Kinesisk fjellkatt eller kinesisk ørkenkatt (Felis bieti) er en felide som er stedegen for et lite område i grensestrøkene mellom det vestre Kina, Tibet og Mongolia.
Forskerne diskuterer fortsatt om denne katten er en selvstendig art eller en underart av villkatt (F. silvestris). Ifølge Carlos A. Driscoll med flere er den en underart[2][3], men i henhold til Kitchener og Rees (2009) er den en selvstendig art.[4] Forskning med DNA antyder at den kan ha oppstått fra asiatisk villkatt. Den er imidlertid fysisk større enn denne.
Kinesisk fjellkatt ligner mye på europeisk villkatt. Pelsen er sandfarget med innslag av sort i tuppene på dekkhårene. Buken er blekt utfarget. De horisontale stripene i ansiktet og på leggene er nærmest usynlige. Ørene har sorte tupper. Hodet er bredt og rundt. Halen har sorte ringer ytterst og haletuppen er sort. Voksne dyr veier typisk 6,5–9 kg. Kroppslengden utgjør cirka 69–84 cm og halen måler gjerne 29–41 cm.
Pels av kinesisk fjellkatt ble for første gang samlet for forskningsøyemed av den franske ekspedisjon ledet av prins Henri av Orléans og Gabriel Bonvalot som krysset Sentral-Asia i 1889. Pelsene ble kjøpt på markedsplasser i den kinesiske provins Sichuan.[5] På grunnlag av disse pelsene ble arten vitenskapelig beskrevet i av den franske zoologen Alphonse Milne-Edwards i 1892. De benyttede felleksemplarene befinner seg i dag i Muséum national d'histoire naturelle i Paris.
Den kinesiske fjellkatten, i Kina kalt Huāngmòmāo (荒漠貓), er utbredt på det tibetanske platået i vestlige strøk av Kina, der den trives i høyder mellom 2 500 og 5 000 moh. Det er også kjent at denne underarten holder til på grensen mot Taklamakanørkenen, men den ferdes normalt ikke i ørkenen. Lite er kjent omkring økologien og trusselbildet, men den regnes som sjelden. IUCN oppfører katten som sårbar og bestanden som synkende.
Kinesisk fjellkatt eller kinesisk ørkenkatt (Felis bieti) er en felide som er stedegen for et lite område i grensestrøkene mellom det vestre Kina, Tibet og Mongolia.