ulik størrelse; det ene er 16 cm langt og det andre omtrent halvparten. Hodene blafrer selv i svak vind, og på avstand ser det ut som om treet er dekket av hvite duer, eller lommetørkler. Frukten er en steinfrukt som er pæreformet med ribber, grønn med purpur flekker, 3–4 cm lang og 1,5–2 cm bred. Fruktstilken er 10 cm lang og oppsvulmet nærmest frukten.
Duetreet er endemisk for Kina, der det vokser sør i landet i fjellskoger 1100–2600 moh. Det er to varieteter, som av og til regnes som egne arter:
var. involucrata med tette, hvite hår på undersiden av bladene, utbredt i nordlige Guizhou, vestlige Hubei, vestlige Hunan, Sichuan og nordlige Yunnan var. vilmoriniana med glatt og lys, glinsende underside av bladene, utbredt i Guizhou, vestlige Hubei og SichuanTreslaget plantes i parker på grunn av den spektakulære blomstringen. Det er ikke særlig hardført, men blomstrer rikt blant annet i Bergen. Et eksemplar er plantet i Dronningparken vest for Slottet i Oslo.
Duetreet er den eneste arten i slekta Davidia. Mange botanikere anerkjenner ikke sumptrefamilien, og i tilfelle hører arten til kornellfamilien. Duetreet er ganske spesielt, og i flere eldre systemer ble det regnet til en egen familie, Davidiaceae. Slektsnavnet hedrer Armand David, en fransk misjonær som samlet inn kinesiske planter og dyr.
En utdødd art, Davidia antiqua, var vanlig i paleocen i Nord-Amerika, og slekta døde ikke ut i denne verdensdelen før tidligst i sen eocen. I Europa er det derimot aldri funnet fossiler av Davidia. Fossiler regnet til ulike Davidia-arter er kjent fra Kamtsjatka og Ussuriland i tidsrommet tidlig paleogen til miocen. På sentrale Honshu i Japan er det funnet frukt og blad fra pliocen som ikke lar seg skille fra den nålevende arten.
