Marinøkkelslekten (latin: Botrychium) er en planteslekt innenfor ormetungefamilien som lenge har blitt regnet under bregneplantene. Marinøklene er flerårige, snaue og relativt små, de har en grønn, fliket bladplate som er steril, og en sporeaks-del som er gulaktig eller gulgrønn med tykke vegger. Tverrsprekker i sporehusene sørger for at de åpnes og spres etter blomsteringen om sommeren. Nervene er gaffelgreinete.
Forslag om å dele marinøkkelslekten inn i 4 slekter har foreløpig fått lite oppslutning. Noen forskere opererer også med en marinøkkelfamilie (Botrychiaceae), som da inneholder marinøkler Botrychium samt dens underslekter Botrypus, Japanobotrychium og Sceptridium. Dette er ikke anerkjent innen nordisk botanikk, og anerkjennes ikke i nyere studier (Smith et al, 2006).[1]
I Norge er slekten representert med seks arter, i tillegg finnes stormarinøkkel i Sverige og Finland.
Marinøkkelslekten (latin: Botrychium) er en planteslekt innenfor ormetungefamilien som lenge har blitt regnet under bregneplantene. Marinøklene er flerårige, snaue og relativt små, de har en grønn, fliket bladplate som er steril, og en sporeaks-del som er gulaktig eller gulgrønn med tykke vegger. Tverrsprekker i sporehusene sørger for at de åpnes og spres etter blomsteringen om sommeren. Nervene er gaffelgreinete.
Forslag om å dele marinøkkelslekten inn i 4 slekter har foreløpig fått lite oppslutning. Noen forskere opererer også med en marinøkkelfamilie (Botrychiaceae), som da inneholder marinøkler Botrychium samt dens underslekter Botrypus, Japanobotrychium og Sceptridium. Dette er ikke anerkjent innen nordisk botanikk, og anerkjennes ikke i nyere studier (Smith et al, 2006).
I Norge er slekten representert med seks arter, i tillegg finnes stormarinøkkel i Sverige og Finland.
