Ekte spinnere (Lasiocampidae) er en gruppe av store og kraftige, hårete sommerfugler som utgjør mesteparten av overfamilien Lasiocampoidea. Det er stor forskjell i utseende mellom kjønnene, hunnene er vanligvis betydelig større, tyngre og blekere på farge enn hannene. Larvene er tett kledt med hår som ofte kan forårsake kløe. De voksne sommerfuglene har vanligvis tilbakedannet sugesnabel og tar ikke næring til seg.
Middelsstore til store, kraftige (vingespenn opptil 90 mm for de nordiske artene), tett hårete sommerfugler, vanligvis grå-, brun- eller rødaktige. Hannene har foprholdsvis lange, fjærformede antenner. Kroppen er kort og tykk, særlig hos hunnene, hodet er nokså lite. Fasettøynene er ofte hårete. Sugesnabelen er mer eller mindre redusert, men labialpalpene er ofte kraftige, gjern fremstrakte som et "nebb" foran hodet. Antennene er bredt fjærformede og ganske lange hos hannene, smalt fjærformede eller kamtannede og ganske korte hos hunnene. Vingene er vanligvis store og brede, men hunnene til enkelte ikke-europeiske arter hatr reduserte vinger. Hver vinge har gjerne et lyst, bølget tverrbånd og en liten, lys flekk, ellers vanligvis ikke påfallende mønstre. Forvingene er trekantede, ofte med markerte, spissvinklede framhjørner, bakvingene er avrundede og ganske små. Beina er korte og kraftige. Larvene er lange og sylindriske, tett kledt med fine, oppstående hår, ofte med lange hår i tillegg.
Larvene lever på en lang rekke forskjellige busker, trær og urter, og mange av artene kan utnytte en rekke forskjellige vertsplanter. En del av artenes larver lever selskapelig, opptil flere hundre sammen, særlig når de er unge. En tett masse av larver kledt med irriterende hår virker trolig avskrekkende på de fleste potensielle rovdyr, selv om de ofte er sterkt utsatt for angrep fra parasittiske fluer og veps. Larvene overvintrer og tidlig på våren kan man finne dem høyt oppe i vegetasjonen der de sitter og soler seg for å heve kroppstemperaturen slik at de kan være i aktivitet. Den tette hårkledningen er en effektiv isolasjon og larven kan fort oppnå en kroppstemperatur 15–20 °C over lufttemperaturen. De utvokste larvene spinner seg inn i en oval kokong av silke. Denne er ganske tett og kompakt men har gjerne et luftehull for å gi puppen mulighet til å puste. For noen arter kan puppen ligge over flere år før den klekkes. De voksne sommerfuglene tar ikke næring til seg og lever bare kort tid. Hunnene sitter gjerne stille og sender ut feromoner, som hannene med sine meget følsomme antenner kan oppdage når de ennå er langt borte fra hunnen. Hannene patruljerer gjerne over terrenget i en meget rask, brå flukt. Noen, slik som hannene til eikespinneren (Lasiocampa quercus) flyr om dagen, de fleste hannene og alle hunnene om natten.
Ekte spinnere (Lasiocampidae) er en gruppe av store og kraftige, hårete sommerfugler som utgjør mesteparten av overfamilien Lasiocampoidea. Det er stor forskjell i utseende mellom kjønnene, hunnene er vanligvis betydelig større, tyngre og blekere på farge enn hannene. Larvene er tett kledt med hår som ofte kan forårsake kløe. De voksne sommerfuglene har vanligvis tilbakedannet sugesnabel og tar ikke næring til seg.
