Asalslekta (Sorbus) er ei slekt i rosefamilien. Ho inneheld små tre og buskar som har blad med grovtakka kant. Blomane er femtalige og kvite eller rosa med mange støvberarar. Vekstane har bær som ofte er raude, men nokre artar kan òg ha kvite, gule eller grøne bær.
Planteslekta omfattar om lag 100–200 artar. Enkelte forskarar plasserer desse i underslektene Sorbus, Aria, Micromeles, Cormus, Torminaria og Chamaemespilus. Fleire av artane er apomiktar (set frø som er klonar av morplanten) og dannar lett hybridar. Det finst derfor ei rekkje typar tre som er endemiske innanfor eit mindre område.
Dette er ei svært utbreidd slekt i Europa. I Noreg finst artane rogn (Sorbus aucuparia) og rognasal (Sorbus hybrida), i tillegg til fleire lokale endemiske artart. I alt veks 16 asal-artar i Norden, 12 av dei i Noreg.
Tre i asalslekta kan ha lappete, finnete eller sagtakka blad som alltid er skruestilte. Greinene har ikkje tornar. Dei femtalige blomane har flate kronblad som er lengre enn begeret. Talet på støvberarar er høgt, normalt 15–25. Frukta er små, bær-liknende eple som er inntil 3 cm store, og har 2–3 fråskilde kammer eller rom.
Lista under inneheld eit utval artar i asalslekta, med norske namn der desse finst, og elles nokre synonyme engelske namn. Utbredeiing for artane som finst i Noreg er også vist, og artar som veks i Noreg er sett i feite typar.
Asalslekta (Sorbus) er ei slekt i rosefamilien. Ho inneheld små tre og buskar som har blad med grovtakka kant. Blomane er femtalige og kvite eller rosa med mange støvberarar. Vekstane har bær som ofte er raude, men nokre artar kan òg ha kvite, gule eller grøne bær.
Planteslekta omfattar om lag 100–200 artar. Enkelte forskarar plasserer desse i underslektene Sorbus, Aria, Micromeles, Cormus, Torminaria og Chamaemespilus. Fleire av artane er apomiktar (set frø som er klonar av morplanten) og dannar lett hybridar. Det finst derfor ei rekkje typar tre som er endemiske innanfor eit mindre område.
Dette er ei svært utbreidd slekt i Europa. I Noreg finst artane rogn (Sorbus aucuparia) og rognasal (Sorbus hybrida), i tillegg til fleire lokale endemiske artart. I alt veks 16 asal-artar i Norden, 12 av dei i Noreg.
Tre i asalslekta kan ha lappete, finnete eller sagtakka blad som alltid er skruestilte. Greinene har ikkje tornar. Dei femtalige blomane har flate kronblad som er lengre enn begeret. Talet på støvberarar er høgt, normalt 15–25. Frukta er små, bær-liknende eple som er inntil 3 cm store, og har 2–3 fråskilde kammer eller rom.
Asalslekten (Sorbus) er en planteslekt i rosefamilien. Arter med hele blad kalles asal (med trykk på første stavelse, jamfør atal og apal), og arter med ulikefinnete blad kalles rogn.
De er løvfellende trær og busker. Vinterknoppene er som regel store, og torner mangler alltid. Bladene kan være enkle, flikete eller finnete med mange overganger mellom de ulike typene; de sitter spredt, og bladkanten er tannet. Blomstene er tvekjønnede og sitter i en halvskjerm. Det er fem begerblad og fem kronblad. Hos alle arter unntatt vierasal er kronbladene hvite. Det er 15–25 pollenbærere med ulik lengde som sitter i 2–3 kranser.[1]
Frukten er en kjernefrukt der den egentlige frukten er kjernehuset som har 2–5 kammer med to frø i hvert kammer. Det saftige fruktkjøttet omgir kjernehuset og er dannet ved at blomsterbunnen svulmer opp. Rester av begerbladene sitter igjen i toppen av den modne frukten unntatt hos underslektene Micromeles og Torminaria der de faller av og etterlater en grop. Fruktene er som regel røde bortsett fra hos serie Albocarmesinae som har røde, rosa eller hvite frukter med hvitt fruktkjøtt.[2]
Slekten har 100–150 arter og har en vid utbredelse i de tempererte delene av Eurasia, Nord-Afrika og Nord-Amerika. Den deles i seks underslekter. Aria, Chamaemespilus, Cormus og Torminaria er utbredt i Europa og tilstøtende områder i Nord-Afrika og Vest-Asia. Underslekten Micromeles finnes i Sør-, Sørøst- og Øst-Asia. Rognartene (underslekt Sorbus) er utbredt i store deler av Eurasia og i Nord-Amerika.[3]
Asalslekten tilhører den artsrike og økonomisk viktige gruppen som tidligere ble kalt kjernefruktfamilien sammen med blant annet hagtorn (Crataegus), eple (Malus) og pære (Pyrus). Denne gruppen ble enten regnet som en egen familie eller betraktet som underfamilien Maloideae i rosefamilien. Nå regnes den som understammen Malinae (eller Pyrinae) i en utvidet underfamilie Amygdaloideae under rosefamilien.[3][4]
Fylogenetiske studier basert på genetikk viser at asalslekten ikke er en naturlig gruppe. Underslektene med finnete blad (Cormus og Sorbus) utgjør en gruppe, mens Torminaria, Aria og Chamaemespilus danner en annen gruppe. Micromeles har fellestrekk med begge gruppene og er antakelig oppstått ved tidlig hybridisering mellom forfedrene til de to andre gruppene.[3]
Innenfor asalslekten finnes det to typer formering. Én gruppe består av noen få, vidt utbredte arter som er diploide (kromosomtall 2n = 34). De formerer seg seksuelt, det vil si at de setter frø etter pollinering og befruktning. Den andre gruppen er apomiktiske; de danner frø uten befruktning slik at avkommet blir en klon av morplanten. De apomiktiske artene er som som regel triploide (kromosomtall 2n = 51) eller tetraploide (kromosomtall 2n = 68). En sjelden gang kan pollen fra en apomiktisk art befrukte en dipolid art, noe som fører til at en ny apomiktisk art oppstår.[5]
I Europa finnes det fem diploide arter, rogn (Sorbus aucuparia), sølvasal (S. aria), tarmvriasal (S. torminalis), edelrogn (S. domestica) og vierasal (S. chamaemespilus). Det er et stort antall apomiktiske arter med begrenset utbredelse, spesielt på De britiske øyer, i Norden og i fjellene i Mellom- og Øst-Europa. Disse artene et resultat av hybridisering der både diploide og apomiktiske arter inngår i ulike kombinasjoner.[5]
I Norden finnes det mange hybrider mellom rogn og bergasal (Sorbus rupicola). Alle norske arter unntatt rogn og sølvasal er apomiktiske. Ifølge Grundt og Salvesen (2011) er det 13 Sorbus-arter i Norge, og sju av disse er endemiske for Norge. Gyldendals store nordiske flora (2007) anerkjenner litt færre arter. Mange av de endemiske artene har en svært begrenset utbredelse, og Norge har et viktig ansvar med å bevare disse artene.[6][7]
Systematikk og norske navn i denne oversikten følger Salvesen (2009). Arter som forekommer i Norge er satt i fete typer, og bare et utvalg av de utenlandske artene er tatt med. Endemiske arter i Norge er anmerket.[8]
Asalslekten (Sorbus) er en planteslekt i rosefamilien. Arter med hele blad kalles asal (med trykk på første stavelse, jamfør atal og apal), og arter med ulikefinnete blad kalles rogn.
.jpg)
