Skjeggagamer er en slekt av australske agamer. Navnet henspiller på en krans av piggete skjell langs kanten av kjevene som kan minne om et skjegg. De er flinke klatrere og tilbringer ofte tid på greiner eller klippeframspring, der de varmer seg i sola om morgenen og ettermiddagen. Skjeggagamer er vanlige i nærheten av bosettinger. De finnes over store deler av Australia og mange av artene er særlig knyttet til ørken, krattskog og i eukalyptusskoger.[1]
Skjeggagamer er altetere og dagaktive. De er lette å holde i fangenskap, og er populære terrariedyr i mange land.[2] Den vanligste arten, vanlig skjeggagam er en av krypdyrartene som ble tillat i privat eie i Norge ved lovendring i 2017.[3]
Skjeggagamer er en slekt av australske agamer. Navnet henspiller på en krans av piggete skjell langs kanten av kjevene som kan minne om et skjegg. De er flinke klatrere og tilbringer ofte tid på greiner eller klippeframspring, der de varmer seg i sola om morgenen og ettermiddagen. Skjeggagamer er vanlige i nærheten av bosettinger. De finnes over store deler av Australia og mange av artene er særlig knyttet til ørken, krattskog og i eukalyptusskoger.
Skjeggagamer er altetere og dagaktive. De er lette å holde i fangenskap, og er populære terrariedyr i mange land. Den vanligste arten, vanlig skjeggagam er en av krypdyrartene som ble tillat i privat eie i Norge ved lovendring i 2017.
