Diphasiastrum és un gènere de la família de les licopodiàcies. Està molt relacionat amb el gènere Lycopodium fins al punt que molts botànics no consideren aquesta segregació. El seu nom prové del grec Diphasium- que vol dir "dues classes" en clara referència als 2 tipus de microfil·les, més la terminació llatina –astrum, sufix que indica "semblant a".
Aquest gènere té una distribució subcosmopolita dins l'hemisferi nord i, al sud, apareix en muntanyes a Amèrica del Sud (arribant fins a la província de Jujuy a l'Argentina), Nova Guinea en l'oceà Pacífic, però sempre limitat a climes amb humitat alta durant tot de l'any o bé climes frescos, protegit per coberta de neu persistent a l'hivern.
Hi ha 16 espècies en total i nombrosos híbrids naturals dins aquest gènere. Molts dels híbrids són fèrtils, permetent la seva pervivència fins a esdevenir més freqüents, de vegades, que altres espècies naturals. Als Països Catalans hi ha una única espècie: Diphasiastrum alpinum
Diphasiastrum és un gènere de la família de les licopodiàcies. Està molt relacionat amb el gènere Lycopodium fins al punt que molts botànics no consideren aquesta segregació. El seu nom prové del grec Diphasium- que vol dir "dues classes" en clara referència als 2 tipus de microfil·les, més la terminació llatina –astrum, sufix que indica "semblant a".
Aquest gènere té una distribució subcosmopolita dins l'hemisferi nord i, al sud, apareix en muntanyes a Amèrica del Sud (arribant fins a la província de Jujuy a l'Argentina), Nova Guinea en l'oceà Pacífic, però sempre limitat a climes amb humitat alta durant tot de l'any o bé climes frescos, protegit per coberta de neu persistent a l'hivern.
Hi ha 16 espècies en total i nombrosos híbrids naturals dins aquest gènere. Molts dels híbrids són fèrtils, permetent la seva pervivència fins a esdevenir més freqüents, de vegades, que altres espècies naturals. Als Països Catalans hi ha una única espècie: Diphasiastrum alpinum
Plavuník (Diphasiastrum) je rod plavuní, rostlinné čeledi plavuňovitých (Lycopodiaceae). Je úzce příbuzný s rodem plavuň. Některé druhy se z vnějšku podobají velmi malým nahosemenným rostlinám a například v angličtině tak tyto a podobné druhy mají lidová jména jako „ground-pine“.
Plavuník má pseudomonopodiální větvení, sporofyl a trofofyl je tvarově rozlišený, výtrusnicový klas je vždy odlišen. Jeho listy jsou uspořádány do 4 řad a jsou šupinovité. Lodyhy jsou plazivé a sterilní větve zploštělé.
Tento rod je rozšířen kosmopolitně, tedy ve všech podnebných pásech, ačkoli se nejvíce vyskytuje na severní polokouli. Na jihu se nachází v horách Jižní Ameriky, kde dosahuje nejjižnějšího bodu, v provincii Jujuy v severozápadní Argentině, na Nové Guineji a na ostrovech Marquesas v Tichém oceánu, ale je vázán na vlhké podnebí po většinu roku (v chladném podnebí je chráněn přes zimu vrstvou sněhu).
Rod Diphasiastrum obsahuje 16 druhů a četné křížence tohoto rodu. Mnohé z těchto hybridů jsou schopné dobré reprodukce, která jim zajišťuje častý výskyt. Základní počet chromozomů pro tento rod je 23, což je výrazně odlišuje od ostatních plavuňovitých.
Oba mají nově nalezená stanoviště poblíž Karlových Varů, na severním úbočí Smrčiny u Přebuze. Zajímavé je, že výskyt obou druhů je vázán na tzv. „plošné buldozerové přípravy půdy“. 1 Tyto přípravy byly prováděny v době kalamit za účelem obnovy smrkových lesů.
V tomto článku byl použit překlad textu z článku Diphasiastrum na anglické Wikipedii.
Plavuník (Diphasiastrum) je rod plavuní, rostlinné čeledi plavuňovitých (Lycopodiaceae). Je úzce příbuzný s rodem plavuň. Některé druhy se z vnějšku podobají velmi malým nahosemenným rostlinám a například v angličtině tak tyto a podobné druhy mají lidová jména jako „ground-pine“.
Diphasiastrum er en af flere slægter i Ulvefod-familien (Lycopodiaceae). Ulvefod hører til blandt de mest primitive af alle Karplanter og formerer sig ved sporer. De er jordboende eller epifyttiske. Slægten har i alt 16 arter, hovedsageligt på den nordlige halvkugle. I Amerika dog så langt sydpå som det nordlige Argentina.
Den sporebærende plante er spinkel og uregelmæssigt forgrenet, og den består af en krybende jordstængel med trævlerødder og en overjordisk del med talrige, tæt tilliggende, bittesmå skælagtige blade der nærmest kan ligne visse typer mos (men ulvefod er ikke beslægtet med mos). Sporer dannes på blade samlet i kølleformede strobili, og der, hvor de spirer, dannes der enten en tvekønnet, masse med fotosyntese eller nogle underjordiske, forgrenede organer, som opsøger symbiose med en svamp. På disse over- eller underjordiske organer dannes der ægceller og fritsvømmende sædceller. Efter befrugtning dannes den sporebærende generation.
Adskiller sig fra andre ulvefod ved at have mere tæt tilliggende skælagtige blade og dermed mindre busket udseende.
Arter i Danmark
Die Flachbärlappe (Diphasiastrum, früher Diphasium) sind eine Gattung von Bärlappgewächsen, die auch oft in die Gattung der Bärlappe (Lycopodium) eingegliedert werden.
Genau wie die Bärlappe zeigen die Flachbärlappe eine Differenzierung des Sprosses in eine meist oberirdisch kriechende Hauptachse und mehr oder weniger aufsteigende, kürzere, bei vielen Arten stark verzweigte Seitenäste. Die Verzweigung der Sprosse ist dabei wie in der Gattung Lycopodium.
Im Gegensatz zu den Vertretern der Gattung Lycopodium hat diese Gruppe nur schuppenförmig reduzierte, bis vielleicht 2 mm lange Laubblätter, die zwar im Prinzip noch spiralig um den Stängel angeordnet sind, dabei aber meist zwei oder vier Orthostichen bilden, wodurch die Sprosse im Querschnitt quadratisch bis abgeflacht sind. Daher kommt auch der Name der Gattung.
Wie bei den Lycopodium-Arten befinden sich die Sporophylle in deutlich abgesetzten ähren- oder keulenförmigen, endständigen Abschnitten. Sie sind deutlich verschieden von den Laubblättern, wenn auch nicht deutlich kleiner.
Die meisten der Arten kommen aus den gemäßigten und subarktischen Gebieten und wachsen oft in offenen Wäldern, insbesondere Nadelwäldern, felsigen Abhängen oder in Heiden.
Die Gattung wird oft auch als Sektion Complanata in die Gattung Lycopodium eingegliedert, wurde mehrmals aber auch schon wieder ausgegliedert. Eine endgültige Klärung der Frage, ob es sich um eine oder mehrere Gattungen handelt, steht noch aus.
Die Vertreter dieser Gattung bilden häufig Hybride, so dass viele der Arten durch Zwischenformen miteinander verbunden sind, und auch die Frage der Arteinteilung recht schwierig ist. Sogar in Mitteleuropa wurde 1996 noch eine neue Art beschrieben (Diphasiastrum oellgaardii).
Insgesamt besteht die Gattung aus 15 bis 20 Arten, von denen in Mitteleuropa folgende vorkommen:
Weitere Arten:
Die Flachbärlappe (Diphasiastrum, früher Diphasium) sind eine Gattung von Bärlappgewächsen, die auch oft in die Gattung der Bärlappe (Lycopodium) eingegliedert werden.
Diphasiastrum is a genus of clubmosses in the plant family Lycopodiaceae. In the Pteridophyte Phylogeny Group classification of 2016 (PPG I), it is placed in the subfamily Lycopodioideae.[1] It is closely related to the genus Lycopodium, and some botanists treat it within a broad view of that genus as a section, Lycopodium sect. Complanata. Some species superficially resemble diminutive gymnosperms and have been given common names such as ground-pine or ground-cedar.
There are 16 species, and numerous natural hybrids in the genus; many of the hybrids are fertile, allowing their occurrence to become frequent, sometimes more so than the parent species. The basal chromosome count for this genus is n=23, which is distinctively different from other lycopods.
Several species have been used economically for their spores, which are harvested as Lycopodium powder.
As of January 2023, the Checklist of Ferns and Lycophytes of the World recognized the following species:[2]
Some species are treated as hybrids, although not by all sources:[2]
The genus has a subcosmopolitan distribution, in much of the Northern Hemisphere, south in mountains to South America (reaching furthest south in Jujuy Province, northwest Argentina), New Guinea and the Marquesas Islands in the Pacific Ocean, but confined to climates with high humidity for most or all of the year (or, in cool climates, protected by snow cover in winter).
Diphasiastrum is a genus of clubmosses in the plant family Lycopodiaceae. In the Pteridophyte Phylogeny Group classification of 2016 (PPG I), it is placed in the subfamily Lycopodioideae. It is closely related to the genus Lycopodium, and some botanists treat it within a broad view of that genus as a section, Lycopodium sect. Complanata. Some species superficially resemble diminutive gymnosperms and have been given common names such as ground-pine or ground-cedar.
There are 16 species, and numerous natural hybrids in the genus; many of the hybrids are fertile, allowing their occurrence to become frequent, sometimes more so than the parent species. The basal chromosome count for this genus is n=23, which is distinctively different from other lycopods.
Several species have been used economically for their spores, which are harvested as Lycopodium powder.
La difaziastroj (Diphasiastrum, iam Diphasium) estas genro el Likopodiacoj (Lycopodiaceae) kiuj ankaŭ ofte estas konsiderataj specioj de Likopodio (Lycopodium).
Kiel ĉe la likopodioj, la difaziastroj montras diferencigitan tigon de ofte supertera rampanta ĉefa akso kaj tre branĉigitaj flankaj ŝosoj. La disbraĉigita ŝoso samas al la genro Lycopodium.
Male al la specioj de la genro Lycopodium tiu grupo nur havas skvamforme reduktitajn, ĝis eventuale 2 mm longajn foliojn, kiuj principe ankaŭ staras spirale, sed ofte havas du aŭ kvar ortostiĥojn kaj tial la ŝosoj en la kversekco estas kvadratformaj. Por tio ankaŭ la nomo de la genro.
Kiel ĉe la Lycopodium-specioj la sporofiloj havas formon de spiko aŭ klabo. Ili estas malsamaj al la folio, t.e. rimarkinde pli malgrandaj.
La plej multaj specioj kreskas en la moderaj kaj subarktaj regionoj. Tie ili kreskas en maldensaj arbaroj, precipe pingloarbaroj, ĉe rokaj deklivoj kaj en erikejoj.
La genro ofte estas enordigita en la sekcio Complanata de la genro Lycopodium. Fina decido ankoraŭ ne okazis. La reprezentantoj de tiu genro ofte hibridiĝas, tiel, ke ekzistas multaj hibridaj formoj. Ankaŭ divido en specioj estas malfacila. En Mezeŭropo estas priskribitaj 1996 naŭ specioj kaj nova specio (Diphasiastrum oellgaardii).
Entute la genro konsistas el 15 ĝis 20 specioj, el kiuj hejmiĝas en Mezeŭropo jenaj specioj:
Pliaj specioj:
La difaziastroj (Diphasiastrum, iam Diphasium) estas genro el Likopodiacoj (Lycopodiaceae) kiuj ankaŭ ofte estas konsiderataj specioj de Likopodio (Lycopodium).
Diphasiastrum es un género de la familia de las Lycopodiaceae. Está muy relacionado con el género Lycopodium hasta el punto que muchos botánicos no consideran esta segregación.
Su nombre proviene del griego diphasium- que quiere decir "dos clases" en clara referencia a los 2 tipos de microfilarias, más la terminación latina -astrum, sufijo que indica "similar a".
Este género tiene una distribución subcosmopolita en el Hemisferio Norte y, en el sur, aparece en montañas en América del Sur (llegando hasta la provincia de Jujuy en Argentina), Nueva Guinea en el Océano Pacífico, pero siempre limitado a climas con humedad alta durante todo el año o bien climas frescos, protegido por cubierta de nieve persistente en invierno.
Hay 16 especies en total y numerosos híbridos naturales dentro de este género. Muchos de los híbridos son fértiles, permitiendo su pervivencia hasta convertirse en más frecuentes, a veces, que otras especies naturales.
Diphasiastrum es un género de la familia de las Lycopodiaceae. Está muy relacionado con el género Lycopodium hasta el punto que muchos botánicos no consideran esta segregación.
Vareskold (Diphasiastrum) on taimeperekond kollaliste sugukonnast.
Eestis on levinud kaks liiki:
Keltalieot (Diphasiastrum) on kasvisuku, joka kuuluu sanikkaisiin ja liekokasvien heimoon. Siihen kuuluu parikymmentä lajia.[1]
Pohjoismaissa ja myös Suomessa kasvavat seuraavat keltaliekotaksonit:[2]
Muita lajeja:
Keltalieot (Diphasiastrum) on kasvisuku, joka kuuluu sanikkaisiin ja liekokasvien heimoon. Siihen kuuluu parikymmentä lajia.
Diphasiastrum est un genre de plantes de la famille des Lycopodiaceae. Selon Plants of the World online (POWO) (15 mai 2021)[2], Diphasiastrum est synonyme de Lycopodium.
Diphasiastrum est un genre de plantes de la famille des Lycopodiaceae. Selon Plants of the World online (POWO) (15 mai 2021), Diphasiastrum est synonyme de Lycopodium.
Padraika (lot. Diphasiastrum) – pataisainių (Lycopodiopsida) klasės pataisinių šeimos augalų gentis. Priklauso sporinių induočių grupei.
Lietuvoje paplitusios dvi rūšys:
Padraika (lot. Diphasiastrum) – pataisainių (Lycopodiopsida) klasės pataisinių šeimos augalų gentis. Priklauso sporinių induočių grupei.
Lietuvoje paplitusios dvi rūšys:
Rūšis. Dvišakė padraika (Diphasiastrum complanatum). Smulkiųjų rūšių grupė. Rūšis. Trivarpė padraika (Diphasiastrum tristachyum) Rūšis. Tarpinė padraika (Diphasiastrum × zeilleri)
Plakanstaipekņi jeb briežradziņi[1] (latīņu: Diphasiastrum) ir staipekņu dzimtas (Lycopodiaceae) viena no ģintīm, kurā ir 16 sugas un vairāki dabiski veidojušies hibrīdi. Latvijā aug 2 plakanstaipekņu sugas: parastais plakanstaipeknis (Diphasiastrum complanatum) un trejvārpu plakanstaipeknis (Diphasiastrum tristachyum).[2] Abas sugas Latvijā ir aizsargājami augi un ierakstīti Latvijas Sarkanajā grāmatā.[3]
Plakanstaipekņu ģints sporaugu izplatība ir ļoti plaša, bet visvairāk sugu aug ziemeļu puslodē Ziemeļamerikā un Eirāzijā, tomēr tie ir sastopami līdz Argentīnas ziemeļrietumiem Dienvidamerikā, kā arī Jangvinejā un Marķīzu salās Klusajā okeānā. Plakanstaipekņiem patīk mitrs klimats, un lai aukstās ziemās tie būtu segti ar sniegu.[4] Vairāku plakanstaipekņu sugu sporas tiek lietotas medicīnā.
Hibrīdu izlase:
Plakanstaipekņi jeb briežradziņi (latīņu: Diphasiastrum) ir staipekņu dzimtas (Lycopodiaceae) viena no ģintīm, kurā ir 16 sugas un vairāki dabiski veidojušies hibrīdi. Latvijā aug 2 plakanstaipekņu sugas: parastais plakanstaipeknis (Diphasiastrum complanatum) un trejvārpu plakanstaipeknis (Diphasiastrum tristachyum). Abas sugas Latvijā ir aizsargājami augi un ierakstīti Latvijas Sarkanajā grāmatā.
Plakanstaipekņu ģints sporaugu izplatība ir ļoti plaša, bet visvairāk sugu aug ziemeļu puslodē Ziemeļamerikā un Eirāzijā, tomēr tie ir sastopami līdz Argentīnas ziemeļrietumiem Dienvidamerikā, kā arī Jangvinejā un Marķīzu salās Klusajā okeānā. Plakanstaipekņiem patīk mitrs klimats, un lai aukstās ziemās tie būtu segti ar sniegu. Vairāku plakanstaipekņu sugu sporas tiek lietotas medicīnā.
Jamneslekten eller (latin: Diphasiastrum) er en slekt innenfor kråkefotfamilien. Den har 16 arter pluss hybrider, som foretrekker våte områder, først og fremst i Amerika og hele den nordlige halvkule, samt fjellområder i Stillehavet og Ny-Guinea.
Plantene er opprette og brune og grønne, med lysebrune eller grønne stilker og ledd-aktige, dels skjellaktige blader og utseende. Bldene sitter tettere på planten og ser mer ut som «skjell» enn på kråkefot- og lusegressartene.
Karsporeplanter formerer seg gjennom generasjonsveksling, og ved sporer i stedet for frø. Den ukjønnede generasjonen er den dominerende. Når sporen vokser dannes det et protallium, som er en liten kjønnet mellomgenerasjon som ikke lever lenge. Fra denne vokser det opp en langt større, kjønnsløs (ukjønnet) men langtlevende generasjon av planter, som produserer nye sporer.
Sporene sitter øverst i skuddet eller i egne aks. Plantene har bare én sporetype som er ukjønnet (homospori).
Tidligere ble den henført av mange botanikere til kråkefotslekten (Lycopodium), men regnes nå nesten universelt som en egen slekt.
Slekten består av følgende arter og utvalg av hybridformer, hvor hovednavnet i kursiv betyr at arten ikke finnes i Norge:
Jamneslekten eller (latin: Diphasiastrum) er en slekt innenfor kråkefotfamilien. Den har 16 arter pluss hybrider, som foretrekker våte områder, først og fremst i Amerika og hele den nordlige halvkule, samt fjellområder i Stillehavet og Ny-Guinea.
Plantene er opprette og brune og grønne, med lysebrune eller grønne stilker og ledd-aktige, dels skjellaktige blader og utseende. Bldene sitter tettere på planten og ser mer ut som «skjell» enn på kråkefot- og lusegressartene.
Karsporeplanter formerer seg gjennom generasjonsveksling, og ved sporer i stedet for frø. Den ukjønnede generasjonen er den dominerende. Når sporen vokser dannes det et protallium, som er en liten kjønnet mellomgenerasjon som ikke lever lenge. Fra denne vokser det opp en langt større, kjønnsløs (ukjønnet) men langtlevende generasjon av planter, som produserer nye sporer.
Sporene sitter øverst i skuddet eller i egne aks. Plantene har bare én sporetype som er ukjønnet (homospori).
Tidligere ble den henført av mange botanikere til kråkefotslekten (Lycopodium), men regnes nå nesten universelt som en egen slekt.
Widlicz, zeglej (Diphasiastrum Holub) – rodzaj roślin należących do rodziny widłakowatych.
Gatunkiem typowym jest Diphasiastrum complanatum (L.) Holub[1].
W niektórych systemach klasyfikacyjnych rodzaj ten nie jest wyróżniany. Według Crescent Bloom Diphasiastrum to synonim widłaka (Lycopodium L.)
Gromada widłaki (Lycopodiophyta D.H. Scott), podgromada Lycopodiophytina Tippo ex Reveal, klasa widłaki jednakozarodnikowe (Lycopodiopsida Bartl.), podklasa Lycopodiidae Bek., rząd widłakowce (Lycopodiales Dumort.), podrząd Lycopodiineae Rabenh., rodzina widłakowate (Lycopodiaceae P. Beauv. ex Mirb. in Lam. & Mirb.), rodzaj Diphasiastrum Holub. (syn. Lycopodium L.)[2].
Rodzaj, wraz z całą rodziną widłakowatych objęty jest w Polsce ochroną gatunkową.
Widlicz, zeglej (Diphasiastrum Holub) – rodzaj roślin należących do rodziny widłakowatych.
Gatunkiem typowym jest Diphasiastrum complanatum (L.) Holub.
Diphasiastrum é um género da família das Lycopodiaceae. Está relacionado de muito perto com o género Lycopodium pelo que muitos botânicos consideram as espécies que o integram como parte daquele género.
O nome provwm do grego diphasium- que quer dizer "duas classes", uma referência aos 2 tipos de microfilos, a que foi adicionada a terminação latina -astrum, sufixo que indica "similar a".
Este género tem uma distribuição subcosmopolitano Hemisfério Norte. No Hemisfério Sul, aparece nas montanhas da América do Sul (chegando até à Província de Jujuy, na Argentina), Nova Guiné no Oceano Pacífico, mas sempre limitado a climas com humidade alta durante todo o ano e a climas frescos, protegido por cobertura de neve persistente no inverno.
Conhecem-se 16 espécies pertencentes a este género e numerosos híbridos naturais. Muitos dos híbridos são férteis, permitindo a sua supervivência até se converterem em mais frequentes, por vezes, que outras espécies naturais.
Diphasiastrum é um género da família das Lycopodiaceae. Está relacionado de muito perto com o género Lycopodium pelo que muitos botânicos consideram as espécies que o integram como parte daquele género.
Дифазіаструм або зелениця (Diphasiastrum) — рід плауноподібних рослин родини Плаунові (Lycopodiaceae).
Це рослини з вилчасто розгалуженими пагонами та лускоподібними листками. Стробіли верхівкові, тупі, в кількості від одного до чотирьох. Спорофіли чітко відрізняються від стеблового листя. Спори ниркоподібні з сітчастою поверхнею.
У роді близько 20 видів, що поширені по всій земній кулі:
Утворює міжвидові гібриди:
В Україні росте 5 видів.
Дифазіаструм або зелениця (Diphasiastrum) — рід плауноподібних рослин родини Плаунові (Lycopodiaceae).
Diphasiastrum Holub (1975)
Типовой вид ВидыДифазиаструм, или Двурядник[2] (лат. Diphasiastrum) — род многолетних растений семейства Плауновые (Lycopodiaceae), распространённых по всему земному шару[3].
Многолетние растения с ползучими побегами, от которых отходят прямостоячие ветви. Ветвление дихотомическое. Стерильные ветви обычно дорзовентрально уплощены[3].
Листья зелёные, чешуевидные, от почти нитчатых, линейных до ланцетных, тесно прижатые к стеблю или отклонённые. Располагаются в 4 рядах, отличающихся по величине, форме и плотности расположения листьев — спинные, брюшные, боковые[3].
Спорангии в верхушечных стробилах. Стробилы одиночные или многочисленные на редко облиственных ножках. Спорофиллы четко отличаются от стеблевых листьев. Споры почковидные с сетчатой поверхностью[3].
По данным The Plant List на 2013 год, в род входит 21 вид[4]:
Дифазиаструм, или Двурядник (лат. Diphasiastrum) — род многолетних растений семейства Плауновые (Lycopodiaceae), распространённых по всему земному шару.