Der Ufer-Laufkäfer (Carabus clatratus[1]) ist eine Art der Echten Laufkäfer (Carabus).
Der Ufer-Laufkäfer erreicht eine Körperlänge von 25 bis 36 Millimetern und gehört damit zu den großen Käferarten Europas. Sein Körper ist kupferfarben, grünlich oder schwarz glänzend gefärbt und weist auf den Flügeldecken (Elytren) große, kupfrige oder grünlich schimmernde Gruben zwischen deutlichen Sekundärrippen auf.
Der Ufer-Laufkäfer kann als eine der wenigen Carabus-Arten voll entwickelte Flügel besitzen und ist dann auch flugfähig. Dies ist meist jedoch nur ein kleiner Anteil der Populationen, die meisten Exemplare besitzen reduzierte Hinterflügel. In zentral-europäischen und -asiatischen Populationen fehlen macroptere Tiere vermutlich völlig.
Der Käfer kommt in großen Teilen Europas mit Schwerpunkt in Osteuropa vor. Er fehlt im äußersten Norden und Süden, im Alpengebiet, auf der iberischen Halbinsel und in großen Teilen Frankreichs, Italiens und Großbritanniens. Nach Osten reicht seine Verbreitung über Sibirien, Zentralasien bis nach Korea und Japan.
In Deutschland ist seine Verbreitung auf die Nordhälfte beschränkt. In größerer Häufigkeit gibt es ihn nur noch in Niedersachsen, Mecklenburg-Vorpommern und Brandenburg.
Der Ufer-Laufkäfer lebt vor allem in Feuchtgebieten und den Verlandungszonen von Sümpfen und Mooren sowie in feuchten Salzwiesen. Dort findet man ihn in nassem Totholz, meist Weidenstümpfen und in Moosmatten.
Er ist ein meist nachtaktiver Räuber und jagt ähnlich wie der Grubenlaufkäfer (Carabus variolosus) auch unter Wasser nach Schnecken, Kleinkrebsen, Insekten und deren Larven, Kaulquappen und auch kleinen Fischen. Dabei bildet er einen Frischluftvorrat unter den Flügeldecken. Auch die Larven sind in der Lage, unter Wasser zu jagen.
Anzutreffen ist der Käfer vom April bis zum September, wobei die Fortpflanzungszeit im Frühjahr liegt und die Junggeneration im September schlüpft.
Da der Käfer sehr stark an feuchte bis überschwemmte Lebensräume gebunden ist, wird er vor allem durch den Rückgang und die Trockenlegung von Feuchtgebieten gefährdet und zurückgedrängt. Dadurch ist er regional selten und wurde national in vielen europäischen Staaten unter Naturschutz gestellt.
Der Ufer-Laufkäfer (Carabus clatratus) ist eine Art der Echten Laufkäfer (Carabus).
Carabus clatratus[1] is a species of beetle widespread in the Palearctic.
The beetle reaches a body length of 25 to 36 millimeters and is thus one of the big beetle species in Europe. Its body is copper-coloured, greenish or glossy black, and has large, copper or green shimmering pits between distinct secondary ribs on the elytra. The beetle can possess fully developed wings (one of the few fully winged Carabus species) and is also capable of flight. However, this is usually only a small proportion of the populations, most specimens have reduced wings. In Central European and Asian populations, such macropterous animals are probably completely absent.
It is found in Europe and East across the Palearctic from Ireland to Korea and Japan and north to the Polar Circle. It is mostly observed in Central Europe , Eastern Europe and Siberia.
It lives in humid areas such as humid woodland (snag), marshes, bogs and salt marshes. It is diurnal living under or in wet deadwood, mostly willow stumps and in moss mats. It is a predator diving under water to search for snails, small crabs, insects and their larvae, tadpoles and also small fish. It makes a fresh air supply under the wing elytra. The larvae are also able to hunt underwater. It overwinters as an adult to breed in summer. Adults hibernate on drier land.[2]
Media related to Carabus clathratus at Wikimedia Commons
Data related to Carabus clatratus at WikispeciesCarabus (Limnocarabus) clathratus Linnaeus, 1761 (Carabidae) - atlas of beetles of Russia
Carabus clatratus is a species of beetle widespread in the Palearctic.
Carabus clathratus es una especie de coleóptero adéfago de la familia Carabidae. Habita en Europa y Asia al norte hasta el Círculo polar. Ha sido observado, mayormente, en Europa Central y Este de Europa. Vive en zonas húmedas como marismas , pantanos y marismas salinas.
Carabus clathratus es una especie de coleóptero adéfago de la familia Carabidae. Habita en Europa y Asia al norte hasta el Círculo polar. Ha sido observado, mayormente, en Europa Central y Este de Europa. Vive en zonas húmedas como marismas , pantanos y marismas salinas.
Il carabo di Antonelli o carabo clatrato (Carabus clathratus (Linneo, 1761)) è una specie di coleottero della famiglia Carabidae, diffusa nel paleartico.
Il coleottero raggiunge una lunghezza del corpo dai 25 ai 36 millimetri ed è quindi una delle specie di coleotteri in Europa. Il suo corpo è di color rame, verdastro o nero lucido, e presenta grandi fossette luccicanti tra nervature secondarie distinte sulle elitre[1].Alcuni esemplari possono avere ali completamente sviluppate ed essere anche in grado di volare ma la maggior parte di essi sono atteri. Nelle popolazioni dell'Europa centrale e asiatica, questi animali macropteri sono probabilmente completamente assenti.
Questa specie si trova in Europa e in Oriente attraverso il Paleartico, diffusa in Irlanda, Corea, Giappone e nel Circolo Polare. È per lo più osservato in Europa centrale, Europa orientale e Siberia.
Lo scarabeo vive principalmente nelle zone umide e nelle zone di distacco delle paludi e delle torbiere e nelle paludi salate bagnate. Lì lo troverai in legno molto bagnato, per lo più tronchi di salice e in stuoie di muschio.
È un predatore per lo più notturno e caccia allo scarafaggio (Carabus variolosus) sott'acqua per le lumache, i piccoli granchi, gli insetti e le loro larve, girini e persino piccoli pesci. Forma una fonte d'aria fresca sotto i coperchi delle ali. Anche le larve sono in grado di cacciare sott'acqua.
Il coleottero può essere trovato da aprile a settembre, con la stagione riproduttiva in primavera e la generazione di giovani cova in settembre.
Poiché lo scarafaggio è fortemente legato all'umidità per gli habitat allagati, è in pericolo e viene respinto principalmente dal declino e dal prosciugamento delle zone umide. Ciò lo rende raramente regionale ed è stato protetto a livello nazionale in molti paesi europei.
Questa specie viene classificata come "critico" (CR) dalla lista rossa IUCN per via dell'inquinamento.
Il carabo di Antonelli o carabo clatrato (Carabus clathratus (Linneo, 1761)) è una specie di coleottero della famiglia Carabidae, diffusa nel paleartico.
De moerasschallebijter of getraliede schallebijter (Carabus clatratus)[1] is een kever die behoort tot de familie loopkevers (Carabidae). De soortnaam "clatratus" is een Latijns bijvoeglijk naamwoord en betekent "van tralies voorzien" of "getralied."
De kleur is koperbruin, met een groenblauwe metaal-achtige glans over het hele lichaam. De loopkever bereikt een lengte van 20 tot 35 millimeter en is te herkennen aan het patroon van 5 kam-achtige plooien op de dekschilden, met tussen iedere kam een lengterij grove putten. De kleur van deze putten neigt meer naar bruin of rood. De poten en tasters zijn sprieterig, de dekschilden zijn ovaal van vorm, het halsschild is vrij breed.
De moerasschallebijter is niet algemeen in Nederland, en komt vooral voor op vochtige plaatsen als grasland, natte heide en veengebieden. Het voedsel bestaat uit slakken, insecten en andere ongewervelden, maar ook wel aas. De wormachtige maar behaarde larve is meer carnivoor.
Deze soort werd aangetroffen op het veenlijk van Exloërmond, wat erop duidde dat de kever, die actief is van april tot augustus, gedurende deze tijd het aas gevonden moet hebben. In combinatie met het aantreffen van bepaalde zaden in de maag is hierdoor meer bekend geworden over de omstandigheden omtrent de dood van het veenlijk.
De moerasschallebijter of getraliede schallebijter (Carabus clatratus) is een kever die behoort tot de familie loopkevers (Carabidae). De soortnaam "clatratus" is een Latijns bijvoeglijk naamwoord en betekent "van tralies voorzien" of "getralied."
Carabus clathratus er en av billene i delgruppen (underfamilien) jordløpere i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World.[3]
Carabus clathratus finnes i nesten hele Europa, men mangler helt, eller er noe sjeldnere helt i sør og vest. Den er utbredt østover i Asia. Finnes i Norge, men er sjelden.
Carabus clathratus er mellom 22-28 mm lang. Kroppen er metallisk farget i bronse, grønn eller mer svart. Slekten Carabus er slekten med de «ekte jordløperne». Beina er lange løpebein, kroppen er elegant bygd. Dekkvingene har, på hver av dekkvingene, to lengdestrimler eller langsgående opphøyde kjøler, mellom disse har dekkvingene en rekke (punktrekker) av tydelige fordypninger eller punkt. Antennens tredje og fjerde ledd med en lang børste/børster i spissen, mens leddene ellers er bare (nakne) og helt uten fine korte hår. (Krever forstørrelse for å se).
Carabus clathratus er vanligvis nattaktiv og lever som predator på andre dyr. De lever på fuktige lokaliteter, langs vassdrag vanligvis i nær tillknyttning til vann. De voksne sees fra våren og helt til utpå høsten. De overvintrer som voksen (imago), nedgravd i et hulrom under en stein eller en rot.
Larvene er mørke og opptil 30 mm lange. De lever som predatorer, skjult i øverste laget av jorden.
Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres.
Carabus clathratus er en av billene i delgruppen (underfamilien) jordløpere i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World.
Carabus clathratus là một loài bọ cánh cứng phân bố rộng khắp miền Cổ bắc. Nó được tìm thấy ở châu Âu và châu Á phía bắc đến Vòng cực. Nó được tìm thấy chủ yếu ở Trung Âu và Đông Âu. Nó sống ở những vùng ẩm ướt như đầm lầy, bãi lầy, đồng lầy và đầm lầy nước mặn.
.jpg)
Carabus (Limnocarabus) clathratus Linnaeus, 1761 (Carabidae) - atlas of beetles of Russia
[[Thể loại:Carabus|Carabus clathratus}}
Carabus clathratus là một loài bọ cánh cứng phân bố rộng khắp miền Cổ bắc. Nó được tìm thấy ở châu Âu và châu Á phía bắc đến Vòng cực. Nó được tìm thấy chủ yếu ở Trung Âu và Đông Âu. Nó sống ở những vùng ẩm ướt như đầm lầy, bãi lầy, đồng lầy và đầm lầy nước mặn.
Carabus clathratus Linnaeus, 1761
Подвиды
Жужелица золотоямчатая[1], или жужелица золотистоямчатая[1] (лат. Carabus clathratus) — вид жуков-жужелиц из подсемейства собственно жужелиц. Распространён в Европе и Азии (Армении, Грузии, Казахстане, Кыргызстане, Монголии, России, Северной Кореи, Узбекистане)[2]. Длина тела взрослых насекомых 25—31 мм[3]. Тело чёрное, сверху тёмно-бронзовое[3].
Это заготовка статьи по энтомологии. Вы можете помочь проекту, дополнив её. Жужелица золотоямчатая, или жужелица золотистоямчатая (лат. Carabus clathratus) — вид жуков-жужелиц из подсемейства собственно жужелиц. Распространён в Европе и Азии (Армении, Грузии, Казахстане, Кыргызстане, Монголии, России, Северной Кореи, Узбекистане). Длина тела взрослых насекомых 25—31 мм. Тело чёрное, сверху тёмно-бронзовое.
