Gaffelbukk (Antilocapra americana), også kalt prærieantilope eller gaffelantilope er eneste nålevende art i familien gaffelbukkfamilien (Antilocapridae) og slekten gaffelbukker (Antilocapra). Arten er endemisk for det vestre Nord-Amerika, fra Canada i nord til Mexico i sør. På tross av at de ofte kalles antiloper på engelsk er de ikke nære slekntinger av antilopene, men er søstergruppa til sjiraffdyrene, som nå utelukkende finnes i Afrika.
Gaffelbukken har tagget behorning som består av en permanent hornkjerne som er dekket av tynn hud. Kroppen er dekket med ullaktig underpels og stive og sprø dekkhår. Fargen er rødbrun over ryggen, nakken og brystet med nærmest hvit underside. På nakken har den er kort, sort man og to distinkte hvite stripemarkeringer. Halen og halepartiet er hvitt.
Hannen, som kalles bukk, har sort maske og sorte flekker på siden av nakken. Begge kjønn bærer horn, men hunnens tagger blir sjelden lenger enn ørene (ca. 12 cm). Hannens horn blir omkring 25 cm. Hannene blir også ca. 10 prosent større enn hunnene i snitt. Vekten hos voksne dyr ligger på ca. 36-70 kg, avhengig av kjønn. Skulderhøyden varierer normalt mellom 81 og 104 cm, mens kroppslengden gjerne blir ca. 100-150 cm. I tillegg kommer halen med ca. 7,5-18 cm.
Gaffelbukken er utbredt i høyder fra 0-3 353 moh i det vestre Nord-Amerika, fra det sørlige Alberta og Saskatchewan i Canada i nord til Baja California, det vestre Sonora og Hidalgo i Mexico i sør.
Prærieantiloper, som er polygame, er svært hurtige dyr som kan nå en toppfart på opp mot 86 km/t[2], noe som gjør den til det hurtigste av alle pattedyr i den nye verden. Hannene danner territorier som de forsvarer ovenfor andre hanner. Hunner og kalver danner mindre flokker som ferdes fritt på tvers av hannenes territorium. Om vinteren kan prærieantilopene danne store, løse flokker på opp mot 1 000 dyr, men disse løser seg opp igjen på vårparten.
Dyra er døgnaktive, men det er kjent at aktivitetsnivået er høyest like etter solnedgang og like før soloppgang.
I nord opptrer paringstiden, som varer i ca. tre uker, i perioden fra midt i september til tidlig i oktober. Sør i utbredelsesområdet begynner paringstiden tidligere, gjerne fra slutten av juli. Hunnen går drektig i ca. 252 dager og føder normalt 1-2 kalver, som normalt veier ca. 2-4 kg. Kalvene har grå pels til de blir omkring tre måneder gamle. De begynner å spise planteføde fra de er ca. tre uker gamle, selv om kalvene dier moren mye lenger.
Det er beskrevet flere underarter av prærieantilope[3], men taksonomien er ifølge U.S. Fish and Wildlife Service med flere uklar.[4]
Noen regner også A.a. anteflexa som en egen underart, men dette er svært omdiskutert. Den og A.a. oregona skiller seg fra hverandre kun gjennom at sistnevnte bare har sort farge på nesen. De fleste regner derfor disse to som varianter av samme underart. Det er imidlertid et uavklart spøsmål om A.a. oregona kan regnes som en egen underart selv eller må regnes som en variant av A.a. americana. Thomas E. Lee med flere fant at den ikke var distinkt nok.[5]
Midt på 1800-tallet fantes det trolig flere millioner prærieantiloper i Nord-Amerika, men på 1920-tallet estimerte amerikanske myndigheter at den knapt var omkring 20 000 tilbake i USA. I 1985 ble totalbestanden anslått til omkring 800 000 dyr, hvorav et overveldende flertall tilhørte underarten A.a. americana.
Nå er tre av underartene truet av utryddelse. Av A.a. sonoriensis (sonoraantilope) regner man at det færre enn 500 tilbake. Disse er forholdsvis jevnt fordelt mellom USA og Mexico. Av A.a. peninsularis (vizcaínoantilope) er det trolig færre enn 150 igjen, alle i Vizcaíno-ørkenen i Baja California. I tillegg kommer et lite antall som lever i fangenskap. Av A.a. mexicana (Chihuahuaantilope) skytes det omkring 500-600 bukker årlig. Totalbestanden er imidlertid usikker, men tendensen er synkende. For denne underarten frykter man også at det er en viss genflyt mellom bestandene i USA og Mexico.
Gaffelbukk (Antilocapra americana), også kalt prærieantilope eller gaffelantilope er eneste nålevende art i familien gaffelbukkfamilien (Antilocapridae) og slekten gaffelbukker (Antilocapra). Arten er endemisk for det vestre Nord-Amerika, fra Canada i nord til Mexico i sør. På tross av at de ofte kalles antiloper på engelsk er de ikke nære slekntinger av antilopene, men er søstergruppa til sjiraffdyrene, som nå utelukkende finnes i Afrika.
