Bjønnkamfamilien eller bjørnekamfamilien (latin: Blechnaceae) er en familie av bregner innenfor en større, monofyletisk orden, nemlig Polypodiales.[1] Familien har 9 slekter og minst 250-300 arter.
Bregnene vokser normalt langs bakken, men slektene Stenochlaena og Salpichlaena er i stor grad klatrende bregner i skråninger, ur og bergsprekker. Et viktig kjenntegn er de unge skuddene, som ofte har et anstrøk av rødt. Plantene er 10–300 cm høye, og har blader som står ut i rosettformasjon fra grunnen.
Artene i bjønnkamfamilien har utbredelse over hele kloden, med slekter som ofte er avgrenset til enten nordlige eller sørlige halvkule. Flere av artene vokser rundt kratere i vulkaner.
I Norge finner vi bare arten bjønnkam (bjørnekam), Blechnum spicant. Den ble beskrevet første gang av Linne, og er en 15–50 cm høy, symmetrisk tofinnet bregne med bladstenglene stående opp fra roten i rosettformasjon. Sterile og fertile blad er ulike. Den lille varianten kildebjønnkam på Island har derimot like sterile og fertile blad, og er inntil 8 cm høy.
For en mer omfattenmde taksonomi, se: Bregner
Følgende slekter finnes i bjønnkamfamilien, med angivelse av en rekke arter under disse:
Bjønnkamfamilien eller bjørnekamfamilien (latin: Blechnaceae) er en familie av bregner innenfor en større, monofyletisk orden, nemlig Polypodiales. Familien har 9 slekter og minst 250-300 arter.
Bregnene vokser normalt langs bakken, men slektene Stenochlaena og Salpichlaena er i stor grad klatrende bregner i skråninger, ur og bergsprekker. Et viktig kjenntegn er de unge skuddene, som ofte har et anstrøk av rødt. Plantene er 10–300 cm høye, og har blader som står ut i rosettformasjon fra grunnen.
Artene i bjønnkamfamilien har utbredelse over hele kloden, med slekter som ofte er avgrenset til enten nordlige eller sørlige halvkule. Flere av artene vokser rundt kratere i vulkaner.
I Norge finner vi bare arten bjønnkam (bjørnekam), Blechnum spicant. Den ble beskrevet første gang av Linne, og er en 15–50 cm høy, symmetrisk tofinnet bregne med bladstenglene stående opp fra roten i rosettformasjon. Sterile og fertile blad er ulike. Den lille varianten kildebjønnkam på Island har derimot like sterile og fertile blad, og er inntil 8 cm høy.