Skjermplantefamilien (Apiaceae) er en plantefamilie, som omfatter mer enn 420 planteslekter.
Artene i skjermplantefamilien er ett-, to- eller flerårige. Men ved jevnlig nedskjæring av blomsterstilk når denne kommer opp, vokser flere av de ett- og toårige, som de skulle ha vært flerårige urter.
Artene i familien kan være alt fra ti cm (sanktpeterskjerm og rødkjeks) til fire m høy (kjempebjørnekjeks).
De fleste artene i familien er mer eller mindre aromatiske. Flere har aroma som ligner på hverandre, deriblant den meget giftige selsnepen og matplanten pastinakk.
Blomsterstanden er vanligvis en sammensatt skjerm, derav familienavnet. Blomsterstilkene kommer da fra ett enkelt punkt. Dette er da skjerm, eller storskjermen hvis arten er dobbeltskjermet. For Blomsterstanden er enkeltskjermer eller dobbeltskjermer. Og blomsterstilkene kalles stråler. Det er også ofte en bladkrans rett under strålenes koblingspunkt. Disse bladene kalles svøp, eller storsvøp når arten er dobbeltskjermet. I enden på strålene er det begerblad med blomster, eller vi kan ha en ny «miniskjerm», disse er småskjermene. Og navnene blir deretter småsvøp, småstråler og begerblad med blomster i tuppen av disse (se bilde lenger nede på siden). Blomster små, femtallige, hos de fleste arter hvite, men kan være gule, rødlige eller grønnlige. De fleste pollineres av insekter (biller, fluer, bier eller humler). Nå en blomst blir befruktet, modner de til en spaltefrukt. Disse sitter på samme stilk med flatsiden mot hverandre. Denne frøstilken er splittet. Og denne splitten kan begynne ved basis, eller høyt oppe. Mens frøene har langsgående riller. Og imellom disse rillene, er det man finner kamre med olje. Det er denne oljen som gir frøenes sterke aroma, hos mange av artene.Og den inneholder ofte eteriske oljer, det er også i frøene man oftest finner høyest konsentrasjon av aromastoffer (se bilde lenger nede på siden). Flere av artene, man kan finne i Norge, kan bestemmes ved kun frø.
Bladene er enkle eller oftest en eller flere ganger sammensatte (koblete til finnete) med hele eller delte småblader. Bladskaftene har ei slire, som går rundt stilken. Slira ender da i leddknuten lenger nede på stilken.
Stengelen er ofte hul, unntatt i leddene. Og mange slekter og arter har riller på stilken, mens noen er nesten helt glatte.
Noen har en kraftig rot. Dette er noe vi ofte har avlet på og utviklet ved flere av artene i denne familien, som vi bruker som rotgrønnsak.
Noen arter i familien er mye brukt som krydder eller grønnsak, som gulrot, pastinakk, kvann, selleri, persille, jordnøtt dill, persille, karve, løpstikke, koriander, spisskum (bl.a. nøkkelost sammen med hel nellik), spansk kjørvel og kjørvel. Av disse er det vanligst røtter, stengel, bladverk og/eller frø blir brukt. Ellers kan det nevnes at frøene av de fleste spiselige artene motvirker tarmgass.
I vikingtiden var kvann høyt verdsatt som grønnsak. Og mange hadde egne «kvannhager». Og i Gulatingsloven står det: «Går mann i annen manns kvanngard, da eier ikke den mannen noen rett på seg om en slår og juler han og tar klærne hans».[1]
Som prydplanter dyrkes stjerneskjerm, sanikel, og strandtorn.
Familien har også noen meget giftige arter, slike som selsnepe, giftkjeks, hestekjørvel og hundepersille. Mens flere er mindre giftige og/eller har stoffer som gir utslett, og kanskje blemmer, ved eksponering av UV-lys. Dette er noe som kalles fotosensibilitet på fagspråket. Her er arter i bjørnekjeksslekta (særlig kjempebjørnekjeks) kjent for dette.[2] Men dette gjelder også matplantene pastinakk og kvann, som kan gi utslett ved kontakt med planten. Avhengig av vær og hud kan dette erfares ved luking, da noen er mer følsom enn andre for dette. Bruk av langermet genser og hansker tilrås derfor under slikt arbeid. Ved rydding av mye kjempebjørnekjeks, kan f.eks. regndress, gummihansker og støvmaske være lurt å bruke.
En har også ved senere forskning funnet ut at det er flere stoffer i plantene i skjermblomstfamilien som i molekylstruktur er ganske lik hverandre. Dette er også naturlig når en tenker på evolusjonsteorien. Der det bl.a. er tre stoffer i gulrot (falcarinol, falcarindiol og carotatoxin), som er ganske likt bl.a. cicutoxoxin og oenanthottoxin, som er en av giftstoffene i selsnepe og hestekjørvel.[3] Uten at noe tyder på å nyte sin gulrot er farlig! Dette kan ha forskjellige årsaker. For cicutoxoxin er en nervegift, som angriper sentralnervesystemet. Og gulrotens giftstoffer er da ufarlige av en eller noen tenkte årsaker:
Men dette motsier iallfall markedsføringen av økologiske landbruksvarer, som betegner det «giftfri mat». Og det står også i artikkelen referert til over, at hvis dette hadde vært kunstig tilsatte stoffer, hadde gulrøttene antageligvis vært forbudt i salg.
I de vitenskapelige navnene kan du finne «ssp.» og «var.». Dette står for underart (subspecies) og varietet. Og i denne listen finner du alle som er listet opp i Artsnavnebasen.
Skjermplantefamilien (Apiaceae) er en plantefamilie, som omfatter mer enn 420 planteslekter.
.jpg)
