Aphididae er en gruppe med plantelus som hører til gruppen bladlus (i vid forstand), Aphidomorpha. De er insekter med sugende munndeler og hører til i den store gruppen nebbmunner. Denne gruppen omfatter de fleste artene av bladlus, det er beskrevet rundt 3000 arter.
Små, trinne insekter (vanligvis under 3 mm lange), kroppen gjerne mer eller mindre pæreformet, vanligvis naken, gjerne grønn eller rødaktig med mørke flekker. Hodet er lite med lange, tynne antenner, nokså små fasettøyne og en lang, tynn sugesnabel. Det finnes både vingede og vingeløse former. Beina er forholdsvis lange og tynne. Oppe på bakkroppen har de vanligvis et par rør (corniculi) der de skiller ut honningdugg.
Familien omfatter både arter med og uten vertsskifte. Mange har ulike løvtrær og busker som primærvert. Livssyklusen omfatter gjerne veksling mellom kjønnede og ukjønnede, vingede og vingeløse stadier. Denne gruppen danner sjelden galler. Disse bladlusene blir ofte oppsøkt av maur som "melker" dem for sukkerrik honningdugg, og som til gjengjeld verner bladlusene mot fiender. De fleste bladlusene lever i tempererte klimaer med markerte sesongvekslinger, og går gjennom årstidsbestemte utviklingsmønstre. Dette kan variere mye, men det vanligste er at vinteren blir tilbrakt som forholdsvis store og robuste egg. Disse klekkes om våren til parthenogentiske hunner. En slik hunn kalles gjerne fundatrix (grunnlegger), og produserer store mengder levendefødte avkom som er identiske med seg selv. I løpet av sommeren går de gjerne gjennom mange generasjoner av parthenogenetiske hunner. Vanligvis har noen av disse vinger (de kalles da alatae), slik at de kan spre seg. Hos mange arter skifter de vert, ofte fra et tre til urteaktige planter eller gress, i løpet av sommeren. Når dagene blir kortere og høsten kommer, blir det gjerne produsert en generasjon av kjønnede individer (sexuparae). Disse er gjerne små og vingeløse, dette er den eneste tiden da det forekommer hanner av bladlus. Hannene og hunnene parrer seg, og hunnene legger forholdsvis få (noen ganger bare ett) egg før de dør, gjerne i barksprekker eller andre beskyttede steder. På grunn av den raske, ukjønnede formeringen kan bestandene av bladlus bygge seg opp meget raskt på egnede planter. Utviklingen av avkommet begynner gjerne alt før moren blir født, slik at man noen ganger kan se tre generasjoner av bladlus inne i hverandre.
Gruppen omfatter mange alvorlige skadedyr. De gjør skade både ved at de svekker plantene ved å tappe dem for saft, ved at de sprer virus til plantene og ved at honningduggen de skiller ut gir grobunn for muggsopper.
Bladlusene er myke og langsomme, og er derfor lette byttedyr for mange rovinsekter, med mindre de blir vernet av maur. Mange insekter har bladlus som eneste eller en meget betydelig næringskilde. Mest kjent er marihøner (Coccinellidae), som spiser store mengder bladlus både som larver og voksne. Nettvinge-familien gulløyer (Chrysopidae) er også gjerne bladlus-spesialister. Det samme gjelder larvene til blomsterfluer i underfamilien Syrphinae. Mer generaliserte rovdyr, for eksempel nebbteger (Anthocoridae) tar også mange bladlus. Det samme gjør en del småfugler, kanskje særlig løvsangeren (Phylloscopus trochilus). Mange snylteveps angriper også bladlus, en gruppe som er spesialisert på dem er underfamilien Aphidiinae (familien Braconidae).
Noen klassifikasjoner regner med en omfattende familie Aphididae (tilsvarende Aphidoidea i klassifikasjonen som er brukt her). Aphididae slik det er brukt her tilsvarer Aphidinae i disse klassifikasjonene.
Aphididae er en gruppe med plantelus som hører til gruppen bladlus (i vid forstand), Aphidomorpha. De er insekter med sugende munndeler og hører til i den store gruppen nebbmunner. Denne gruppen omfatter de fleste artene av bladlus, det er beskrevet rundt 3000 arter.
