Skolopendrar eller enkeltføtingar (Chilopoda) er ei gruppe (klasse) mangefotingar. Dei er aktive jegerar som fangar byttet sitt med kraftige giftkjertlar, og lever på landjorda over heile verda. Gruppa vert delt i fem ordenar som til saman omfattar rundt 3 300 beskrivne artar. I Norden har ein funne 38 av dei, i fire ordenar.
Skolopendrane er avflata ovanifrå og vert kjenneteikna ved ein lang, segmentert kropp med eit hovud, eit kjevefotsegment, ein del kroppssegment og eit endesegment. Kvart kroppssegment ber eit einskild par bein, noko som avhengig av art og alder gjev dyra mellom 15 og 181 par bein. I Norden har ein ikkje funne eksemplar med meir enn 83 par.
Skolopendrar eller enkeltføtingar (Chilopoda) er ei gruppe (klasse) mangefotingar. Dei er aktive jegerar som fangar byttet sitt med kraftige giftkjertlar, og lever på landjorda over heile verda. Gruppa vert delt i fem ordenar som til saman omfattar rundt 3 300 beskrivne artar. I Norden har ein funne 38 av dei, i fire ordenar.
Skolopendere (Chilopoda) er en klasse av leddyr som tilhører mangefotinger. Skolopendere blir ofte feilaktig omtalt som «tusenbein». Det er 24 arter i Norge.
Den lange bøyelige kroppen gjør at disse dyrene kan komme seg fram på mange trange steder og med det forholdsvis store antall bein har de stor skyvekraft. Skolopendere lever på bakken i strøsjiktet, litt ned i jorden, under bark på råtnende trær, i kompost og lignende plasser. De kan overleve flere døgn under vann. Noen arter er tilknyttet strandsonen (havstrender).
Ettersom skolopendere flest er nattaktive, har man størst sjanse for å se dem om en løfter på en stein eller graver litt i jorden. I tillegg mangler skolopendere det beskyttende vokslaget utenpå kutikulaen som de aller fleste insekter, edderkoppdyr og noen få tusenbein har, og kan heller ikke stenge trakeene mot omgivelsene, hvilket gjør dem ømfintlige for tørke og medfører at de søker seg til fuktige steder.
Skolopendere har mange bein, men bare ett par bein på hvert kroppsledd, og er «enkeltfotinger». Tusenbein (Diplopoda) er «dobbelfotinger», med to par bein på hvert kroppsledd, med unntak av de første kroppsleddene. De fleste skolopendere har fullt antall bein og kroppssegmenter som nyklekte.
Hodet har et par antenner, som kan være forholdsvis korte, til lange trådformede (mange ledd), uten «klubbe» ytterst. Munndelene utgjøres av labrum, et par mandibler og to par maxiller. Det første paret av maxiller utgjør gulvet i munnhulen (i motsetning til hos insekter, hvor det er det andre maxilleparet som har inntatt denne rollen), mens det andre paret er mer selvstendige da de ikke inngår i dannelsen av munnhulen, og kan således betegnes som et par hjelpekjever som bærer stor likhet med det lemmeparet de en gang utviklet seg fra. Under hodet kan også et par kraftige giftklør sees, men disse er omdannet fra første benpar på første kroppssegment, og er ikke en del av selve hodet. Noen arter er blinde, mens andre har punktøyne samlet i grupper. Disse øyegruppene kan bestå av få øyne på siden av hodet, til større grupper som kan ligne på fasettøyne. Gruppen «Langbeinskolopendere» (svensk: spindelfotinger) (Scutigeromorpha, Chilopoda) har fasettøyne og lengre bein enn andre enkeltfotingene. En art fra denne gruppen finnes i Norden (ikke Norge) og lever innendørs.
Skolopendere skiller seg fra andre leddyr ved at kroppen ikke er inndelt i kroppsavsnitt (tagmata), som f.eks. hos kreps- og edderkoppdyr, der hodet og brystet er sammenvokst til et avsnitt (cephalothorax), eller som hos insektene, der de tre første kroppsleddene er sammenvokst til et brystparti (thorax).
Skolopendere har to kjønn og parring skjer ved at hannen fører sine kjønnsorganer inn i hunnen, her lagres «spermiepakken» til hun skal legge egg.
Skolopendere har primitivt yngelpleie, og hunnen beskytter sitt avkom i opp mot tre måneder. Noen arter bygger små «bol» hvor de legger sine egg.
Skolopendere kan bli opptil 27 cm og er rovdyr som lever av hovedsakelig andre virvleløse små leddyr som-ormer til små krypdyr.
Skolopenderne har giftklør og noen av de større artene kan gi meget smertefulle bitt. Det er imidlertid tvilsomt om de kan være livsfarlige for mennesker som det noen ganger blir hevdet. De nordeuropeiske artene er helt harmløse, men selve bittet kan gjøre vondt.
Systematikken følger Andersson, m.fl. 2005.[1] Skolopendernes høyere delgrupper – og deres innbyrdes slektskapsforhold i stamtreet er skrevet i hierarkisk skrivemåte.
Norske navn følger Artsdatabankens høringsforslag på norske navn[2] så langt de finnes, resten er oversatt fra svenske navn i den svenske Nationalnyckeln: Mångfotingar: Myriapoda.[1] eller fra artens latinske navn.
Skolopendere (Chilopoda) er en klasse av leddyr som tilhører mangefotinger. Skolopendere blir ofte feilaktig omtalt som «tusenbein». Det er 24 arter i Norge.
