dcsimg

Eukalyptusslekta ( Norwegian )

provided by wikipedia NN

Eukalyptusslekta (Eucalyptus) er ei planteslekt i myrtefamilien innan myrteordenen. Ho omfattar over 700 arter av buskar og lauvtre med utbreiing i Australia, Ny-Caledonia, Ny-Guinea, og nokre artar nordover til Indonesia og Filippinane. Slekta oppstod for 35-50 millionar år sidan, og er såleis relativt ung.

På engelsk vert medlemmene kalla «Eucalyptus» eller «gum trees». Mange av artene gjev frå seg ei tjukk sevje frå snitt i borken.

Eigenskapar

Artane er oftast lauvtre og mykje sjeldnare buskar. Nokre av dei kan nå høgder på opp i 80-90 meter, noko som gjer desse artane til nokre av dei høgaste i verda. Ein hår måla individ på opptil 99,6 meter.[1] Nokre få artar feller blada i tørkesesongen, resten er eviggrøne. Blada har ofte eit vokslag for å redusera fordampinga. Blada er svært ofte lansettforma.

Blomane er oftast raude, men kan òg vera gule, oransje, eggekvite og kvite. Dei er kjenneteikna av børsteaktige frøberarar. Frukthaldarane er ofte gummiaktige. Borken er lite fura, men kan trevlast (med korte eller langa trevlar) og eventuelt vera hard («jerntre»). Ein art har mangefarga bork.

Økologi

Blada skil ofte ut eit insektdrepeade, lettare giftig stoff. Pungdyr-arter som koala og pungrotte er immune mot gifta, og er avhengige av eukalyptusblad i kosthaldet. Nektaren til blomane vert også eten av desse artane og dessutan av mange fuglar og insekt.

Slekta er dominerande i lauvskogbelta i Australia, og berre femten av dei drygt 700 artane veks utanfor Australia. Mange av artane veks raskt og er svært dominante. Dei gjev lokale inntekter til urfolk ved å danna gummiaktige nyttesubstansar og insektdrepande stoff. Dei kan òg brukast til å drenera malaria-plaga sumpområde, takka vera det store vassopptaket. Men nettopp vassforbruket fører òg tidvis til kritikk om at artane spreier seg og bidreg til uttørring av viktige vasskjelder.

Nytte og tyding

Ut frå eigenskapar og bruk vert eukalyptustrea i Australia delte inn i nokre hovudgrupper:

  • «Ash» – høge ugreina tømmerartar inntil 90 m
  • «Box» – mellomstore artar med korte bprkfibrar
  • «Gum» – artar som gjev frå seg gummi-substansar
  • «Ironwood» – hardborka artar
  • «Mallee» – lågt greina arter, inntil 10 m
  • «Mallet» – mellomstore med stigande greiner, 10-30 m
  • «Ribbon» – mellomstore artar med lange borktrevlar

Eukalyptus vert planta i plantasjar over store delar av verda, frå det sørlege Europa til Kina, Sør- og Nord-Amerika. På grunn av høgda vert brukt nokon arter som tømmer, og kan vera i fare for utrydding. Regnskogfondet råder difor forbrukarar til å unngå produkt laga av eukalyptus. Artane Eucalyptus delegatensis (Alpine Ash) og Eucalyptus regnans (Mountain Ash) er dei viktigaste treslaga for tømmerhogst, og samstundes svært sårbare for skogbrann. Olja i trea er svært brennbar, og det er kjent at nokre arter regelrett eksploderer ved skogbrann.

Eukapyltusolje er antiseptisk, insektdrepande, og kan brukast i medisin og som duftstoff. Olja vert òg brukt til farging i industrien, og som smakstilsetting. Eit anna viktig smak- og virkestoff er cineol (òg kalla eukalyptol).

Arter

Eit lite utval av artane i eukalyptusslekta omfattar:

Tømmerproduserande artar
  • Eucalyptus delegatensis («Alpine Ash») – Australia
  • Eucalyptus regnans («Mountain Ash») – Australia, Tasmania
Oljeproduserende artar med cineol
  • Eucalyptus cneorifolia
  • Eucalyptus dives
  • Eucalyptus dumosa
  • Eucalyptus globulus
  • Eucalyptus goniocalyx
  • Eucalyptus horistes
  • Eucalyptus kochii
  • Eucalyptus leucoxylon
  • Eucalyptus oleosa
  • Eucalyptus polybractea
  • Eucalyptus radiata
  • Eucalyptus sideroxylon
  • Eucalyptus smithii
  • Eucalyptus tereticornis
  • Eucalyptus viridis

Kjelder

Referansar

  1. «Tasmania's Ten Tallest Giants». Tasmanian Giant Trees Consultative Committee. Arkivert frå originalen 2008-07-18.

Bakgrunnsstoff

  • The Eucalypt Page – Australian Native Plants Society (Australia) – ANPSA.
  • EucaLink – frå regjeringa i New South Wales.
license
cc-by-sa-3.0
copyright
Wikipedia authors and editors
original
visit source
partner site
wikipedia NN

Eukalyptusslekta: Brief Summary ( Norwegian )

provided by wikipedia NN

Eukalyptusslekta (Eucalyptus) er ei planteslekt i myrtefamilien innan myrteordenen. Ho omfattar over 700 arter av buskar og lauvtre med utbreiing i Australia, Ny-Caledonia, Ny-Guinea, og nokre artar nordover til Indonesia og Filippinane. Slekta oppstod for 35-50 millionar år sidan, og er såleis relativt ung.

På engelsk vert medlemmene kalla «Eucalyptus» eller «gum trees». Mange av artene gjev frå seg ei tjukk sevje frå snitt i borken.

license
cc-by-sa-3.0
copyright
Wikipedia authors and editors
original
visit source
partner site
wikipedia NN

Eukalyptusslekten ( Norwegian )

provided by wikipedia NO
 src=
Kart som viser utbredelsen av eukalyptusslekten.
 src=
Typiske lansettformede blader og røde blomster hos Eucalyptus leucoxylon var. Rosea.
 src=
Arten Eucalyptus deglupta i Sørøst-Asia er særegen ved å ha en mangefarget, strimlete bark.

Eukalyptusslekten (Eucalyptus) er en planteslekt i myrtefamilien innenfor ordenen Myrtales. Den omfatter mer enn 700 arter av busker og løvtrær med utbredelse i Australia, Ny-Caledonia, Ny-Guinea, og noen arter nordover til Indonesia og Filippinene. Slekten oppstod for 35-50 millioner år siden, og er således relativt ung. På engelsk kalles de «Eucalyptus» eller «gum trees», mange av artene avgir en sevje fra snitt i barken.

Egenskaper

Artene er oftest løvtrær, langt sjeldnere busker. Høyden kan nå opp i 80-90 meter, som gjør enkelte arter til noen av de høyeste i verden. Individer opptil 99,6 meter er målt.[1] Noen få arter feller bladene i tørkesesongen, resten er eviggrønne. Bladene har ofte et vokslag for å redusere fordampingen. Bladene er svært ofte lansettformede. Blomstene er oftest røde, men kan også være gule, oransje, eggehvite og hvite. De er karakteristiske for sine børsteaktige frøbærere. Fruktholderne er ofte gummiaktige. Barken er lite furet, men kan være trevlet (med korte eller lange trevler), eventuelt hard («ironbark»). En art har mangefarget bark.

Økologi

Bladene skiller ofte ut et insektdrepende, og lettere giftig stoff. Derimot er pungdyr-arter arter som koala og pungrotte immune mot giften, og avhengige av å spise bladverket av eukalyptus. Også nektaren spises av disse artene samt av mange fugler og insekter.

Slekten er dominerende i løvskogbeltene i Australia, og bare femten av de drøye 700 artene vokser utenfor Australia. Mange av artene vokser raskt og er svært dominante. De gir kjærkomne lokale inntekter til utbefolkning ved å avgi gummiaktige nyttesubstanser og insektsdrepende stoffer. De kan også brukes til å drenere malaria-plagede sumpområder, takket være sitt store opptak av vann. Men nettopp vannforbruket fører også tidvis til kritikk om at arten sprer seg og bidrar til uttørring av viktige vannkilder.

Bruk og betydning

Utfra egenskaper og bruk deles eukalyptustrærne i Australia inn i noen hovedgrupper:

  • «Ash» – høye ugreinete tømmerarter inntil 90 m
  • «Box» – mellomstore arter med korte barkfibre
  • «Gum» – arter som avgir gummi-substanser
  • «Ironwood» – hardbarkede arter
  • «Mallee» – lave greinede arter, inntil 10 m
  • «Mallet» – mellomstore med stigende greiner, 10-30 m
  • «Ribbon» – mellomstore arter med lange barktrevler

Eukalyptus plantes i plantasjer over store deler av verden, fra det sørlige Europa til Kina, Sør- og Nord-Amerika. På grunn av høyden brukes noen arter som tømmer, og kan være i fare for utryddelse. Regnskogfondetanbefaler derfor forbrukere å unngå produkter laget av eukalyptus.[2] Artene Eucalyptus delegatensis (Alpine Ash) og Eucalyptus regnans (Mountain Ash) er de viktigste treslagene for tømmerhogst, og samtidig svært sårbare for skogbrann. Oljen i trærne er svært brennbar, og det er kjent at noen arter regelrett eksploderer ved skogbrann.

Eukapyltusolje er antiseptisk, insektsdrepende, og har ulike anvendelser i medisin og som duftstoff. Oljen brukes også til farging i industrien, og som smakstilsetning. Et viktig smaks- og virkestoff er cineol (også kalt eukalyptol).

Arter

Et lite utvalg av artene i eukalyptusslekten omfatter:

Tømmerproduserende arter
Oljeproduserende arter med cineol
Oljeproduserende arter uten cineol
Gummieproduserende arter (utvalg)

Referanser

Eksterne lenker

botanikkstubbDenne botanikkrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Det finnes mer utfyllende artikkel/artikler på .
license
cc-by-sa-3.0
copyright
Wikipedia forfattere og redaktører
original
visit source
partner site
wikipedia NO

Eukalyptusslekten: Brief Summary ( Norwegian )

provided by wikipedia NO
 src= Kart som viser utbredelsen av eukalyptusslekten.  src= Typiske lansettformede blader og røde blomster hos Eucalyptus leucoxylon var. Rosea.  src= Arten Eucalyptus deglupta i Sørøst-Asia er særegen ved å ha en mangefarget, strimlete bark.

Eukalyptusslekten (Eucalyptus) er en planteslekt i myrtefamilien innenfor ordenen Myrtales. Den omfatter mer enn 700 arter av busker og løvtrær med utbredelse i Australia, Ny-Caledonia, Ny-Guinea, og noen arter nordover til Indonesia og Filippinene. Slekten oppstod for 35-50 millioner år siden, og er således relativt ung. På engelsk kalles de «Eucalyptus» eller «gum trees», mange av artene avgir en sevje fra snitt i barken.

license
cc-by-sa-3.0
copyright
Wikipedia forfattere og redaktører
original
visit source
partner site
wikipedia NO