Artemia eller «saltsjøkreps» , er ei slekt innenfor gruppen av tusenbeinkreps - små rekelignende krepsdyr - som hører under gruppen med bladfotkreps (Branchiopoda).[1] Slekten, som er den eneste i artemiafamilien (Artemiidae), består av ni nålevende arter, hvorav Artemia salina (som egentlig kun er et navnelån fra en utdødd art) er mest kjent - blant annet som mat for akvariefisker. Artene utgjør også et betydningsfullt næringsbidrag for mange fugler, som for eksempel flamingoer. Artemia finnes i saltsjøer og lignende habitat over hele kloden, men ikke i havet. På engelsk kalles de «brine shrimp».
Artemia tiltrekker seg en rekke parasitter. De vanligste er Anostracospora rigaudi, Endoreticulatus durfoti (Martinez, Vivares & Bouix, 1993), Enterocytospora artemiae, Flamingolepis liguloides (Gervais, 1847), og Vavraia anostraca.[2]
Artemia salina var en art som levde i Lake Livington (som ikke eksisterer lenger), men arten er erklært utryddet. Imidlertid hefter navnet ved alle de europeiske artene med artemia, som dessuten kan være svært vanskelig å skille fra hverandre. Dette skyldes blant annet at artene kan skifte utseende etter type miljø dem lever i.[1][3]
Artemia eller «saltsjøkreps» , er ei slekt innenfor gruppen av tusenbeinkreps - små rekelignende krepsdyr - som hører under gruppen med bladfotkreps (Branchiopoda). Slekten, som er den eneste i artemiafamilien (Artemiidae), består av ni nålevende arter, hvorav Artemia salina (som egentlig kun er et navnelån fra en utdødd art) er mest kjent - blant annet som mat for akvariefisker. Artene utgjør også et betydningsfullt næringsbidrag for mange fugler, som for eksempel flamingoer. Artemia finnes i saltsjøer og lignende habitat over hele kloden, men ikke i havet. På engelsk kalles de «brine shrimp».
Artemia tiltrekker seg en rekke parasitter. De vanligste er Anostracospora rigaudi, Endoreticulatus durfoti (Martinez, Vivares & Bouix, 1993), Enterocytospora artemiae, Flamingolepis liguloides (Gervais, 1847), og Vavraia anostraca.
