Barskognonne (Lymantria monacha (Linnaeus, 1758)) er en sommerfugl i gruppen børstespinnere (Lymantriidae).
Barskognonne finnes i Norge på Sørlandet og den sydlige delen av Østlandet. Utbredt i Europa og østover til Japan.
Barskognonne har hvite forvinger med svarte, tverrgående siksakbånd. Mønsteret gjør arten lett gjenkjennelig. Det forekommer enkelte individer med mørke forvinger. Bakvingene er mørkere og kroppen har et rosa-farget skjær. Vingespennet er 40-55 millimeter.
Larven har lange hår, den er gråbrun med en stor lys flekk på ryggen, bak midten av kroppen.
Barskognonne er en nær slektning av løvskognonne (Lymantria dispar), som ikke er påvist fra Norge. Løvskogsnonne lever i løvskog.
♀
♂
Barskognonne er nattaktiv og svermer fra slutten av juli til slutten av august, i granskog eller blandingsskog med gran.
Hunnen legger egg i barksprekker eller under barkskjell på stammer eller greiner, som oftest på gran. Hunnen kan legge 100-200 egg, ofte i flere omganger. Eggene overvintrer og har et underkjølingspunkt på −26 til −27 C°. Derfor kan en kald vinter begrense artens individantall og utbredelse i Norge.
Til våren klekker eggene samtidig med at trærne skyter nye skudd. I løpet av noen dager sprer larvene seg utover baret oppe i trekronene, hvor de spiser av årsskuddene, men går etterhvert over til å spise eldre nåler.
Barskognonnen forpupper seg i juli, i en løst spunnet kokong, på stammen eller greinene. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Puppestadiet varer et par uker.
Barskognonnen har av og til masseopptreden og kan gjøre stor skade på barskogen. Det er ikke registrert masseangrep av barskognonne i Norge, men det kan tenkes at den vil få større betydning som skadedyr dersom klimaet blir varmere. I Sør-Sverige, Danmark og i Mellom-Europa har den masserutbrudd på bar av både furu og gran. Den er kan leve på både furu og gran og er derfor et regnet å være et alvorlig skadedyr i skogen.
Under masseangrep kan trærne bli delvis eller helt avnålet. Grana dør som regel ved 50-80% avnåling, mens furu lettere kan overleve en kraftig avnåling. Masseangrep har ofte kommet etter varmt og tørt sommervær, på bartrær som er plantet på steder hvor det tidligere var løvskog eller lynghei. Sjeldnere i områder med rikelig nedbør.
Bekjempelse av masseangrep må gjøres fra luften med spredning fra fly eller helikopter, med insekticidene (fenithrothion eller endosulfan), med virus eller bakteriepreparatet Bacillus thuringiensis. De biologiske preparatene drepte først larvene etter flere dager, og omkostningene var betydelig høyere enn med insekticider.
Artens kjønnsferomoner (disparlure) er identifisert og kan brukes som ledd i bekjempelsen og for å registrere populasjonsstørrelsen.
Barskognonne (Lymantria monacha (Linnaeus, 1758)) er en sommerfugl i gruppen børstespinnere (Lymantriidae).
Barskognonne finnes i Norge på Sørlandet og den sydlige delen av Østlandet. Utbredt i Europa og østover til Japan.
