Fiskerkatt (Prionailurus viverrinus) er et lite kattedyr som lever i Sør- og Sørøst-Asia. Arten har 19 kromosompar.[5]
Arten er den største blant asiatiske flekkede småkatter. Den er olivengrå med svarte flekker og kort hale. Den er noe større enn en vanlig tamkatt og kan bli opptil 85 cm lang (typisk 65–80 cm); hertil kommer halen på 25-35 cm. Normalvekt 8-14 kg. De største eksemplarene er kjent fra India. Som hos mange andre kattedyr er hannen størst. I forhold til jevnstore kattedyr (f.eks. jungelkatten og asiagullkatten) er fiskerkatten kraftig og kortbent, med stort hode, tettsittende øyne og store labber med semi-inntrekkbare klør. Arten er en ypperlig svømmer og har delvis svømmehud mellom tærne.
Arten er utbredt i skogkledde tropiske og subtropiske regioner i Sør- og Sørøstasia. Utbredelsesområdet, som er sterkt fragmentert og dessuten innsnevret de siste tiår, utgjør omkring en million kvadratkilometer og strekker seg fra sørlige og østre deler av India og over det sørøstasiatiske fastlandet til Sri Lanka, Sumatra og Java. Den fantes langs Indus, men er trolig utryddet her[6].
Fiskerkatten trives i jungel med vannrike områder (våtmarksområder, mangrovesumper, innsjøer og sakteflytende elver osv.), men den unngår hurtigflytende floder og bekker. De forekommer fra kysten og opp til over 1500 moh.
Fiskerkattens ernæring og jaktmetoder er omdiskutert, både blant forskerne og blant lokalbefolkningen der den er vanlig. Dette skyldes dels individuelle variasjoner, dels en viss tendens hos enkelte til å overdrive rovdyrenes skadevirkninger (også kjent fra norsk rovdyrdebatt). Hovedbyttedyrene består av fisker, frosker, slanger, vanninsekter, krabber, kreps og mollusker. Den tar også vannfugler og landlevende småpattedyr som mus. Den kan også ta mellomstore pattedyr som hunder, geiter og mindre snikekatter, samt kalver og unger av andre større dyr som villsvin og hjorter[7]. Ved et ettårig studium av ekskrementer i Keoladeo-nasjonalparken i India ble 144 porsjoner med avføring undersøkt. Rester av fisk ble funnet i 109, 39 inneholdt fugl, 31 gress, 18 insekter, 13 gnagere – og 11 inneholdt rester av slanger, øgler, mollusker, kaniner og/eller kuer.[8] Kukjøttet stammet trolig fra et kadaver. Fiskerkatter er flere ganger observert mens de har spist på slike[9].
Fiskerkatten kan fange fisk ved å sitte på en stein og snappe dem med poten – men svømmer gjerne og kan også stupe uti etter fisken og gripe byttet i kjeften.[10][11] Den kan svømme under vann og er blitt observert mens den på den måten angrep vannfugler ved å gripe dem i bena.[12]
De kan pirke forsiktig i vannet med en forpote. Dette ser ut til å lokke til seg fisk, kanskje fordi fisken oppfatter krusningene i vannet som et havarert insekt eller noe annet spiselig.[13]
Fiskerkatten kan av og til vaske kjøttet før den spiser det[14].
Hunnen går drektig i ca. 63 døgn. Et kull består vanligvis av 2-3 unger. De begynner å spise kjøtt etter ca. 60 dager, men er ikke avvent før etter seks måneders tid. Ungene er utvokst etter ca. 8½ måned. I fangenskap er fiskerkatter blitt opptil 15 år.
Arten står oppført på IUCNs rødliste, og bestandsutviklingen har vært negativ gjennom flere år, som følge av tap av habitat.[4] På grunn av avhengigheten til biotoper i og nær vann er bestanden svært utsatt når disse områdene berøres av drenering, jordbruk, bebyggelse og forurensning – noen steder også overfiske. IUCN Cats Red List Workshop 2007 antok at bestanden over de siste tre generasjonene (cirka 18 år) var redusert med minst 50 prosent.[4] Likeledes anslår de en tilsvarende reduksjon i bestanden over de neste tre generasjonene, dersom det ikke blir iverksatt effektive mottiltak.[4] En telling i Andhra Pradesh indikerte enda større bestandsnedgang, 76 % i løpet av ti år[15].
Fiskerkatter er blant de mange kattedyr som kan bli svært tamme hvis de tas mens de er små. De kan også pare seg i fangenskap, en egenskap som kan bli avgjørende for å redde en truet art. Men en risikerer at en hannlig fiskerkatt i stedet dreper den mindre hunnen[16]. Noe vanlig kjæledyr er den ikke, men iallfall i USA forekommer salg av fiskerkatter.[17][18].
I fangenskap kan fiskerkatter, kanskje særlig hannene, være svært aggressive også overfor andre kattedyr. Da en nyinnfanget fiskerkatt ble plassert i et bur sammen med en ung hunnleopard, og skilt fra den større slektningen med en trelem, så brøt den i stykker trelemmen og drepte leoparden. Noen forsøk på paring med tamkatter har ført til lignende problemer. Fredelig sameksistens mellom fiskerkatt og tamkatt er likevel mulig[19], og de siste tiårene har en – visstnok særlig i Nord-Amerika – klart å få frem hybrider med tamkattens temperament og fiskerkattens fysikk. Hybridene (F1-generasjonen) har også hatt fiskerkattens tendens til å oppsøke vann. Bagralkatten (kalt så etter navnet bagral på fiskerkatten) er en slik hybrid. Det har vist seg vanskeligere å få frem fruktbare hybrider enn ved å pare tamkatt med f.eks. leopardkatt (jf. bengalkatt) og jungelkatt. Dette kan skyldes at tamkatten er mer i slekt med disse kattedyrene enn med fiskerkatten.[20][21].
Fiskerkatt (Prionailurus viverrinus) er et lite kattedyr som lever i Sør- og Sørøst-Asia. Arten har 19 kromosompar.