Vikkesigdvikler (Ancylis badiana) er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae).
En middelsstor (vingespenn 12-17 millimeter), kontrastrikt farget vikler med sigdformede vinger. det mest påfallende kjennetegnet er et hver forvinge har en stor, halv-oval, sjokoladebrun flekk ved bakkanten. Når sommerfuglen sitter med lukkede vinger (slik den vanligvis gjør) danner disse flekkene en dråpeformet tegning. Vingens grunnfarge er brunhvit. I den ytre delen er det et mer eller mindre tydelig, V-formet, brunt tverrbånd, og ved spissen flere hvite skråstreker. Vingespissen er for det meste brunlig. Bakvingen er brunhvit.
Larvene til denne arten utvikler seg på lave planter i erteblomstfamilien, slik som erteknapper (Lathyrus spp.), vikker (Vicia spp.) og kløver (Trifolium spp.). Arten har to årlige generasjoner, som flyr i april-mai og i juli-august, i alle fall lenger sør i Europa. I Norge påtreffes de voksne mest i juni og juli og det er kanskje bare én generasjon hver sommer. Arten finnes i ulike lysåpne habitater, som blomsterenger, veikanter, skogkanter og lysninger i skogen.
Arten er utbredt i den palearktiske økosonen. Den finnes over hele Norge, og er svært vanlig i Sør-Norge.
Vikkesigdvikler (Ancylis badiana) er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae).
