Ceraphronidae er en gruppe som hører til blant parasittvepsene og er en familie av årevingene. Gruppen omfatter rundt 350 kjente arter fordelt på 14 slekter. Den er nesten ikke undersøkt i Norge men det er trolig at vi har ca. 50 arter.
Knøttsmå til små (0,5 – 2,8 mm), tettbygde snylteveps. De ligner på den beslektede familien Megaspilidae men skiller seg fra disse ved at vingemerket er ganske lite, at «stilken» fremst på bakkroppen er nokså bred og at de har en enkelt midtfure på thorax. Hodet er nokså stort med store fasettøyne, antennene er 9 – 11-leddete. Det andre leddet er sterkt forlenget, og antennen er knebøyd mellom andre og tredje ledd. De ytterste leddene danner en litt kølleformet antennesvøpe. Midtkroppen (thorax) er nokså bred, med én midtfure på ryggsiden. Beina er nokså korte og spinkle, vanligvis lyse på farge. Vingene er avrundede med sterkt redusert årenett. Det går en markert åre (costa) langs forvingens forkant i de innerste 2/3, utenfor dette gjør den en sving bakover før den ender blindt før vingespissen. Andre årer finnes ikke. Ganske mange arter er helt vingeløse. Hunnens eggleggingsrør er ganske kort og ikke påfallende.
De er parasitoider, som utvikler seg på larver eller pupper av ulike insekter og til slutt dreper disse før de forpupper seg. De fleste ceraphronidene snylter på tovinger (Diptera), men det finnes også en del arter som er hyperparasitoider, som snylter på snylteveps i gruppene Braconidae og Chalcidoidea, som i sin tur snylter på bladlus, skjoldlus eller barkbiller.
Ceraphronidae er en gruppe som hører til blant parasittvepsene og er en familie av årevingene. Gruppen omfatter rundt 350 kjente arter fordelt på 14 slekter. Den er nesten ikke undersøkt i Norge men det er trolig at vi har ca. 50 arter.
