Kvastfinnefiskene er en gruppe kjøttfinnefisker som er nærmere beslektet med lungefiskene og de landlevende virveldyrene enn med andre fisker. I tidligere tider var kvastfinnefiskene en stor og artsrik gruppe, men i dag finnes det bare to arter, som begge lever på dypt vann og regnes som levende fossiler.
De er kjennetegnet ved muskuløse, kvastformede finner. Bryst- og bukfinnene begynner med kun én finnestråle ved skulder- respektive bekkenbeltet (mens det er mange finnestråler hos de strålefinnede fiskene). Denne finnestrålen er homolog med menneskets overarms- og lårbein.
Helt siden 1800-tallet har man hatt kjennskap til kvastfinnefiskene, men kun fra fossilfunn. Ut ifra disse visste man at kvastfinnefisker var en artsrik gruppe mellom devon og kritt, dvs. for mellom 360 og 60 millioner år siden. Men arten har røtter fra så mye som 410 millioner år siden. Etter det, trodde man, hadde gruppen dødd ut. Derfor var det en stor sensasjon da man oppdaget et levende eksemplar, blåfisken. Denne omtales av den grunn som et levende fossil.
Blåfisken (Latimeria chalumnae) lever nær havbunnen ved Komorene. Lokale fiskere har lenge kjent til arten som en sjelden bifangst. Men for vitenskapen ble den først kjent da et eksemplar ble fanget utenfor Sør-Afrikas østkyst i 1938 og oppdaget av en zoolog på det lokale fiskemarkedet. Den ble raskt identifisert som en kvastfinnefisk og ble beskrevet i 1939 som Latimeria chalumnae. (Navnet henviser til oppdageren, Marjorie Courtenay-Latimer, og elven Chalumna, som munner i nærheten av fangststedet.)
I 1998 ble det oppdaget et nytt eksemplar ved den indonesiske øya Sulawesi. Denne ligner meget på blåfisken i både kroppsbygning og levevis. Likevel ble den i 1999 beskrevet som en ny art, Latimeria menadoensis, fordi den avviker i noen små trekk (f.eks. er den brun) og fordi havstrømningene i Det indiske hav ikke gjør det sannsynlig at det fins kontakt mellom populasjonene ved Komorene og Indonesia. Genetiske analyser har vist at artene har skilt lag for mellom to og fem millioner år siden.[trenger referanse]
Kvastfinnefiskene er en gruppe kjøttfinnefisker som er nærmere beslektet med lungefiskene og de landlevende virveldyrene enn med andre fisker. I tidligere tider var kvastfinnefiskene en stor og artsrik gruppe, men i dag finnes det bare to arter, som begge lever på dypt vann og regnes som levende fossiler.
De er kjennetegnet ved muskuløse, kvastformede finner. Bryst- og bukfinnene begynner med kun én finnestråle ved skulder- respektive bekkenbeltet (mens det er mange finnestråler hos de strålefinnede fiskene). Denne finnestrålen er homolog med menneskets overarms- og lårbein.
Helt siden 1800-tallet har man hatt kjennskap til kvastfinnefiskene, men kun fra fossilfunn. Ut ifra disse visste man at kvastfinnefisker var en artsrik gruppe mellom devon og kritt, dvs. for mellom 360 og 60 millioner år siden. Men arten har røtter fra så mye som 410 millioner år siden. Etter det, trodde man, hadde gruppen dødd ut. Derfor var det en stor sensasjon da man oppdaget et levende eksemplar, blåfisken. Denne omtales av den grunn som et levende fossil.
