Sibirhumle (Bombus semenoviellus) er en østlig humleart som har ekspandert vestover.[1]
Sibirhumla er sort med to gule striper på brystet og en forrest på bakkroppen og den har hvit bakroppsspiss. Arbeiderne har gul pels foran i ansiktet, noe dronningene ikke har. Hannene har mer gult på seg. Både hunner og hanner kan variere mye i utseende.[2] Sibirhumle kan til forveksling likne på lynghumle som har samme fargetegninger på kroppen og samme runde ansiktsform. Sibirhumla kjennetegnes imidlertid på den gule barten og lyse hår på leggene. Den er dessuten mer korthåret enn andre humler. Lynghumla har svarte hår på beina og mer rufsete behåring.[1]
Sibirhumle er svært lik lynghumla som har samme fargetegninger på kroppen og samme runde ansiktsform og skilles best på forskjeller i hannenes genitalier.[3] Den kan skilles fra lynghumle på at båndet på T1 er skittenhvit, mens det er gult hos lynghumle. Dessuten har arbeidere av sibirhumle en lys hårdusk i ansiktet, noe som mangler hos lynghumle. Men ellers er det ingen som har slike fargetegninger.[2]
Det er en stor humle. Målene kan variere, og særlig lengden er unøyaktig da bakkroppen kan trekkes sammen eller strekkes ut.
Ingen kjente bolfunn i Norge.
Sibirhumla har sin opprinnelige forekomst i et bredt belte gjennom sørlige delene av Sibir. Etter 1990 har arten ekspandert raskt vestover, kanskje som følge av å ha passert en geografisk barriere som Uralfjellene. Så langt er den påvist i Finland, Baltikum og Nord-Tyskland. Se kart Hittil finnes det ingen publiserte funn verken i Sverige eller i Danmark. Og i Sverige har forskerne spekulert i om de første innvandrerne ville komme østfra via Finland eller lenger sør, via Tyskland, Polen og Baltikum. Hvordan humla endte opp i Norge er foreløpig uvisst.[1]
Sibirhumle (Bombus semenoviellus) er en østlig humleart som har ekspandert vestover.
