Alvesmettar, vitskapleg namn Maluridae, er ein biologisk familie av små, insektetande sporvefuglar endemiske til Australia og Ny-Guinea. Jamvel om dei ber fellesnamnet 'smett', er dei ikkje relatert til gjerdesmettar på den nordlege halvkula. Familien inkluderer tre emusmettar og ti grassmettar.
Alvesmettar er små til mellomstore fuglar, finst i mange ulike miljø, frå regnskog til ørken, men dei fleste artane lever i grasland eller krattskog. Grassmettar er godt kamuflerte med svart og brunt mønster, men andre artar har ofte briljant farga fjørdrakt, spesielt hannar.[1]
Dei er insektetande, og typisk beitar dei i kratt. Dei byggjer kuppelforma reir i område med tett vegetasjon, og det er ikkje uvanleg at ungfuglar held seg i reiret for å hjelpe til med kommande kull.[1]
Alvesmettar er kjent for fleire spesielle åtferdsmessige eigenskapar. Dei er sosialt monogame, men seksuelt promiskuøse, noko som tyder at sjølv om dei dannar par, vil kvar partnar pare seg med andre individ og til og med medverke til omsut for ungar i slike ekstrapar. Hannar av fleire artar plukkar kronblad med iaugefallande fargar og syner dei til hofuglar.
Songen av alvesmettar er samansett, og minst to artar har, i tillegg til varselkall, ein annan stemmebruk som nyttast i møte med predatorar som slaktarfuglar. Denne songliknande lydytringa nemnast «type II vokalisering».
Tidlegare var alvesmettar klassifiserte på ymse vis. Over tid har alvesmettar vore medlemmar av flugesnapparfamilien, songarfamilien og timalfamilien. Med morfologisk arbeid og dei store framstega i DNA-analysar mot slutten av 1900-talet, vart posisjonen deira klår: Maluridae er ein av dei mange familiane som har vakse fram frå den store «corvid-strålinga» i Australasia. Dei næraste slektningane deira er honningetarar, Meliphagidae, og diamantfuglar, Pardalotidae.[2][3] Den openberre likskapen til gjerdesmettar i Europa og Amerika er ikkje genetisk, men berre konsekvensen av konvergent evolusjon mellom meir eller mindre urelaterte artar som deler den same økologiske nisjen.
Alvesmettar i rekkjefølgje etter EBird/Clements Checklist v2018[4] med norske namn etter Norske navn på verdens fugler:[5]
Slekt Amytornis
Slekt Stipiturus
Slekt Sipodotus
Slekt Clytomyias
Slekt Chenorhamphus
Slekt Malurus
Alvesmettar, vitskapleg namn Maluridae, er ein biologisk familie av små, insektetande sporvefuglar endemiske til Australia og Ny-Guinea. Jamvel om dei ber fellesnamnet 'smett', er dei ikkje relatert til gjerdesmettar på den nordlege halvkula. Familien inkluderer tre emusmettar og ti grassmettar.
Alvesmettfamilien (Maluridae) er én av fire familier i overfamilien Meliphagoidea, som også inkluderer børstefuglfamilien (Dasyornithidae), tornsmettfamilien (Acanthizidae) og honningetefamilien (Meliphagidae). Meliphagoidea inngår i gruppen av sangfugler (Passeri), som er én av tre grupper i ordenen av spurvefugler (Passeriformes).
Alvesmettfamilien består av små til mellomstore (10–22 cm) fugler som habiterer en rekke ulike habitater, fra regnskog til ørken, selv om de fleste artene har tilhold på gressletter, savanner og området knyttet til tørr og semitørr krattskog. De fleste artene eter insekter, men noen spiser også frø og lignende. Fuglene er typisk langbente, men stort sett kortvingede, fordi de fleste artene leter etter mat på bakken eller i lav vegetasjon nær den. Vingene har ti primærfjær og er korte og avrunda, med primærene p1–p7 omtrendt like lange.
Inndelingen følger HBW Alive og er i henhold til Rowley & Russell (2017).[1] Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008).[2] Norske navn i parentes er ikke offisielle navn, men kun en foreløpig beskrivelse på en art eller gruppe som ikke har blitt offisielt navngitt enda.
Alvesmettfamilien (Maluridae) er én av fire familier i overfamilien Meliphagoidea, som også inkluderer børstefuglfamilien (Dasyornithidae), tornsmettfamilien (Acanthizidae) og honningetefamilien (Meliphagidae). Meliphagoidea inngår i gruppen av sangfugler (Passeri), som er én av tre grupper i ordenen av spurvefugler (Passeriformes).
Alvesmettfamilien består av små til mellomstore (10–22 cm) fugler som habiterer en rekke ulike habitater, fra regnskog til ørken, selv om de fleste artene har tilhold på gressletter, savanner og området knyttet til tørr og semitørr krattskog. De fleste artene eter insekter, men noen spiser også frø og lignende. Fuglene er typisk langbente, men stort sett kortvingede, fordi de fleste artene leter etter mat på bakken eller i lav vegetasjon nær den. Vingene har ti primærfjær og er korte og avrunda, med primærene p1–p7 omtrendt like lange.
