Kvitnebbkokaburra, Dacelo gaudichaud
Illustrasjon av John Gould, i public domain
Dacelo er ei biologisk slekt av kokaburraer og medlem av isfuglfamilien, Alcedinidae. Fuglane i slekta er naturleg heimehørande i Australia og på Ny-Guinea. Dette er store til svært store isfuglar, med ei totallengd i området 28 til 45 centimeter.
Dacelo-kokaburraer er best kjente for det umiskjennelege lætet, som høyrast forbløffande lik høg, menneskeleg latter - godmodig, men heller hysterisk. Prega av skjemt i tilfelle av den berømte latterkokaburra og manisk kakling i tilfelle av den litt mindre larmekokaburra. Dei er generelt ikkje nært knytt til vatn, og kan finnast i habitat som spenner frå fuktig skog til tørre savannar, men òg i forstadene og bustadområde med høge tre eller i nærleiken av rennande vatn og der mat lett kan søkjast.
Dacelo-kokaburraer i rekkjefølgje etter Clementslista versjon 6.7 frå september 2012[1] med norske namn etter Norske navn på verdens fugler.[2]
Wikimedia Commons har multimedia som gjeld: Dacelo Dacelo er ei biologisk slekt av kokaburraer og medlem av isfuglfamilien, Alcedinidae. Fuglane i slekta er naturleg heimehørande i Australia og på Ny-Guinea. Dette er store til svært store isfuglar, med ei totallengd i området 28 til 45 centimeter.
Dacelo-kokaburraer er best kjente for det umiskjennelege lætet, som høyrast forbløffande lik høg, menneskeleg latter - godmodig, men heller hysterisk. Prega av skjemt i tilfelle av den berømte latterkokaburra og manisk kakling i tilfelle av den litt mindre larmekokaburra. Dei er generelt ikkje nært knytt til vatn, og kan finnast i habitat som spenner frå fuktig skog til tørre savannar, men òg i forstadene og bustadområde med høge tre eller i nærleiken av rennande vatn og der mat lett kan søkjast.
Kokaburraer (Dacelo) er en slekt i isfuglfamilien og omfatter fire arter, som er endemiske for Australasia.
Navnet er et lånord fra språket siradjuri guuguubarra, et onomatopoetikon som etterligner fuglens låt. Fuglene er velkjente for lydene de lager, som er meget høylytte og kan minne om menneskelatter.
Kookaburraene eter fisk og smådyr. Artene hekker i september – november og legger vanligvis mellom 2 og 4 egg.
De norske artsnavnene er i henhold til Norsk Ornitologisk Forening.[1]
To andre arter har også kokaburra i navnet, men disse tilhører ikke denne gruppen. Dette er blåhettekokaburra (Lacedo pulchella) og plogkokaburra (Clytoceyx rex).
Kokaburraer (Dacelo) er en slekt i isfuglfamilien og omfatter fire arter, som er endemiske for Australasia.
