Stor fruktvikler (Archips podana) er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae).
En stor (vingespenn 19-28 millimeter) og bredvinget, brun vikler. Hodet og thorax er kledt med rødbrune hårlignende skjell. Det er markert forskjell mellom kjønnene, hannen er mindre og vanligvis mer kontrastrikt farget, og har en fold ved forvingens framkant (costa) som hunnen mangler. Hunnen har mer utstikkende forhjørner på forvingene og tofargede bakvinger. Forvingen er nesten rektangulær, framhjørnet er framstikkende, særlig hos hunnen. Bunnfargen er lyst gulbrun eller rødbrun, med fint, brunt nettmønster. Bakerst ved roten er det en oval, mørk flekk, tydeligst hos hannen. Midt i vingen er det et mer eller mindre tydelig (i alle fall hos hannen), mørkere rødbrunt tverrbånd som er bredest ved framkanten. Hos hannen er ytterkanten tydelig mørkere enn vingens grunnfarge. Bakvingen er ensfarget lyst gråbrun hos hannen, hos hunnen er den tofarget: gulhvit i den ytre delen og lyst gråbrun i den indre. Larven er blekgrønn, hodekapselen og ryggplaten på det første kroppsleddet glinsende svarte.
Larven lever først og fremst på eple (Malus domestica) men kan også leve på andre løvtrær og en sjelden gang kan den til og med finnes på bartrær. Hunnene legger egg i grupper på 50-100. Vanligvis klekkes larvene i juli og spiser til september, først på blader som de spinner sammen, etter hvert også på fruktskallet. Så overvintrer de, og fullfører utviklingen i april-mai neste år. Avvik fra dette mønsteret forekommer. De voksne sommerfuglene kan påtreffes mellom mai og september, mest midtsommers. Arten er et ebtydelig skadedyr i epledyrking. De unge larve kan skjelettere epletrærnes blader, senere kan de også gjøre betydelig skade på den modnende frukten.
Arten er utbredt i Europa og Vest-Asia, den er dessuten et innført skadedyr i Nord-Amerika. I Norge er den vanlig langs kysten til Rogaland.
Stor fruktvikler (Archips podana) er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae).
