Psyllidae er en gruppe med plantelus som regnes til undergruppen sugere (Psylloidea). De er insekter med sugende munndeler og hører til i den store gruppen nebbmunner.
Små, kraftig sklerotiserte (harde) insekter. De kan kjennes fra den lignende familien Triozidae på at de tre hovedårene i vingen (R, M og Cu) ikke går ut fra et felles punkt, slik at det ikke dannes noen tre-grenet gaffel i vingens indre del. Ansiktet har to, vanligvis markerte, kjegleformede framspring. Antennene er tynne og vanligvis 10-leddete. Forvingen er glassklar eller flekkete, med markert årenett og to gafler langs ytterkanten. Vingespissen er vanligvis avrundet, i motsetning til mange Triozidae som har spisse vinger. Som hos andre sugere er bakbeina tilpasset hopping. Nymfene er helt ulike de voksne insektene, brede og flate, og de flytter lite på seg. De omgir seg gjerne med en "ull" av fine vokstråder.
Alle artene som forekommer i Norge, lever på busker og løvtrær. Hver art går bare på én eller noen få plantearter. Noen arter har nymfer som utvikler seg i galler, andre under et "lokk" av stoffer som de skiller ut fra bakkroppen.
En del av artene i denne gruppen lever på frukttrær, og de kan gjøre skade, særlig dersom de angriper blomstene eller sprer virus til trærne.
Gruppene Aphalaridae, Liviidae og Spondyliaspididae blir også ofte regnet til Psyllidae.
Psyllidae er en gruppe med plantelus som regnes til undergruppen sugere (Psylloidea). De er insekter med sugende munndeler og hører til i den store gruppen nebbmunner.
