El colibrí de Santa Marta (Campylopterus phainopeplus) és un ocell de la família dels troquílids (Trochilidae) que habita boscos i garrigues de la Sierra Nevada de Santa Marta, al nord-est de Colòmbia.
El colibrí de Santa Marta (Campylopterus phainopeplus) és un ocell de la família dels troquílids (Trochilidae) que habita boscos i garrigues de la Sierra Nevada de Santa Marta, al nord-est de Colòmbia.
Aderyn a rhywogaeth o adar yw Cleddasgell Santa Marta (sy'n enw benywaidd; enw lluosog: cleddesgyll Santa Marta) a adnabyddir hefyd gyda'i enw gwyddonol Campylopterus phainopeplus; yr enw Saesneg arno yw Santa Marta sabrewing. Mae'n perthyn i deulu'r Sïednod (Lladin: Trochilidae) sydd yn urdd y Apodiformes.[1]
Talfyrir yr enw Lladin yn aml yn C. phainopeplus, sef enw'r rhywogaeth.[2] Mae'r rhywogaeth hon i'w chanfod yn Ne America.
Gall fwyta neithdar o fewn blodau, ac wrth ymestyn i'w gyrraedd, mae'n rwbio'n erbyn y paill ac yn ei gario i flodyn arall gan ei ffrwythloni.
Mae'r cleddasgell Santa Marta yn perthyn i deulu'r Sïednod (Lladin: Trochilidae). Dyma rai o aelodau eraill y teulu:
Rhestr Wicidata:
rhywogaeth enw tacson delwedd Seren goed torch biws Myrtis fanny Sïedn cleddbig Ensifera ensifera Sïedn clustfioled brown Colibri delphinae Sïedn clustfioled tinwyn Colibri serrirostris Sïedn cynffonnog coch Sappho sparganurus Sïedn cynffonnog efydd Polyonymus caroli Sïedn dreinbig melynwyrdd Chalcostigma olivaceum Sïedn gên emrallt Abeillia abeillei Sïedn y werddon Rhodopis vesperAderyn a rhywogaeth o adar yw Cleddasgell Santa Marta (sy'n enw benywaidd; enw lluosog: cleddesgyll Santa Marta) a adnabyddir hefyd gyda'i enw gwyddonol Campylopterus phainopeplus; yr enw Saesneg arno yw Santa Marta sabrewing. Mae'n perthyn i deulu'r Sïednod (Lladin: Trochilidae) sydd yn urdd y Apodiformes.
Talfyrir yr enw Lladin yn aml yn C. phainopeplus, sef enw'r rhywogaeth. Mae'r rhywogaeth hon i'w chanfod yn Ne America.
Gall fwyta neithdar o fewn blodau, ac wrth ymestyn i'w gyrraedd, mae'n rwbio'n erbyn y paill ac yn ei gario i flodyn arall gan ei ffrwythloni.
Der Santa-Marta-Degenflügel oder auch Türkisdegenflügel genannt (Campylopterus phainopeplus) ist eine Vogelart aus der Familie der Kolibris (Trochilidae). Diese endemische und monotypische Art hat ein Verbreitungsgebiet, das sich auf die Sierra Nevada de Santa Marta im südamerikanischen Land Kolumbien beschränkt. Der Bestand wird von der IUCN als „stark gefährdet“ (Endangered) eingestuft.
Der Santa-Marta-Degenflügel erreicht eine Körperlänge von etwa 13 Zentimetern. Der kräftige 25 Millimeter lange Schnabel ist leicht gebogen. Das Männchen ist überwiegend grün: Der Scheitel ist grün und wird an der Hinterkrone und der Oberseite glitzernd grün. Die Kehle und die Brust sind blau glänzend. Der rechtwinklige Schwanz ist stahlblau bis schwarz. Die Oberseite des Weibchens schimmert grün, der Scheitel und die Wangen sind etwas trüber als beim Männchen. Die Unterseite ist grau mit grünen Flanken und Unterschwanzdecken. Der grüne Schwanz weist wenige graue Sprenkel auf.
Der Kolibri kommt an feuchten Waldrändern und in schattigen Plantagen vor. Unter den Plantagen bevorzugt er Bananenplantagen an den Südhängen der Sierra Nevada de Santa Marta bei San Sebastián de Buenavista. Hier bewegt er sich in Höhen zwischen 1200 und 4800 Metern, wobei er zwischen den Höhenlagen migriert. So ist er in der Trockensaison von Februar bis Mai in Höhen zwischen 1200 und 1800 Metern unterwegs. In der feuchteren Saison von Juni bis Oktober kann man ihn dann in den Höhenlagen typischen Páramos bis hin zur Schneegrenze beobachten. An den Nordhängen findet man ihn nur am östlichen Ende am oberen Flusslauf des Rio Macotama.
Der Vogel ist normalerweise alleine in den unteren bis mittleren Stratifikationsschichten unterwegs. Bei der Nektaraufnahme bewegt er sich in schattigem und teilweise offenem Gelände. Beim Singen sitzt er meist auf hohen, exponierten Ästen. Er brütet in der Zeit von April bis Juni, wenn er in die höheren Lagen migriert.
Da nur noch 15 % der ursprünglichen Vegetation der Sierra Nevada de Santa Marta vorhanden sind, gilt das natürliche Habitat der Art als gefährdet. Dabei geht die größte Gefährdung von illegalem Anbau von Marihuana und Kokain aus. Aber auch der Beginn der Kultivierung von Kaffee und Bananen seit 1950 hat negative Auswirkungen auf das Ökosystem. Weniger problematisch scheinen die Brutgebiete des Vogels, die sich in den deutlich unwirtlicheren Regionen befinden. Erst am 24. März 2010 ist es Laura Cardenas erstmals gelungen, ein Bild eines lebenden Exemplars aufzunehmen.[1]
Osbert Salvin und Frederick DuCane Godman beschrieben den Kolibri unter dem heutigen Namen Campylopterus phainopeplus. Als Fundort gaben sie Sierra Nevada de Santa Marta an. Der Sammler des Typusexemplars war der britische Geograph Frederic A. A. Simons.[2] »Campylopterus« setzt sich aus den griechischen Worten »kampylos, kamptō καμπυλος, καμπτω« für »geborgen, gekrümmt, Kurve« und »-pteros, pteron -πτερος, πτερον« für »-flügelig, Flügel« zusammen.[3] »Phainopeplus« ist ein griechisches Gebilde aus »phaeinos, phainō φαεινος, φαινω« für »glänzend, strahlend, glänzen« und »peplos -πτερος, πεπλος« für »Mantel«.[4]
Der Santa-Marta-Degenflügel oder auch Türkisdegenflügel genannt (Campylopterus phainopeplus) ist eine Vogelart aus der Familie der Kolibris (Trochilidae). Diese endemische und monotypische Art hat ein Verbreitungsgebiet, das sich auf die Sierra Nevada de Santa Marta im südamerikanischen Land Kolumbien beschränkt. Der Bestand wird von der IUCN als „stark gefährdet“ (Endangered) eingestuft.
The Santa Marta sabrewing (Campylopterus phainopeplus) is a Critically Endangered species of hummingbird in the "emeralds", tribe Trochilini of subfamily Trochilinae. It is endemic to the Sierra Nevada de Santa Marta of northeastern Colombia.[3][4] It is one of 24 bird species that are endemic to the Santa Marta highlands.[5]
The Santa Marta sabrewing has at times been placed in genus Saepiopterus.[6] It is monotypic.[3]
The Santa Marta sabrewing is about 13 cm (5.1 in) long. Both sexes have a decurved black bill, with the female's having more curvature, and both have a white spot behind the eye. Males' upperparts are glittering emerald green. They have a black face; their throat and breast are iridescent blue and the rest of their underparts dark green. Their tail is dark steely blue. The female has shining green upperparts and mostly grayish white underparts with green flanks and undertail coverts. Its tail is mostly green with grayish tips on the outermost pair of feathers.[6]
The Santa Marta sabrewing is known only from the northeastern and southern slopes of the isolated Sierra Nevada de Santa Marta of northeastern Colombia. It inhabits the edges of humid forest, plantations (especially of bananas), and bushy páramo. In elevation it ranges from 1,200 to 2,400 m (3,900 to 7,900 ft).[6]
The Santa Marta sabrewing spends the dry season of February to May below 1,800 m (5,900 ft) and moves higher, even as far as the snow line, during the June to October wet season.[6]
Almost nothing is known about the Santa Marta sabrewing's feeding strategy or diet. It is known to feed on flowering banana (Musa) and to be territorial.[6]
Santa Marta sabrewings in breeding condition have been found between April and June, and males have been seen displaying in June and July. Nothing else is known about the species' breeding phenology and its nest has not been described.[6]
As of mid-2022 only one recording of the Santa Marta sabrewing is known. It makes "a plaintive double 'twit-twit', both in flight and display."[6]
The IUCN originally assessed the Santa Marta sabrewing as Near Threatened, then in 2000 as Endangered, and since 2020 as Critically Endangered. It has a very small range and is thought to number fewer than 50 mature individuals. About 85% of the original vegetation within its range has been destroyed by logging and conversion to agriculture, grazing, and human habitation. What remains is degraded and fragmented. Further losses are expected due to human activity and climate change. The latter is causing the dry season to expand which increases the risk of fire.[1] Some details of habitat loss were published in 2016.[7]
Until about 1900 the Santa Marta Sabrewing was described as fairly common, and it was recorded intermittently until 1946.[1] It was not recorded again until 2010 and was then again "lost" until 2022, when its survival was confirmed by photographic evidence of an individual male, found by chance.[5][8][9]
The Santa Marta sabrewing (Campylopterus phainopeplus) is a Critically Endangered species of hummingbird in the "emeralds", tribe Trochilini of subfamily Trochilinae. It is endemic to the Sierra Nevada de Santa Marta of northeastern Colombia. It is one of 24 bird species that are endemic to the Santa Marta highlands.
El ala de sable serrano o colibrí de Santa Marta (Campylopterus phainopeplus) es una especie de ave de la familia Trochilidae, endémica de la Sierra Nevada de Santa Marta, en Colombia.
Alcanza una longitud promedio de 13 cm. El pico de 2,5 cm de largo es ligeramente curvado. El macho es predominantemente verde: frente verde; la parte trasera de la corona y el dorso son de color verde brillante. La garganta y el pecho son de color azul iridiscente. La cola es azul y negra. En la hembra, la parte inferior es de color gris con los flancos y en las coberteras de la cola verdes; la cola tiene un color verde grisáceo con algunas manchas; y la corona y las mejillas son un poco más apagadas que en el macho.[3]
Vive en el bosque húmedo de montaña, migrando estacionalmente: en la temporada seca entre febrero y mayo permanece entre los 1.200 y 1,800 m de altitud, ascendiendo al páramo en la temporada lluviosa, hasta los 4.800 msnm entre junio y octubre.[1]
Toma el néctar de las flores. En la estación seca sale hasta las plantaciones del borde del bosque, para buscar las flores del banano.[1]
El ala de sable serrano o colibrí de Santa Marta (Campylopterus phainopeplus) es una especie de ave de la familia Trochilidae, endémica de la Sierra Nevada de Santa Marta, en Colombia.
Campylopterus phainopeplus Campylopterus generoko animalia da. Hegaztien barruko Trochilidae familian sailkatua dago.
Campylopterus phainopeplus Campylopterus generoko animalia da. Hegaztien barruko Trochilidae familian sailkatua dago.
Kolumbiansapelikolibri (Campylopterus phainopeplus) on Kolumbian kotoperäinen kiitäjälintu. Sen esiintymisalue käsittää Sierra Nevada de Santa Martan vuoriston koillis- ja etelärinteet Kolumbian koillisosassa. Osbert Salvin ja Frederick DuCane Godman kuvailivat lajin holotyypin Sierra Nevada de Santa Martalta vuonna 1879.[2]
Kolumbiansapelikolibri (Campylopterus phainopeplus) on Kolumbian kotoperäinen kiitäjälintu. Sen esiintymisalue käsittää Sierra Nevada de Santa Martan vuoriston koillis- ja etelärinteet Kolumbian koillisosassa. Osbert Salvin ja Frederick DuCane Godman kuvailivat lajin holotyypin Sierra Nevada de Santa Martalta vuonna 1879.
Campylopterus phainopeplus
Le Campyloptère des Santa Marta (Campylopterus phainopeplus) est une espèce de colibris de la sous-famille des Trochilinae.
Le Campyloptère des Santa Marta est endémique de la Sierra Nevada de Santa Marta, au nord-est de la Colombie, et se trouve notamment sur les versants nord et sud-est[1].
Ce Campyloptère effectue une migration altitudinale. Durant la saison sèche (de février à mai), il habite les lisères forestières entre 1 200 m et 1 800 m d'altitude où il se nourrit du nectar des fleurs dans les plantations de café ombragées. Pendant la saison humide (de juin à octobre), on le trouve jusqu'à 4 800 m d'altitude dans le páramo de Santa Marta, non loin de l'étage nival[1].
La période de reproduction du Campyloptère des Santa Marta est comprise entre les mois d'avril et de juin, même si cela a été parfois observé entre juin et juillet[1].
Selon l'Union internationale pour la conservation de la nature (UICN), l'espèce est menacée par la perte, la fragmentation et la dégradation de son habitat (Renjífo et al . 2016). À partir des années 1950, l'immigration dans la région a été considérable et l'expansion agricole pour les plantations de café et de cacao et l'élevage de bétail, l'exploitation forestière, le brûlage et le reboisement avec des arbres exotiques ont causé une perte de forêt importante (UICN 1992, Dinerstein et al . 1995, L. G. Olarte et M. Pearman selon P. G. W. Salaman in litt . 1998, 1999 et verbalement 2000,Salazar et Strewe sans date).
Une autre menace est la pollution par la pulvérisation de pesticides (Renjifo et al . 2016). De plus, le changement climatique a entraîné une augmentation de l'intensité et de la durée de la saison sèche, ce qui a entraîné à son tour des incendies majeurs dans la Sierra Nevada de Santa Marta (Fundación ProAves in litt . 2020).
Depuis 1946, ce colibri n'a été enregistré avec certitude qu'une seule fois, un seul oiseau capturé dans la réserve d'El Dorado en 2010.
Campylopterus phainopeplus
Le Campyloptère des Santa Marta (Campylopterus phainopeplus) est une espèce de colibris de la sous-famille des Trochilinae.
De santamartasabelvleugel (Campylopterus phainopeplus) is een vogel uit de familie Trochilidae (kolibries). Het is een bedreigde, endemische vogelsoort in noordoostelijk Colombia.
De vogel is 13 cm lang; het is een glanzend groene kolibrie met een stevige zwarte snavel. De soort lijkt sterk op Buffons pluimkolibrie, maar die heeft een kortere staart en witte onderstaartdekveren. Bovendien komt deze soort in het laagland voor.[1]
Deze soort is endemisch in noordoostelijk Colombia in de Sierra Nevada de Santa Marta. De vogel verblijft in het droge seizoen tussen de 1200 en 1800 m boven zeeniveau aan de randen van vochtig regenwoud, maar ook in plantages van bananen en koffie. In het natte seizoen zoekt de vogel het hoger op in open landschap tot de sneeuwgrens op 4800 m bovenzeeniveau.[1]
De santamartasabelvleugel heeft een beperkt verspreidingsgebied en daardoor is de kans op uitsterven aanwezig. De grootte van de populatie werd in 2012 door BirdLife International geschat op 1500 tot 7000 volwassen individuen en de populatie-aantallen nemen af. Het leefgebied wordt aangetast door ontbossing waarbij natuurlijk bos moet plaats maken voor de teelt van Cannabis en coca. Om deze redenen staat deze soort als bedreigd op de Rode Lijst van de IUCN.[1]
Bronnen, noten en/of referentiesDe santamartasabelvleugel (Campylopterus phainopeplus) is een vogel uit de familie Trochilidae (kolibries). Het is een bedreigde, endemische vogelsoort in noordoostelijk Colombia.
Santamartasabelveng (Campylopterus phainopeplus) er ein stor kolibri som er endemisk til Sierra Nevada de Santa Marta i det søramerikanske landet Colombia. Arten er klassifisert som kritisk truga av IUCN.
Santamartasabelvengen får ei lengd på ca. 13 centimeter. Det kraftige 25 millimeter lange nebbet er svakt nedbøygd. Hannen er overvegande grøn: krona er grøn og han er glitrande grøn frå nakken og bakover oversida. Halsen og brystet er glinsande blå. Den rektangulærforma halen er stålblå til svart. Nebbet er svart. Hofuglen skil seg frå hannen med litt mattare kinn, og undersida er gråkvit med grøne flekker på sidene. Den grøne halen har nokre grå flekker.
Kolibrien lever i fuktige skogbryn og i skuggefulle plantasjar. Blant dei plantasjane han føretrekker er bananplantasjar på dei sørlege skråningane til Sierra Nevada de Santa Marta i San Sebastián de Buenavista. Han lever i høgder mellom 1200 og 4800 meter over havet, og han gjer vertikale trekk slik at i den tørre årstida frå februar til mai helst finst på 1200-1800 meter. I den fuktigare sesongen frå juni til oktober kan du sjå han i dei største høgdene med det typiske páramo-økosystemet opp til snøgrensa. På dei nordlege skråningane finst han berre på den austlege enden av det øvre løpet av Rio Macotama.
Fuglen beitar vanlegvis åleine i låge til middels høge nivå av vekstane han et av. Når han et nektar skjer det i skuggefulle og delvis opne område. Når han syng, sit han som regel på høge, synlege greiner. Han hekkar i perioden frå april til juni.
Ettersom berre 15 % av den opphavlege vegetasjonen i Sierra Nevada de Santa Marta står att, er det naturlege habitatet til arten trudd å vere truga. Det største trugsmålet kjem frå ulovleg dyrking av marihuana og kokain. Men tidlegare har òg dyrking av kaffi og bananar sidan 1950 hatt negative effektar på økosystemet. Hekkeområda til denne fuglen er i mykje mindre gjestfrie område og er soleis mindre utsette for trugsmål. Populasjonen er estimert til under 10 000 individ.[2]
Det første kjente fotografi av eit levande eksemplar av arten er frå den 24. mars 2010.[3]
Santamartasabelveng (Campylopterus phainopeplus) er ein stor kolibri som er endemisk til Sierra Nevada de Santa Marta i det søramerikanske landet Colombia. Arten er klassifisert som kritisk truga av IUCN.
Campylopterus phainopeplus é uma espécie de ave da família Trochilidae (beija-flores).
Apenas pode ser encontrada no seguinte país: Colômbia.
Os seus habitats naturais são: regiões subtropicais ou tropicais húmidas de alta altitude, campos de altitude subtropicais ou tropicais e plantações .[1]
Está ameaçada por perda de habitat.
Campylopterus phainopeplus é uma espécie de ave da família Trochilidae (beija-flores).
Apenas pode ser encontrada no seguinte país: Colômbia.
Os seus habitats naturais são: regiões subtropicais ou tropicais húmidas de alta altitude, campos de altitude subtropicais ou tropicais e plantações .
Está ameaçada por perda de habitat.
Santamartasabelvinge[2] (Campylopterus phainopeplus) är en fågel i familjen kolibrier inom ordningen seglar- och kolibrifåglar.[3] Fågeln förekommer i Sierra Nevada de Santa Marta i nordöstra Colombia.[4] IUCN kategoriserar arten som starkt hotad.[1]
Santamartasabelvinge (Campylopterus phainopeplus) är en fågel i familjen kolibrier inom ordningen seglar- och kolibrifåglar. Fågeln förekommer i Sierra Nevada de Santa Marta i nordöstra Colombia. IUCN kategoriserar arten som starkt hotad.
Campylopterus phainopeplus là một loài chim trong họ Trochilidae.[2]
Campylopterus phainopeplus là một loài chim trong họ Trochilidae.