dcsimg

Passeroidea ( Czech )

provided by wikipedia CZ

Passeroidea je rozsáhlá nadčeleď pěvců, zahrnující asi 1500 druhů ptáků ve dvaceti čeledích. Jde o jednu ze tří hlavních nadčeledí infrařádu Passerida (společně se Sylvioidea a Muscicapoidea). Dosud není jasné postavení několika bazálních čeledí.[1]

V této nadčeledi se nacházejí jak okrasní astrildovití ptáci, tak i obyčejní vrabci polní. Jedná se tedy o nadčeleď velmi různorodou, obecně ale platí, že se nejedná o příliš velké ptáky a žádní z nich nejsou draví. Mimo pěnkav a vrabců je velmi zajímavá třeba čeleď vdovkovitých. Zajímavá je tato čeleď proto, že se zde nachází hnízdní parazité, přičemž samičky nakladou svá vajíčka do cizích hnízd. Na rozdíl od kukaček ale cizí vejce nevyhazují. Zajímavá je i čeleď astrildovitých, přičemž většina podřazených druhů je běžně chována jako okrasní ptáci i v Česku.

Podřízené taxony

Reference

  1. Aves - A Taxonomy in Flux 2.5

Externí odkazy

license
cc-by-sa-3.0
copyright
Wikipedia autoři a editory
original
visit source
partner site
wikipedia CZ

Passeroidea: Brief Summary ( Czech )

provided by wikipedia CZ

Passeroidea je rozsáhlá nadčeleď pěvců, zahrnující asi 1500 druhů ptáků ve dvaceti čeledích. Jde o jednu ze tří hlavních nadčeledí infrařádu Passerida (společně se Sylvioidea a Muscicapoidea). Dosud není jasné postavení několika bazálních čeledí.

V této nadčeledi se nacházejí jak okrasní astrildovití ptáci, tak i obyčejní vrabci polní. Jedná se tedy o nadčeleď velmi různorodou, obecně ale platí, že se nejedná o příliš velké ptáky a žádní z nich nejsou draví. Mimo pěnkav a vrabců je velmi zajímavá třeba čeleď vdovkovitých. Zajímavá je tato čeleď proto, že se zde nachází hnízdní parazité, přičemž samičky nakladou svá vajíčka do cizích hnízd. Na rozdíl od kukaček ale cizí vejce nevyhazují. Zajímavá je i čeleď astrildovitých, přičemž většina podřazených druhů je běžně chována jako okrasní ptáci i v Česku.

license
cc-by-sa-3.0
copyright
Wikipedia autoři a editory
original
visit source
partner site
wikipedia CZ

Passeroidea ( German )

provided by wikipedia DE

Passeroidea (Sperlingsartige[3]) ist eine Überfamilie innerhalb der Unterordnung der Singvögel, die über 20 Familien mit über 1500 Arten umfasst. Damit gehört Passeroidea zu den artenreichsten Überfamilien innerhalb von Passerida.[4]

Beschreibung

Viele Arten sind Nektarfresser, was bedeutet, dass ein großer Teil ihrer Nahrung aus Nektar besteht; manche Arten konsumieren Obst oder Insekten. Wenige Arten sind Samenfresser, etwa Finken oder Sperlinge. Die Arten von Passeroidea scheinen in Afrika entstanden zu sein und sich über die Tropen der alten Welt bis nach Australasien verbreitet zu haben.[5]

Eine Synapomorphie von Passeroidea ist das Vorhandensein einer Aminosäure aus dem Gen c-myc. Ericson et al. (2005) fand in c-myc ein weiteres Vorhandensein von drei Aminosäuren – dies fehlt bei den Lerchen, den Mistelfressern, den Nektarvögeln, den Braunellen, den Prachtfinken und den Sperlingen.[2]

Der sexuelle Dimorphismus – das Auftreten von zwei deutlich verschiedenen Erscheinungsvorkommen bei derselben Art – dürfte bei einigen Arten genetisch und bei anderen durch ein Hormon kontrolliert werden.[6]

Im September 2020 wurde das Ergebnis einer Studie veröffentlicht, die an Passeroidea-Mitgliedern im Hochland von Tibet und im Sino-Himalaya durchgeführt worden war. 14 endemische Arten im Hochland von Tibet einschließlich vier Arten im Sino-Himalaya wurden untersucht; wodurch die evolutionäre Trennung der Rosenschwänze von den Webervögeln wurde auf etwa 20 Millionen Jahre datiert werden konnte. Die untersuchten Arten traten während des späten Miozäns auf, etwa die Tibetammer (Emberiza koslowi). Diese Untersuchung stimmte gut mit zuvor veröffentlichten Phylogenesen überein, die größtenteils auf einer weniger dichten Stichprobe basiert waren (Barker et al., 2013; Davis & Page, 2014; Johansson et al., 2008; Jønsson & Fjeldsa, 2006). Obwohl Passeroidea in den Tropen verbreitet ist, entstand keine der tropischen Passeroidea-Arten aus den Gebirgsregionen von Tibet und des Himalayas, mit Ausnahme von Carpodacus formosanus (ein Karmingimpel) auf Taiwan und des Weißwangengimpel auf den Philippinen.[7]

Äußere Systematik

Die Überfamilie Passeroidea gehört der Gruppe Passerida an, die wiederum zur Unterordnung der Singvögel gezählt wird. Eine weitere größere Überfamilie unterhalb von Passerida ist Sylvioidea. Für eine komplette Liste der Überfamilien siehe Singvögel#Passerida. Groth (1998) fand bei Untersuchung der mitochondrialen DNA heraus, dass die Lerchen (Alaudidae) außerhalb der Überfamilien Passeroidea und Sylviidae zu finden sind.[2]

Innere Systematik

Die Honigvögel könnten die basale Familie von Passeroidea sein.[8], andere Untersuchungen zeigten hingegen, dass die Zugehörigkeit der Honigvögel (einzige Art in der Familie Promeropidae) fraglich sei. Der Rest der Überfamilie wird als eindeutig monophyletisch (Barker et al. 2002, 2004; Ericson und Johansson 2003; Beresford et al. 2005) beschrieben.[9] Zuvor wurde davon ausgegangen, dass Passeroidea und Sylvioidea keine Monophyse aufweisen würden (Sheldon/Gill 1996), doch eine 2015 durchgeführte Untersuchung von Passerida zeigte Passeroidea als monophyletische Gruppe. Dieselbe Untersuchung zeigte, dass die Neuweltammern (Passerellidae) eine polyphyletische Gruppe sind.[10] Die Mistelfresser (Dicaeidae/1853) und Nektarvögel (Nectariniidae/1825) bilden eine Gruppe und werden teilweise unter dem letzteren Namen zusammengefasst.[2]

Folgende Gattungen und Arten gehören Passeroidea an:[11]

Einzelnachweise

  1. Admin: Passeroidea. (HTML) Ökologische Seite. In: tierdoku.com. Wilfried Berns, S. 1, abgerufen am 3. Mai 2021.
  2. a b c d Leslie Christidis, Walter E. Boles: Systematics and Taxonomy of Australian Birds. Commonwealth Scientific and Industrial Research Organisation, Australien src= Collingwood 2008, ISBN 978-0-643-06511-6, S. 177 (eingeschränkte Vorschau in der Google-Buchsuche).
  3. René Rausch: Sperlingsartige (Passeroidea). (HTML) Ökologische Seite. In: botanik-seite.de. René Rausch, S. 2, abgerufen am 3. Mai 2021.
  4. StaraptorEmpoleon: Passeroidea. (HTML) Passeroidea’ is a superfamily of oscine passerines. In: allbirdsoftheworld.fandom.com. All Birds Wiki, S. 2, abgerufen am 3. Mai 2021 (englisch).
  5. John H. Boyd III: CORE PASSEROIDEA I. (HTML) Peucedramidae through Estrildidae. In: jboyd.net. Taxonomy in Flux, S. 16, abgerufen am 3. Mai 2021 (englisch).
  6. Veronika Bókony, László Zsolt Garamszegi; Katharina Hirschenhauser, András Liker: Testosterone and melanin-based black plumage coloration: a comparative study. In: Behavioral Ecology and Sociobiology. Band 62, Nr. 8. Springer Science+Business Media, April 2008, ISSN 0340-5443, doi:10.1007/s00265-008-0551-2 (englisch, 10 S.).
  7. Martin Päckert, Adrien Favre, Jan Schnitzler, Jochen Martens, Sun Yue-Hua, Dieter Thomas Tietze, Frank Hailer, Ingo Michalak, Patrick Strutzenberger: “Into and Out of” the Qinghai‐Tibet Plateau and the Himalayas: Centers of origin and diversification across five clades of Eurasian montane and alpine passerine birds. In: Ecology and Evolution. Band 10, Nr. 17. John Wiley & Sons, 24. August 2020, ISSN 2045-7758, doi:10.1002/ece3.6615 (englisch, 18 S.).
  8. Barrie G. M. Jamieson: Reproductive Biology and Phylogeny of Birds. CRC Press, Australien src= St. Lucia 2011, ISBN 978-1-4398-4275-1, S. 24–25 (eingeschränkte Vorschau in der Google-Buchsuche).
  9. David P. Mindell, Joseph W. Brown, John Harshman: Passeroidea. (HTML) Discussion of Phylogenetic Relationships. In: tolweb.org. The Tree of Life Web Project, S. 3, abgerufen am 3. Mai 2021 (englisch).
  10. Lina Wu, Yanfeng Sun, Juyong Li, Yaqing Li: A phylogeny of the Passerida (Aves: Passeriformes) based on mitochondrial 12S ribosomal RNA gene. A phylogeny of the Passerida (Aves: Passeriformes) based on mitochondrial 12S ribosomal RNA gene. Hrsg.: Avian Research. 2015, S. 2–3, 7 (englisch, 9 S., researchgate.net [PDF; 1,2 MB; abgerufen am 4. Mai 2021]): “Furthermore, monophyly of Passeroidea and Sylvioidea could not be confirmed by a more sophisticated experimental design and rigorous statistical analyses of the DNA-DNA hybridization data (Sheldon and Gill 1996).”
  11. David W. Winkler, Shawn M. Billerman, Irby J. Lovette: Bird Families of the World - An Invitation to the Spectacular Diversity of Birds. Lynx Edicions and the Cornell Lab of Ornithology, 2015, ISBN 978-84-941892-0-3. Seite 10 u. 11.
 title=
license
cc-by-sa-3.0
copyright
Autoren und Herausgeber von Wikipedia
original
visit source
partner site
wikipedia DE

Passeroidea: Brief Summary ( German )

provided by wikipedia DE

Passeroidea (Sperlingsartige) ist eine Überfamilie innerhalb der Unterordnung der Singvögel, die über 20 Familien mit über 1500 Arten umfasst. Damit gehört Passeroidea zu den artenreichsten Überfamilien innerhalb von Passerida.

license
cc-by-sa-3.0
copyright
Autoren und Herausgeber von Wikipedia
original
visit source
partner site
wikipedia DE

Passeroidea ( Basque )

provided by wikipedia EU

Passeroidea hegazti paseriformeen superfamilia da, hedapen kosmopolita duena.[1]

Familiak

Erreferentziak

(RLQ=window.RLQ||[]).push(function(){mw.log.warn("Gadget "ErrefAurrebista" was not loaded. Please migrate it to use ResourceLoader. See u003Chttps://eu.wikipedia.org/wiki/Berezi:Gadgetaku003E.");});
license
cc-by-sa-3.0
copyright
Wikipediako egileak eta editoreak
original
visit source
partner site
wikipedia EU

Passeroidea: Brief Summary ( Basque )

provided by wikipedia EU

Passeroidea hegazti paseriformeen superfamilia da, hedapen kosmopolita duena.

license
cc-by-sa-3.0
copyright
Wikipediako egileak eta editoreak
original
visit source
partner site
wikipedia EU

Paseroideos ( Galician )

provided by wikipedia gl Galician

A dos Paseroideos (Passeroidea) é unha superfamilia de aves paseriformes da suborde dos páseros pertencente á infraorde dos paséridos.

Eata superfamilia inclúe varias ramas de paxaros granívoros e herbívoros que son, en número de especies, as que maior éxito lograron entre todas as aves,[1] unhas 1 600 especies.

A súa distribución é case global, xa que ocupan toda a Rexión paleártica e toda América, estando ausentes soamente na Antártida.[2]

Taxonomía

Descrición

A superfamilia foi descrita en 1993 polos ornitólogos estadounidenses Burt Monroe e Charles Sibley.[1]

Etimoloxía

O nome científico Passeroidea está formado engadíndolle ao nome co seu xénero tipo, Passer, a desinencia do latín científico -oidea, plural neutro de -oideus, tirado da foma do grego antigo -ειδής, -eidḗs, da raíz de εἶδος, eĩdos "forma", "aspecto", "aparencia", precedida da vogal de unión -o-. Literalmente: "os que teñen forma de pardal".

Familias

Esta superfamilia é uno dos tres grupos da infraorde dos paséridos propostos en 1990 na clasificación das aves de Sibley e Ahlquist.[3]

A monofilia do grupo está en gran medida confirmada por numerosos estudos,[4][5][6][7] aínda que alunhas das familias inclídas por Sibley e Ahlquist na súa clasificación están actualmente situadas fóra dos paseroideos. En particular, a familia Paramythiidae da Nova Guinea xa non se considera parte da radiación dos paseroideos, e se colocou na dos Corvoidea.[8] incluso os Melanocharitidae xa non se encadran nos Passeroidei, xa que máis ben parecen representar un clado basal dentro dos Passerida,[9] mentres que os Alaudidae son actualmente considerados parte da superfamiglia dos Sylvioidea.[4][5].

Pola contra, algunhas familias non consideradas na clasificación de Sibley e Ahlquist son hoxe ás veces incluídas nos Passeroidei: entre elas, as dos Arcanatoridae, Promeropidae, Irenidae, Chloropseidae, que constitúen ramas basais da superfamilia, con estreitos vínculos de parentesco cos Nectariniidae.[2][5][10]

Segundo estes modernos criterios de clasificación, os paseroideos comprenden as seguintes familias:

Evolución

A separación evolutiva das diferentes ramas dos paseroideos non se precisou aínda totalmente, pero debe ser posterior á evolución das antigas anxiospermas, que comprendían diversas plantas non especializadas, pero que xa tiñan sementes rudimentarias, o que debeu ocorrer a finais do cretáceo, entre as eras mesozoica e cenozoica. O gran número de especies explicaríase entón por coevolución con estas plantas, que empezaron a producir unha gran variedade de froitos e sementes.[1]

Galería

Notas

  1. 1,0 1,1 1,2 Superfamilia: Passeroidea Monroe & Sibley, 1993 en Animalandia (en castelán).
  2. 2,0 2,1 Fjeldså, J. (2013). "The global diversification of songbirds (Oscines) and the build-up of the Sino-Himalayan diversity hotspot". Chinese Birds 4 (2): 132–143.
  3. Sibley C. G. & Ahlquist J. E. (1990). Phylogeny and Classification of Birds. A Study in Molecular Evolution. New Haven and London: Yale University Press.
  4. 4,0 4,1 Ericson P. G P. & Johansson, U. S. (2003). "Phylogeny of Passerida (Aves: Passeriformes) based on nuclear and mitochondrial sequence data". Mol. Phylogenet. Evol. 29: 126–138.
  5. 5,0 5,1 5,2 Barker, F. K.; Cibois, A.; Schikler, P. A.; Feinstein, J. & Cracraft, J. (2004). "Phylogeny and diversification of the largest avian radiation" (PDF). Proceedings of the National Academy of Sciences 101 (30): 11040–45. doi:10.1073/pnas.0401892101.
  6. Beresford, P.; Barker, F. K.; Ryan, P. G. & Crowe, T. M. (2005). "African endemics span the tree of songbirds (Passeri): molecular systematics of several evolutionary 'enigmas'". Proc. R. Soc. Biol. Sci. Ser. B 272: 849–858.
  7. Fuchs, J.; Fjeldså, J.; Bowie, R. C. K.; Voelker, G. & Pasquet, E. (2006). "The African warbler genus Hyliota as a lost lineage in the oscine songbird tree: molecular support for an African origin of the Passerida". Mol. Phylogenet. Evol. 39: 186–197.
  8. Boyd, J. H. Corvida na jboyd.net, web de John H. Boyd III, Florida International University. Consultada o 7 de abril de 2017.
  9. Boyd, J. H. Melanocharitidae na jboyd.net, web de John H. Boyd III, Florida International University. Consultada o 7 de abril de 2017.
  10. Johansson, U. S. et al. (2008). "Phylogenetic relationships within Passerida (Aves: Passeriformes): A review and a new molecular phylogeny based on three nuclear intron markers" (PDF). Molecular Phylogenetics and Evolution 48: 858–876.

Véxase tamén

Bibliografía

  • Ericson, P. G. P. & Johansson, U. S. (2003): "Phylogeny of Passerida (Aves: Passeriformes) based on nuclear and mitochondrial sequence data". Molecular Phylogenetics and Evolution 29: 126–138.
  • Johansson, U. S., Fjeldså, J. & Bowie, R. C. K. (2008): "Phylogenetic relationships within Passerida (Aves: Passeriformes): a review and a new molecular phylogeny based on three nuclear intron markers". Molecular Phylogenetics and Evolution 48: 858–876.
  • Jønsson, Knud A. & Fjeldså, Jon (2006): "A phylogenetic supertree of oscine passerine birds (Aves: Passeri)". Zool. Scripta 35 (2): 149–186.
  • Harshman, John (2008): Passerida. (en construción). En The Tree of Life Web Project. Consultado o 7 de abril de 2017.
  • Sibley, Charles Gald & Ahlquist, Jon Edward (1990): Phylogeny and classification of birds. New Haven, Conn., USA: Yale University Press.

Outros artigos

Ligazósn externas

license
cc-by-sa-3.0
copyright
Autores e editores de Wikipedia
original
visit source
partner site
wikipedia gl Galician

Paseroideos: Brief Summary ( Galician )

provided by wikipedia gl Galician

A dos Paseroideos (Passeroidea) é unha superfamilia de aves paseriformes da suborde dos páseros pertencente á infraorde dos paséridos.

Eata superfamilia inclúe varias ramas de paxaros granívoros e herbívoros que son, en número de especies, as que maior éxito lograron entre todas as aves, unhas 1 600 especies.

A súa distribución é case global, xa que ocupan toda a Rexión paleártica e toda América, estando ausentes soamente na Antártida.

license
cc-by-sa-3.0
copyright
Autores e editores de Wikipedia
original
visit source
partner site
wikipedia gl Galician

Passeroidea ( Croatian )

provided by wikipedia hr Croatian

Passeroidea, superporodica od preko 20 porodica i 1.500 ptičjih vrsta. Dio je reda vrapčarki i podreda pjevica.

Razdioba

Porodice koje joj pripadaju su: Cardinalidae, Chloropseidae, Coerebidae, Dicaeidae, Emberizidae, Estrildidae, Fringillidae, Icteridae, Irenidae, Motacillidae, Nectariniidae, Parulidae, Passeridae, Peucedramidae, Ploceidae, Promeropidae, Prunellidae, Thraupidae, Turdidae i Viduidae. Ovdje treba priključiti i rodove: Calyptophilus, Catamblyrhynchus, Chlorophonia, Chlorospingus, Chlorothraupis, Euphonia, Habia, Nesospingus, Phaenicophilus, Piranga, Rhodinocichla i Spindalis /Family Genera Incertae Sedis (12:69)/ i skupinu rodova /Genera Incertae Sedis (2:4)/ Philentoma i Tephrodornis, koje možda čine još dvije porodice unutar Passeroidea [1].

Izvori

license
cc-by-sa-3.0
copyright
Autori i urednici Wikipedije
original
visit source
partner site
wikipedia hr Croatian

Passeroidea: Brief Summary ( Croatian )

provided by wikipedia hr Croatian

Passeroidea, superporodica od preko 20 porodica i 1.500 ptičjih vrsta. Dio je reda vrapčarki i podreda pjevica.

license
cc-by-sa-3.0
copyright
Autori i urednici Wikipedije
original
visit source
partner site
wikipedia hr Croatian

Passeroidea ( Italian )

provided by wikipedia IT

I Passeroidei (Passeroidea) sono una superfamiglia di uccelli passeriformi dell'infraordine Passerida comprendente oltre 1600 specie di uccelli canori.

Distribuzione e habitat

La superfamiglia ha una distribuzione pressoché cosmopolita, essendo presente in tutti i continenti eccetto l'Antartide.[1]

Tassonomia

La superfamiglia Passeroidea è uno dei tre raggruppamenti dell'infraordine Passerida proposti nel 1990 dalla classificazione degli uccelli di Sibley e Ahlquist.[2]

Sebbene la monofilia del raggruppamento sia stata in larga parte confermata da numerosi studi successivi,[3][4][5][6] alcune delle famiglie incluse da Sibley e Ahlquist nella loro classificazione risultano attualmente collocate al di fuori dei Passeroidei. In particolare, la famiglia Paramythiidae della Nuova Guinea non viene più considerata parte della radiazione passeroidea ma piuttosto si colloca tra i Corvida;[7] anche i Melanocharitidae non sono più inquadrati tra i Passeroidei ma piuttosto sembrano rappresentare un clade basale all'interno dei Passerida[8] mentre gli Alaudidae sono attualmente considerati parte della superfamiglia Sylvioidea.[3][4]

Di contro alcune famiglie non considerate nella classificazione di Sibley e Ahlquist sono oggi invece inserite a pieno titolo tra i Passeroidei: tra di esse Modulatricidae, Promeropidae, Irenidae, Chloropseidae, che costituiscono rami basali della superfamiglia, con stretti legami di parentela con i Nectariniidae.[1][4][9]

Di recente i rapporti inter-familiari e intrafamiliari all'interno della superfamiglia sono stati ridiscussi sulla base delle risultanze di studi filogenetici condotti sui passeroidei del Nuovo Mondo, che hanno portato alla inclusione delle famiglie: Calyptophilidae, Icteriidae, Mitrospingidae, Nesospingidae, Passerellidae, Phaenicophilidae, Rhodinocichlidae, Spindalidae, Teretistridae e Zeledoniidae.[10][11]

Alla luce di tali acquisizioni la superfamiglia Passeroidea comprende le seguenti famiglie:

Alcune specie

Note

  1. ^ a b Fjeldså J, The global diversification of songbirds (Oscines) and the build-up of the Sino-Himalayan diversity hotspot, in Chinese Birds, vol. 4, n. 2, 2013, pp. 132–143.
  2. ^ Sibley C.G. & Ahlquist J.E., Phylogeny and Classification of Birds. A Study in Molecular Evolution, New Haven and London, Yale University Press, 1990.
  3. ^ a b Ericson PGP, Johansson US, Phylogeny of Passerida (Aves: Passeriformes) based on nuclear and mitochondrial sequence data, in Mol. Phylogenet. Evol., vol. 29, 2003, pp. 126–138.
  4. ^ a b c Barker FK, Cibois A, Schikler PA, Feinstein J & Cracraft J, Phylogeny and diversification of the largest avian radiation (PDF), in Proceedings of the National Academy of Sciences, vol. 101, n. 30, 2004, pp. 11040–45, DOI:10.1073/pnas.0401892101.
  5. ^ Beresford P., Barker F.K., Ryan P.G., Crowe T.M., African endemics span the tree of songbirds (Passeri): molecular systematics of several evolutionary ‘enigmas’, in Proc. R. Soc. Biol. Sci. Ser. B, vol. 272, 2005, pp. 849–858.
  6. ^ Fuchs J, Fjeldså J, Bowie RCK, Voelker G, Pasquet E, The African warbler genus Hyliota as a lost lineage in the oscine songbird tree: molecular support for an African origin of the Passerida, in Mol Phylogenet Evol, vol. 39, 2006, pp. 186–197.
  7. ^ Boyd JH, Paramythiidae, su Aves - A Taxonomy in Flux. URL consultato il 6 febbraio 2014.
  8. ^ Boyd JH, Melanocharitidae, su Aves - A Taxonomy in Flux. URL consultato il 6 febbraio 2014 (archiviato dall'url originale il 28 dicembre 2010).
  9. ^ Johansson US et al, Phylogenetic relationships within Passerida (Aves: Passeriformes): A review and a new molecular phylogeny based on three nuclear intron markers (PDF), in Molecular Phylogenetics and Evolution, vol. 48, 2008, pp. 858–876.
  10. ^ (EN) Barker et al., Going to extremes: Contrasting rates of diversification in a recent radiation of New World passerine birds, in Systematic Biology, vol. 62, 2013, pp. 298–320.
  11. ^ (EN) Barker et al., New insights into New World biogeography: An integrated view from the phylogeny of blackbirds, cardinals, sparrows, tanagers, warblers, and allies, in Auk, vol. 132, 2015, pp. 333–348.

 title=
license
cc-by-sa-3.0
copyright
Autori e redattori di Wikipedia
original
visit source
partner site
wikipedia IT

Passeroidea: Brief Summary ( Italian )

provided by wikipedia IT

I Passeroidei (Passeroidea) sono una superfamiglia di uccelli passeriformi dell'infraordine Passerida comprendente oltre 1600 specie di uccelli canori.

license
cc-by-sa-3.0
copyright
Autori e redattori di Wikipedia
original
visit source
partner site
wikipedia IT

Passeroidea ( Dutch; Flemish )

provided by wikipedia NL

Vogels

De superfamilie Passeroidea bestaat grotendeels uit zaad- en plantenetende zangvogels die voorkomen in een groot deel van de wereld (Europa, Azië, Afrika, Noord- en Zuid-Amerika en Oceanië).

Deze superfamilie bevat vele in Europa bekende families en geslachten zoals de huismus, gorzen, vinken, heggenmussen, kwikstaarten en piepers.

Binnen deze superfamilie of clade worden diverse subclades onderscheiden. Het ligt nog lang niet vast wat de ideale indeling van deze groep zangvogels zal worden. De hier gepresenteerde indeling is gebaseerd op het Tree of life project en de familieindeling volgt die van de IOC.[1][2]

Families binnen deze clade

Bronnen, noten en/of referenties
license
cc-by-sa-3.0
copyright
Wikipedia-auteurs en -editors
original
visit source
partner site
wikipedia NL

Passeroidea: Brief Summary ( Dutch; Flemish )

provided by wikipedia NL

De superfamilie Passeroidea bestaat grotendeels uit zaad- en plantenetende zangvogels die voorkomen in een groot deel van de wereld (Europa, Azië, Afrika, Noord- en Zuid-Amerika en Oceanië).

Deze superfamilie bevat vele in Europa bekende families en geslachten zoals de huismus, gorzen, vinken, heggenmussen, kwikstaarten en piepers.

Binnen deze superfamilie of clade worden diverse subclades onderscheiden. Het ligt nog lang niet vast wat de ideale indeling van deze groep zangvogels zal worden. De hier gepresenteerde indeling is gebaseerd op het Tree of life project en de familieindeling volgt die van de IOC.

license
cc-by-sa-3.0
copyright
Wikipedia-auteurs en -editors
original
visit source
partner site
wikipedia NL

Passeroidea ( Norwegian )

provided by wikipedia NO

Passeroidea (spurvelignende fugler) er én av tolv overfamilier i gruppen Passerida, som tilhører gruppen med sangfugler (Passeri) i ordenen av spurvefugler (Passeriformes). Passeroidea teller omkring 1 600 arter av fugl, som er videre fordelt i 30 ulike familier. Artene har en tilnærmet kosmopolitisk utbredelse, unntatt i Antarktis. Størst artsmangfold finner man i tropisk klima, men gruppen er også mangfoldig og tallrik i andre klimasoner.

Inndeling

Inndelingen følger Jarvis et al. (2014),[1] med utfyllende nyere informasjon fra HBW Alive.[2] Norske navn på gruppene følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).[3][4] Navn i parentes er uoffisielle midlertidige beskrivelser, som endres når nye offisielle navn foreligger.

Treliste

Referanser

  1. ^ Jarvis, E. D.; Mirarab, S.; Aberer, A. J.; m.fl. (2014). «Whole-genome analyses resolve early branches in the tree of life of modern birds». Science. 346 (6215): 1320–1331. doi:10.1126/science.1253451.CS1-vedlikehold: Eksplisitt bruk av m.fl. (link)
  2. ^ del Hoyo, Josep and Collar, Nigel J. (eds.). Illustrated Checklist of the Birds of the World, vol. 2: Passerines, p. 1013. Lynx Edicions and BirdLife International, December 2016. ISBN 978-84-96553-98-9
  3. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-08-07
  4. ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php

Eksterne lenker

license
cc-by-sa-3.0
copyright
Wikipedia forfattere og redaktører
original
visit source
partner site
wikipedia NO

Passeroidea: Brief Summary ( Norwegian )

provided by wikipedia NO

Passeroidea (spurvelignende fugler) er én av tolv overfamilier i gruppen Passerida, som tilhører gruppen med sangfugler (Passeri) i ordenen av spurvefugler (Passeriformes). Passeroidea teller omkring 1 600 arter av fugl, som er videre fordelt i 30 ulike familier. Artene har en tilnærmet kosmopolitisk utbredelse, unntatt i Antarktis. Størst artsmangfold finner man i tropisk klima, men gruppen er også mangfoldig og tallrik i andre klimasoner.

license
cc-by-sa-3.0
copyright
Wikipedia forfattere og redaktører
original
visit source
partner site
wikipedia NO

スズメ上科 ( Japanese )

provided by wikipedia 日本語
スズメ上科 スズメ 分類 : 動物界 Animalia : 脊索動物門 Chordata 亜門 : 脊椎動物亜門 Vertebrata : 鳥綱 Aves : スズメ目 Passeriformes 亜目 : スズメ亜目 Passeri 小目 : スズメ小目 Passerida 上科 : スズメ上科 Passeroidea

21科

 src= ウィキスピーシーズにスズメ上科に関する情報があります。  src= ウィキメディア・コモンズには、スズメ上科に関連するカテゴリがあります。

スズメ上科(スズメじょうか、学名 Passeroidea)は、鳥類スズメ目の上科である。

系統と分類[編集]

Sibley et al. (1998) により、スズメ小目の3上科の1つとされた。3上科の中では唯一、大きな修正なしに今でも使われているが、以下の修正を受けている[1]

系統樹はJohansson et al. (2008)[1]; Clicka et al. (2007)[2]; ToL[3]より。テンニンチョウ科 Viduidaeバライロマシコ科 Urocynchramidaeマミジロミツドリ科 Coerebidae は図示されていない。

スズメ上科

オナガミツスイ科 Promeropidae


狭義のスズメ上科

ルリコノハドリ科 Irenidae



コノハドリ科 Chloropseidae




ハナドリ科 Dicaeidae



タイヨウチョウ科 Nectariniidae



core Passeroidea

オリーブアメリカムシクイ科 Peucedramidae



イワヒバリ科 Prunellidae






ハタオリドリ科 Ploceidae



カエデチョウ科 Estrildidae





スズメ科 Passeridae




セキレイ科 Motacillidae


nine-primaried

アトリ科 Fringillidae




ツメナガホオジロ科 Calcariidae





アメリカムシクイ科 Parulidae



ムクドリモドキ科 Icteridae



ホオジロ科 Emberizidae




フウキンチョウ科 Thraupidae



ショウジョウコウカンチョウ科 Cardinalidae











nine-primaried oscines または nine-primaried passerine と呼ばれる系統が確認されており、スズメ目の原始形質では初列風切 (primary) が10枚なのに対し、この系統では10枚である。ただし初列風切が9枚というのはこの系統のみの特徴ではなく、ツバメ科などにも見られる。nine-primaried oscine はしばしば広義のアトリ科とされ、これはSibley分類に由来する(まったく同じではない)。

[編集]

科は国際鳥類学会議 (IOC)[4]による。

便宜的に2つの側系統と1つの単系統に分けた。系統位置が確定していない科はIOCのリニアシーケンスに従った。

基底群[編集]

core Passeroidea の基底群[編集]

nine-primaried oscine[編集]

Sibley分類での科・亜科・属[編集]

科 亜科 族 ヒバリ科 Alaudidae タイヨウチョウ科
Nectariniidae オナガミツスイ亜科 Promeropinae タイヨウチョウ亜科
Nectariniinae ハナドリ族 Dicaeini タイヨウチョウ族 Nectariniini パプアハナドリ科 Melanocharitidae パプアハナドリ族 Melanocharitini ハシナガミツスイ族 Toxorhamphini カンムリハナドリ科 Paramythiidae スズメ科 Passeridae スズメ亜科 Passerinae セキレイ亜科 Motacillinae イワヒバリ亜科 Prunellinae ハタオリドリ亜科 Ploceinae カエデチョウ亜科
Estrildinae カエデチョウ族 Estrildini テンニンチョウ族 Viduini アトリ科 Fringillidae オリーブアメリカムシクイ亜科 Peucedraminae アトリ亜科
Fringillinae アトリ族 Fringillini ヒワ族 Carduelini ハワイミツスイ族 Drepanidini ホオジロ亜科
Emberizinae ホオジロ族 Emberizini アメリカムシクイ族 Parulini フウキンチョウ族 Thraupini ショウジョウコウカンチョウ族 Cardinalini ムクドリモドキ族 Icterini

出典[編集]

  1. ^ a b Johansson, Ulf S.; Fjeldså, Jon; Bowie, Rauri C. K. (2008), “Phylogenetic relationships within Passerida (Aves: Passeriformes): A review and a new molecular phylogeny based on three nuclear intron markers”, Molecular Phylogenetics and Evolution 48: 858?876, http://www.nrm.se/download/18.7d9d550411abf68c801800015111/Johansson+et+al+Passerida+2008.pdf
  2. ^ Klicka, John; Burns, Kevin; Spellman, Garth M. (2007), “Defining a monophyletic Cardinalini: A molecular perspective”, Mol. Phylogenet. Evol. 45: 1014–1032, http://www.bio.sdsu.edu/pub/burns/Klickaetal2007.pdf
  3. ^ Harshman, John (2006), “'Nine-primaried oscines'”, Tree of Life web project, http://tolweb.org/%27Nine-primaried_oscines%27/67287
  4. ^ Gill, Frank; Donsker, David, eds. (2010), IOC World Bird Names (version 2.5), http://www.worldbirdnames.org/
 title=
license
cc-by-sa-3.0
copyright
ウィキペディアの著者と編集者
original
visit source
partner site
wikipedia 日本語

スズメ上科: Brief Summary ( Japanese )

provided by wikipedia 日本語

スズメ上科(スズメじょうか、学名 Passeroidea)は、鳥類スズメ目の上科である。

license
cc-by-sa-3.0
copyright
ウィキペディアの著者と編集者
original
visit source
partner site
wikipedia 日本語