Southern North America to northern Argentina.
Teyidlər və ya Amerika varanları (lat. Teiidae) — Pulcuqlular dəstəsinə aid fəsilə.
Tejovití (Teiidae) jsou čeleď ještěrů, rozšířená především v neotropické oblasti, někteří zasahují i do Severní Ameriky. Tejovití ještěři jsou neobyčejně rozmanití ve velikosti i tvaru těla. Většinou mají dlouhý lámavý ocas, dobře vyvinuté končetiny a rozeklaný, zatažitelný jazyk. Typická je pro ně mohutná hlava, krytá nápadnými štítky. Většinou se jedná o pozemní ještěry, ale najdeme mezi nimi i šplhavé či obojživelné druhy.
Tejovití ještěři jsou značně rozmanití. Mnozí z nich jsou zajímavým příkladem biologické konvergence. Větší druhy (zvláště zástupci rodů Tupinambis a Callopistes) se nápadně podobají starosvětským varanům, menší druhy (např. rody Cnemidophorus, Ameiva aj.) zase v Jižní Americe zastupují ještěrky. Zástupcem obojživelných druhů je rod Crocodilurus nebo známá dracéna guyanská (Dracaena guianensis), která je zároveň největším druhem čeledi. Dorůstá délky až 130 cm. Zvláštností je i druh Echinosaura horrida z pouští Peru a Ekvádoru. Tento ostnitý pouštní ještěr, živící se mravenci, vzdáleně připomíná australského molocha.
Tejové se vyskytují v Americe od jižní Kanady (druh Cnemidophorus sexlineatus zasahuje až k Velkým jezerům) do Patagonie. Vyskytují se také na některých ostrovech, například na Antilách. Nejvíce druhů žije v oblasti Amazonie. Obývají různá prostředí od pouští a polopouští přes savany až po deštné pralesy, bažiny a břehy řek. Někteří tejovití ještěři (zvláště zástupci rodu Ameiva) jsou synantropní a adaptovali se na prostředí plantáží, městských parků či zahrad.
Tejové jsou většinou masožraví nebo všežraví. Drobné druhy se živí především hmyzem, který často loví ve spadaném listí. Větší druhy se živí drobnými obratlovci, ptačími vejci a často také ovocem. Zejména velcí tejové rodu Tupinambis jsou známí jako škůdci drůbeže, protože rádi loví domácí kuřata. Dracéna guyanská je potravní specialista, živí se především vodními plži, jejichž ulity drtí silnými čelistmi.
Všichni tejové jsou vejcorodí. Jejich vejce mívají zpravidla kožovitou, méně často vápenitou skořápku. Počet vajec ve snůšce může být různý, od 2 do 80, velké druhy kladou obvykle více vajec. Samice některých druhů kladou vejce do společných líhnišť, kde se jich může nashromáždit i několik stovek. Zajímavý způsob rozmnožování se vyvinul u velkých tejů rodu Tupinambis, dracény a některých dalších druhů. Tito ještěři kladou vejce do termitišť, zpravidla stromových termitů, kde mají optimální vlhkost i teplotu pro vývin. Mláďata se po vylíhnutí nakrmí termity a teprve potom se prohrabou ven. U některých druhů bičochvostů (Cnemidophorus) byla zaznamenána partenogeneze.
Jihoameričtí indiáni loví větší druhy tejovitých ještěrů pro maso a kůži, podobně jako leguány zelené. V mytologii kmene Guaraní hraje důležitou roli Teju Jagua, božstvo v podobě ještěra teju se sedmi hlavami a ohnivýma očima (podle jiné verze teju s hlavou psa), který střeží podzemní svět a je vládcem pokladů. Je nejstarší ze sedmi bratrů, synů lidské ženy Kerany a zlého dcuha Taú, kteří se následkem kletby bohyně Měsíce Arasy narodili jako monstra.
Mnozí tejové jsou chováni jako terarijní zvířata. Pro svůj efektivní vzhled je velmi často chována dracéna guyanská. V České republice ji můžeme spatřit v ZOO Praha, Brno i Plzeň. Zajímaví a velmi vytrvalí chovanci jsou i zástupci rodu Tupinambis, i když se pro svou velikost příliš nehodí pro běžná bytová terária. Jsou to "inteligentní" ještěři, kteří se brzy naučí znát svého chovatele a snadno se ochočí. V zajetí se však rozmnožují jen zřídka a mají také sklon k tučnění. Menší druhy, například ameivy (Ameiva) nebo bičochovsti (Cnemidophorus), jsou atraktivně zbarvení ještěři. dovážejí se však jen zřídka, jsou velmi plaší a značně choulostiví.
Tejovití (Teiidae) jsou čeleď ještěrů, rozšířená především v neotropické oblasti, někteří zasahují i do Severní Ameriky. Tejovití ještěři jsou neobyčejně rozmanití ve velikosti i tvaru těla. Většinou mají dlouhý lámavý ocas, dobře vyvinuté končetiny a rozeklaný, zatažitelný jazyk. Typická je pro ně mohutná hlava, krytá nápadnými štítky. Většinou se jedná o pozemní ještěry, ale najdeme mezi nimi i šplhavé či obojživelné druhy.
Die Schienenechsen (Teiidae), auch Tejus genannt, sind eine Familie in der Klasse der Reptilien (Reptilia).
Sie kommen ausschließlich in Mittel- und Südamerika vor. In andere Gebiete wurden sie eingeschleppt.
Die Länge beträgt zwischen acht Zentimeter und 1,5 Meter. Sie zeichnen sich durch einen dünnen, langen Schwanz aus und wie bei den Waranen durch eine lange, tief eingeschnittene Zunge, die zur Nahrungssuche eingesetzt wird. Ihre Kopfschilde sind nicht mit dem Schädelknochen verwachsen.
Bemerkenswert ist bei den Schienenechsen, dass bei einigen Arten nur Weibchen existieren. Sie kommen ohne Männchen aus und legen ohne Befruchtung Eier, aus denen nur weibliche Tiere ausschlüpfen. (Siehe Parthenogenese)
Einige Arten haben sich auf eine bestimmte Nahrung spezialisiert. Der Krokodilteju ernährt sich zum großen Teil nur von Wasserschnecken und lebt meistens im Wasser. Andere sind vorwiegend Bodenbewohner und ernähren sich von kleinen Säugern und Insekten.
Den Namen Schienenechsen bekamen sie wegen ihrer großen Schuppen am Bauch.
Die Schienenechsen (Teiidae), auch Tejus genannt, sind eine Familie in der Klasse der Reptilien (Reptilia).
Teiidae is a family of autarchoglossan lizards native to the Americas. Members of this family are generally known as whiptails or racerunners; however, tegus also belong to this family. Teiidae is sister to the Gymnopthalmidae, and both families comprise the Teiioidea. The Teiidae includes several parthenogenic species – a mode of clonal reproduction. Presently, the Teiidae consists of approximately 150 species in eighteen genera.[1]
Teiids can be distinguished from other lizards by the following characteristics: they have large rectangular scales that form distinct transverse rows ventrally and generally small granular scales dorsally,[2] they have head scales that are separate from the skull bones, and the teiid teeth are solid at the base and "glued" to the jaw bones. Additionally, all teiids have a forked, snake-like tongue. They all possess well-developed limbs.
Teiids are all terrestrial (few are semi-aquatic) and diurnal, and are primarily carnivorous or insectivorous. Most teiids forage quite actively within their ideal temperature range, quickly skirting between cover objects. Some will include a small amount of plant matter in their diet. They are oviparous, and some species lay very large clutches.[2]
Several species of whiptail lizards are entirely female and no males are known.[3] These all-female species reproduce by obligate parthenogenesis (obligate, because the lizards do not involve males and cannot reproduce sexually). Like all squamate obligate parthenogenetic lineages, parthenogenetic Teiids are hybrids. Two or more species rarely hybridize and the offspring are thought to occasionally be capable of reproduction without sperm. The meiotic mechanism for bypassing fertilization is an ongoing area of research.
Primarily known from lab studies of parthenogenetic Aspidoscelis neomexicanus, simulated mating behavior can increase fertility. In this behavior known as pseudocopulation, one female assumes a male-like role and the other a female-like role. Individuals can switch roles throughout their life. The claim of pseudocopulation was initially met with hesitation by some researchers,[4] and the behavior has not been observed in all parthenogenetic varieties. Since at least some all-female lineages exhibit pseudocopulation, these lizards can be considered to reproduce unisexually (in contrast to asexually).
The Teiidae contains approximately 150 species[5] divided into two subfamilies and 18 genera.[6][7][8] This assessment includes several recent changes: three resurrected genera, five newly described genera, and the large genus Cnemidophorus split into Aspidoscelis and Cnemidophorus. In some technical literature, the Teiidae are referred to as macroteiids (in opposition to the microteiids, which are members of a sister family Gymnopthalmidae). Parthenogenetic lineages are generally referred to as species, though the concept of a species is meant loosely. Other terms include array, clone, type, or morph.
Teiidae is a family of autarchoglossan lizards native to the Americas. Members of this family are generally known as whiptails or racerunners; however, tegus also belong to this family. Teiidae is sister to the Gymnopthalmidae, and both families comprise the Teiioidea. The Teiidae includes several parthenogenic species – a mode of clonal reproduction. Presently, the Teiidae consists of approximately 150 species in eighteen genera.
Los teíidos (Teiidae) son una familia de saurópsidos (reptiles) escamosos que incluye lagartijas de cuerpo alargado, miembros bien desarrollados, provistas de escamas granulares dorsales, y las placas ventrales grandes, rectangulares; la cabeza tiene placas grandes. Su origen se remonta al período Cretácico de Norteamérica. A fines del Cretácico, este grupo atravesó el cinturón volcánico de la región del Caribe y se distribuyó desde el norte de Sudamérica y el Caribe hasta Chile, incluyendo su zona Austral. El género más antiguo (Paleoceno) presente en Chile y Perú es el Callopistes (Callopistes palluma). Se trata de un fósil viviente y un ejemplo de vicarianza según estudios moleculares de ADN mitocondral. (Giménez Giugliano (2009),[cita requerida] hecho que apoya algunas consideraciones anteriores (Texeira 2003)).[cita requerida]
El hábitat es una variedad amplia de ambientes xerófitos y sabanas, y pastizales cercanos a la selva. Su tamaño oscila entre 7 y 75 cm de longitud según las especies. Los teíidos se dividen en dos subfamilias, Teiinae, Tupinambiinae.
Los lagartos overos del género Tupinambis, que son mayores de 30 centímetro de largo total, carnívoros u omnívoros, caza pequeños vertebrados y artrópodos. El otro grupo contiene los taxones más pequeñas; son menores a 16 centímetro de largo total e incluye los géneros Ameiva, Cnemidophorus, Kentropyx, y algunos otros.
Presentan movimientos rápidos, en especial las formas más chicas, aparecen solamente cuando las temperaturas diurnas son altas y permiten una actividad constante.
La reproducción es ovípara; Cnemidophorus, Kentropyx y Teius incluyen especie unisexuales y bisexuales; las especies unisexuales son a menudo simpátricas con una o más especies bisexuales, determinando un extraño caso de partenogénesis en vertebrados.
La familia Teiidae fue clasificada previamente con Gymnophthalmidae que actualmente se trata como familia separada (previamente una subfamilia, Gymnophthalminae).
Reeder y otros (2002)[cita requerida] demuestra que los cnemidophorines (Ameiva, Cnemidophorus, y Kentropyx) son un grupo monofilético. Sin embargo, monofilia de Cnemidophorus no fue aceptado.
Debido a parafilia de Cnemidophorus, los cambios taxonómicos fueron recomendados. El Aspidoscelis conocido Fitzinger, 1843, se restituye para acomodar los taxa del clado norteamericano del grupo Cnemidophorus.
Se distinguen las siguientes géneros:[1]
Los teíidos (Teiidae) son una familia de saurópsidos (reptiles) escamosos que incluye lagartijas de cuerpo alargado, miembros bien desarrollados, provistas de escamas granulares dorsales, y las placas ventrales grandes, rectangulares; la cabeza tiene placas grandes. Su origen se remonta al período Cretácico de Norteamérica. A fines del Cretácico, este grupo atravesó el cinturón volcánico de la región del Caribe y se distribuyó desde el norte de Sudamérica y el Caribe hasta Chile, incluyendo su zona Austral. El género más antiguo (Paleoceno) presente en Chile y Perú es el Callopistes (Callopistes palluma). Se trata de un fósil viviente y un ejemplo de vicarianza según estudios moleculares de ADN mitocondral. (Giménez Giugliano (2009),[cita requerida] hecho que apoya algunas consideraciones anteriores (Texeira 2003)).[cita requerida]
El hábitat es una variedad amplia de ambientes xerófitos y sabanas, y pastizales cercanos a la selva. Su tamaño oscila entre 7 y 75 cm de longitud según las especies. Los teíidos se dividen en dos subfamilias, Teiinae, Tupinambiinae.
Los lagartos overos del género Tupinambis, que son mayores de 30 centímetro de largo total, carnívoros u omnívoros, caza pequeños vertebrados y artrópodos. El otro grupo contiene los taxones más pequeñas; son menores a 16 centímetro de largo total e incluye los géneros Ameiva, Cnemidophorus, Kentropyx, y algunos otros.
Presentan movimientos rápidos, en especial las formas más chicas, aparecen solamente cuando las temperaturas diurnas son altas y permiten una actividad constante.
La reproducción es ovípara; Cnemidophorus, Kentropyx y Teius incluyen especie unisexuales y bisexuales; las especies unisexuales son a menudo simpátricas con una o más especies bisexuales, determinando un extraño caso de partenogénesis en vertebrados.
La familia Teiidae fue clasificada previamente con Gymnophthalmidae que actualmente se trata como familia separada (previamente una subfamilia, Gymnophthalminae).
Reeder y otros (2002)[cita requerida] demuestra que los cnemidophorines (Ameiva, Cnemidophorus, y Kentropyx) son un grupo monofilético. Sin embargo, monofilia de Cnemidophorus no fue aceptado.
Debido a parafilia de Cnemidophorus, los cambios taxonómicos fueron recomendados. El Aspidoscelis conocido Fitzinger, 1843, se restituye para acomodar los taxa del clado norteamericano del grupo Cnemidophorus.
Teiidae narrasti familia bat da, Scincomorpha barruan sailkatua. Antilletan eta Hego Amerikan bizi dira.
Teiidae narrasti familia bat da, Scincomorpha barruan sailkatua. Antilletan eta Hego Amerikan bizi dira.
Teijuliskot (Teiidae) on liskojen alalahkoon kuuluva heimo.
Teijuliskot (Teiidae) on liskojen alalahkoon kuuluva heimo.
Les Teiidae sont une famille de sauriens. Elle a été créée par John Edward Gray en 1827. Les espèces des genres Salvator et Tupinambis sont communément appelés Tégus.
Les espèces de cette famille se rencontrent en Amérique du Sud et dans les Antilles. Une espèce, le Tégu noir et blanc, a été introduite en Floride et est le seul représentant de cette famille en Amérique du Nord.
Ce sont des lézards terrestres qui se caractérisent par :
Bien que la plupart des espèces composant la famille soit de petite taille, celles des genres Salvator, Tupinambis et Callopistes sont souvent de grande taille et font penser de loin à des varans (appelés aussi goanna) de la famille des Varanidés, avec lesquels ils partagent une évolution convergente. Les deux familles partagent en commun d'être des animaux de taille moyenne possédant des griffes lacérantes, des dents coupantes, un régime souvent opportuniste et occupant une niche écologique assez similaire, en plus de se montrer agressif si nécessité il y a.
Selon Reptarium Reptile Database (14 mai 2016)[1] :
Les Teiidae sont une famille de sauriens. Elle a été créée par John Edward Gray en 1827. Les espèces des genres Salvator et Tupinambis sont communément appelés Tégus.
Teiidae Gray, 1827 (detti anche Tegu) è una famiglia di rettili scincomorfi presente nelle Americhe.
Le dimensioni sono piuttosto varie, si va dai 10 - 15 cm delle specie più piccole sino ad oltre 150 cm dei più grandi Salvator merianae.[1]
Tutti i rappresentanti della famiglia sono onnivori, alcuni con una dieta prevalentemente a base di vegetali, altri di animali. Le specie più piccole integrano la parte animale con una dieta insettivora, quelle più grandi anche con vertebrati di vario genere.
Sono presenti in habitat molto vari, dai deserti alle foreste pluviali, ed alcune specie vivono in acqua. In ere passate erano distribuite con maggior ampiezza: in Mongolia sono stati ritrovati resti fossili attribuibili al Cretaceo.[2]
La famiglia conta circa 150 specie, divise in due sottofamiglie, e 18 generi.
Teiidae Gray, 1827 (detti anche Tegu) è una famiglia di rettili scincomorfi presente nelle Americhe.
Teiidae sunt familia Squamatorum in America endemicorum, quae plus quam 230 species in decem generibus comprehendit.[1] Circa 75% specierum in duobus generibus parthenogenicis Aspidoscele et Cnemidophoro ponuntur. Aliud genus praecipuum est Tupinambis, non parthenogenicum, quod vulgo "Varanus Americanus" appellatur ob similitudinem Varani.
Teiidae sunt familia Squamatorum in America endemicorum, quae plus quam 230 species in decem generibus comprehendit. Circa 75% specierum in duobus generibus parthenogenicis Aspidoscele et Cnemidophoro ponuntur. Aliud genus praecipuum est Tupinambis, non parthenogenicum, quod vulgo "Varanus Americanus" appellatur ob similitudinem Varani.
Tupinambis teguixinTejidai (lot. Teiidae, angl. Whiptails, vok. Schienenechsen) – driežų pobūrio šeima, kuri labai artima tikriesiems driežams, bet kaukolėje viršutinė smilkinio duobė nėra užakusi.
Paplitę Pietų Amerikoje. Šeimoje yra apie 230 rūšių.
Tejuer er en familie av øgler som er vanlige i store deler av Amerika, inkludert Karibia.
Slekten Tupinambis omfatter de største artene, for eksempel vanlig teju, T. teguixin. Disse øglene kan ha en kroppslengde på over 30 cm, og jakter på både virveldyr og leddyr. Artene i de andre slektene har en kroppslengde under 16 cm, og lever for det meste av insekter. Slekten Dracaena er spesialisert på å ete snegler.
Tejuene er på flere måter et amerikansk motstykke til firfislene. De er dagaktive, springer raskt rundt, og soler seg ofte på steiner. Noen «arter» består av kun hunner, som formerer seg ved partenogenese.
Dvergtejuene ble tidligere regnet som en underfamilie av tejuene, men de regnes nå som en egen familie, Gymnophthalmidae. De fleste mener likevel at de to familiene er søstergrupper, og de samles derfor ofte i overfamilien Teiioidea.
Tejuer i snever betydning fordeles på to underfamilier: Teiinae med Ameiva, Aspidoscelis, Cnemidophorus, Dicrodon, Kentropyx og Teius, og Tupinambinae med Callopistes, Crocodilurus, Dracaena og Tupinambis.
Fossile tejuer er kjent helt tilbake til kritt. De eldste funnene i Nord-Amerika regnes til den utdødde underfamilien Champosiinae. En annen utdødd underfamilie, Polyglyphanodontinae, er kjent fra kritt i Mongolia, Romania og Ungarn, altså i områder der det ikke finnes tejuer i dag. Det eldste fossilet som kan regnes til de nålevende underfamiliene er funnet i lag fra paleocen i Sør-Amerika.
Etter kritt virker det som om tejuene dødde ut i Nord-Amerika og Eurasia, slik at de ble en ren søramerikansk gruppe. Forfedrene til Aspidoscelis må ha krysset havet til Nord-Amerika allerede i miocen, mens Sør-Amerika enda var et isolert kontinent. Etter at Panamaeidet oppstod i pliocen skjedde det en utveksling av arter mellom de to kontinentene.[1]
I et alternativt forslag til systematikk plasseres artene fra kritt i Eurasia og Nord-Amerika i gruppen Borioteiioidea. Denne gruppen er søstergruppen til Teiioidea, som omfatter nålevende tejuer og dvergtejuer.[2]
Tejuer er en familie av øgler som er vanlige i store deler av Amerika, inkludert Karibia.
Slekten Tupinambis omfatter de største artene, for eksempel vanlig teju, T. teguixin. Disse øglene kan ha en kroppslengde på over 30 cm, og jakter på både virveldyr og leddyr. Artene i de andre slektene har en kroppslengde under 16 cm, og lever for det meste av insekter. Slekten Dracaena er spesialisert på å ete snegler.
Tejuene er på flere måter et amerikansk motstykke til firfislene. De er dagaktive, springer raskt rundt, og soler seg ofte på steiner. Noen «arter» består av kun hunner, som formerer seg ved partenogenese.
Dvergtejuene ble tidligere regnet som en underfamilie av tejuene, men de regnes nå som en egen familie, Gymnophthalmidae. De fleste mener likevel at de to familiene er søstergrupper, og de samles derfor ofte i overfamilien Teiioidea.
Tejuer i snever betydning fordeles på to underfamilier: Teiinae med Ameiva, Aspidoscelis, Cnemidophorus, Dicrodon, Kentropyx og Teius, og Tupinambinae med Callopistes, Crocodilurus, Dracaena og Tupinambis.
Fossile tejuer er kjent helt tilbake til kritt. De eldste funnene i Nord-Amerika regnes til den utdødde underfamilien Champosiinae. En annen utdødd underfamilie, Polyglyphanodontinae, er kjent fra kritt i Mongolia, Romania og Ungarn, altså i områder der det ikke finnes tejuer i dag. Det eldste fossilet som kan regnes til de nålevende underfamiliene er funnet i lag fra paleocen i Sør-Amerika.
Etter kritt virker det som om tejuene dødde ut i Nord-Amerika og Eurasia, slik at de ble en ren søramerikansk gruppe. Forfedrene til Aspidoscelis må ha krysset havet til Nord-Amerika allerede i miocen, mens Sør-Amerika enda var et isolert kontinent. Etter at Panamaeidet oppstod i pliocen skjedde det en utveksling av arter mellom de to kontinentene.
I et alternativt forslag til systematikk plasseres artene fra kritt i Eurasia og Nord-Amerika i gruppen Borioteiioidea. Denne gruppen er søstergruppen til Teiioidea, som omfatter nålevende tejuer og dvergtejuer.
Tejowate[2], teidy[3], warany amerykańskie[3] (Teiidae) – rodzina jaszczurek z grupy Gymnophthalmoidea w rzędzie łuskonośnych (Squamata).
Ameryka Środkowa i Ameryka Południowa, południe Ameryki Północnej, Meksyk i Antyle.
Długość całkowita od około 10 do 140 cm, długość głowy i tułowia 7-50 cm. Masa ciała do 1 kg. Ciało pokryte małymi żeberkowanymi lub gładkimi różnego kształtu łuskami. Zęby nie mają jamek u podstawy. Przednie stożkowe, boczne zakończone 2 lub 3 ostrymi guzkami albo korony ich są spłaszczone i zaokrąglone. Kończyny zakończone pięcioma palcami. Ogon długi, łatwo ulega autotomii. Duże gatunki bogato ubarwione, dominującymi kolorami są zielony, brunatny i żółty.
Do rodziny należą następujące rodzaje[4]:
Rodzaje zaliczane wcześniej do podrodziny Gymnophthalminae są obecnie klasyfikowane w odrębnej rodzinie okularkowatych (Gymnophthalmidae). Spośród rodzin współczesnych najbliższymi krewnymi Teiidae są właśnie Gymnophthalmidae. Tradycyjnie za najbliższych krewnych tejowatych uznawane są wymarłe Polyglyphanodontidae; analiza filogenetyczna przeprowadzona przez Gauthiera i współpracowników (2012) nie potwierdza jednak ich bliskiego pokrewieństwa[5]. Tejowate prawdopodobnie wyewoluowały w połowie okresu kredowego. Wymarła podrodzina Chamopsiinae może być taksonem siostrzanym dla pozostałych podrodzin tejowatych[6] lub też być bliżej spokrewniona z Polyglyphanodontidae[7]. Harvey i współpracownicy wyróżnili cztery podrodziny w obrębie Teiidae: wymarłą Chamopsiinae, oraz Callopistinae, Teiinae i Tupinambinae[6].
Tejowate, teidy, warany amerykańskie (Teiidae) – rodzina jaszczurek z grupy Gymnophthalmoidea w rzędzie łuskonośnych (Squamata).
Teiídeos[1] (Teiidae) é uma família de répteis escamados pertencentes à subordem Sauria. São lagartos geralmente heliotérmicos que vivem forrageando, são frequentemente observados em atividade e se aquecendo no sol. As espécies maiores são incomuns na floresta, elas se aproveitam de quedas de árvores e brechas no dossel para se aquecer [2]
Teiídeos (Teiidae) é uma família de répteis escamados pertencentes à subordem Sauria. São lagartos geralmente heliotérmicos que vivem forrageando, são frequentemente observados em atividade e se aquecendo no sol. As espécies maiores são incomuns na floresta, elas se aproveitam de quedas de árvores e brechas no dossel para se aquecer
Teiidae este o familie de șopârle.
Thằn lằn Whiptail (Danh pháp khoa học: Teiidae) là một họ thằn lằn trong bộ Squamata thuộc lớp bò sát. Loài thằn lằn Tegu hay còn gọi là quái vật béo bệu trong họ này được ưa chuộng để sử dụng làm thú nuôi độc lạ.
Họ này này đặc biệt ở chỗ chúng không có giống đực. Tuy nhiên các con cái hoàn toàn có đủ khả năng xoay xở để giải quyết khó khăn này. Những con cái có khả năng làm tăng lượng testosterone trong cơ thể và bắt chước hành vi của con đực để kích thích khả năng sinh sản của một con cái khác, sau khi đã được kích thích, con cái này có thể tự thụ tinh cho trứng của chính mình và sinh nở một mình.
Thằn lằn Whiptail (Danh pháp khoa học: Teiidae) là một họ thằn lằn trong bộ Squamata thuộc lớp bò sát. Loài thằn lằn Tegu hay còn gọi là quái vật béo bệu trong họ này được ưa chuộng để sử dụng làm thú nuôi độc lạ.
テユー科 Teiidae はトカゲの科の一つ。アメリカに分布し、単為生殖を行う種がいることで知られる。
腹側には大きな四角い鱗が存在し、横一列に並ぶが、背面の鱗は小さく粒状である[1]。頭部の鱗は頭骨から分離し、歯の基部は顎骨と結合する。舌はヘビのように二叉し、よく発達した四肢を持つ。
地上性・昼行性である。主に肉食・昆虫食性だが、いくつかの種では植物性の餌も食べる。卵生であり、産卵数が非常に多い種もいる[1]。
いくつかの種類では雄が少ないか存在せず、単為生殖を行う[2]。だが雄が存在しない場合でも、発情期には雌同士で擬似交接(英語版)を行う。このことで繁殖力が増加するとされているが、この主張には異論もある[3]。また、擬似交接時に下にいた個体は、産卵時に大きな卵を産む傾向にある[4]。子は母親の遺伝的クローンであり、進化や環境への適応がどのように起こるのかという観点から注目されている[5]。
2亜科に16属150種が所属する[6]。テユー亜科に大部分の種が所属する。共通祖先は白亜紀後期、南米に出現したとされているが、2亜科が分岐したのは古第三紀だと考えられている[7]。
Tupinambis(Dracaena ・Crocodilurus)を含む
Ameiva 属の一部
Ameiva(Contomastix、Dicrodon、Aurivela 属を含む)
채찍꼬리도마뱀과 또는 달리는도마뱀과(Teiidae)는 아메리카 대륙에서 발견되는 도마뱀류과 분류군이다. 단성생식을 하는 달리는도마뱀속(Cnemidophorus)과 아스피도스켈리스속(Aspidoscelis), 비-단성생식을 하는 테구도마뱀속(Tupinambis) 등을 포함하고 있다. 10개 속에 약 230여 종 이상으로 이루어져 있다.[1]
다음은 2013년 피론(Pyron, R.A.) 등의 연구에 기초한 계통 분류이다.[2]
인룡상목 뱀목채찍꼬리도마뱀과 또는 달리는도마뱀과(Teiidae)는 아메리카 대륙에서 발견되는 도마뱀류과 분류군이다. 단성생식을 하는 달리는도마뱀속(Cnemidophorus)과 아스피도스켈리스속(Aspidoscelis), 비-단성생식을 하는 테구도마뱀속(Tupinambis) 등을 포함하고 있다. 10개 속에 약 230여 종 이상으로 이루어져 있다.